Matteus 21:29
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå omvendte han seg og dro.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Det vil jeg ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men senere angret han og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke,’ men ombestemte seg og gikk.
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han og gikk.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
Han svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret han og gikk.
The son replied, 'I don’t want to.' But later, he changed his mind and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
Men han svarede og sagde: Jeg vil ikke; men derefter angrede det ham, og han gik hen.
He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
He answered and said, I will not; but afterward he repented and went.
Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.
Sønnen svarte: 'Jeg vil ikke,' men etterpå angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han og gikk.
And he answered{G611} and said,{G2036} I will{G2309} not:{G3756} but{G1161} afterward{G5305} he repented{G3338} himself, and went.{G565}
He answered{G1161}{G611}{(G5679)} and said{G2036}{(G5627)}, I will{G2309}{(G5719)} not{G3756}: but{G1161} afterward{G5305} he repented{G3338}{(G5679)}, and went{G565}{(G5627)}.
He answered and sayde I will not: but afterwarde repented and went.
He answered and sayde: I wil not, but afterwarde he repented, and wente.
But he answered, and said, I will not: yet afterward he repented himselfe, and went.
He aunswered and saide, I wyll not: but afterwarde he repented, and went.
‹He answered and said, I will not: but afterward he repented, and went.›
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
And he answering said, `I will not,' but at last, having repented, he went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he answered and said, I will not: but afterward he repented himself, and went.
And he said in answer, I will not: but later, changing his decision, he went.
He answered, 'I will not,' but afterward he changed his mind, and went.
The boy answered,‘I will not.’ But later he had a change of heart and went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Deretter gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Jeg skal gå, herre,' men han dro ikke.
31 Spurte dere om noen av dem gjorde det som faren ønsket? De svarte: 'Den første.' Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere, tollere og horer vil komme inn i Guds rike før dere.»
28 «Men hva synes dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Sønn, gå og jobb i vingården min i dag.'
28 Den eldre ble sint og ville ikke gå inn, så faren gikk ut for å overtale ham.
29 Han svarte: 'Se, alle disse år har jeg tjent deg, og aldri har jeg trollet mot dine bud, men du har aldri gitt meg en ung geit så jeg kunne feire med vennene mine.'
11 Han fortsatte: 'En viss mann hadde to sønner.'
17 Da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange av farens leide tjenere har enda brød i overflod, mens jeg her dør av sult!'
18 Jeg vil reise meg og gå til faren min og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
19 og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg til en av dine leide tjenere.'
29 Medtjeneren falt ned ved hans føtter og ba: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale alt jeg skylder deg.'
30 Men han ville ikke, og kastet ham i fengsel inntil gjelden var betalt.
31 Da de andre tjenerne så hva som var gjort, ble de svært bedrøvet og gikk til herren for å fortelle alt.
21 Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
4 Han sa til dem: 'Gå også inn i vingården, og jeg vil gi dere det som er rett.' Og de dro av sted.
5 Han gikk også ut ved den sjette og den niende time og gjorde på samme måte.
6 Omtrent ved den ellevte time gikk han ut, og han fant andre som stod ledige. Han spurte dem: 'Hvorfor står dere her og er ledige hele dagen?'
7 De svarte: 'Fordi ingen har leid oss inn.' Han sa til dem: 'Gå også inn i vingården, og dere skal få det som er rett.'
5 Men de foraktet invitasjonen og dro tilbake på sine veier, den ene til sin gård, en annen til sin handel.
29 Peter sa til ham: «Om alle blir fornærmet, skal i alle fall ikke jeg.»
3 og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
9 Deretter begynte han å fortelle folket denne liknelsen: «En mann plantet en vingård og leide den ut til landarbeidere, før han dro til et fjernt land for en lang tid.»
10 «Da tiden var inne, sendte han en tjener for å få del av vingårdens frukt; men landarbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.»
18 Hvis en mann har en sta og ulydig sønn, som ikke vil adlyde farens eller mors ord, og som heller ikke lytter til dem når de har korrigert ham,
59 Han sa til en annen: 'Følg meg.' Men den svarte: 'Herre, la meg først gå og begrave min far.'
30 Han svarte: «Nei, far Abraham, men om en fra de døde skulle gå opp til dem, vil de omvende seg.»
35 Jordbrukerne tok imot hans tjenere; den ene slo de, den andre drepte, og den tredje steinet.
36 På nytt sendte han flere tjenere, men de ble behandlet på samme måte.
37 Til slutt sendte han sin sønn og sa: «De vil vise min sønn respekt.»
38 Men da jordbrukerne så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen! La oss drepe ham og ta arven hans.»
39 De tok ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 «Når vingårdsherren kommer, hva skal han gjøre mot disse jordbrukerne?»
41 De svarte: «Han vil straffe de onde hardt og leie ut vingården til andre jordbrukere, som skal gi ham fruktene i sin tid.»
18 Alle fant unnskyldninger. Den første sa: 'Jeg har kjøpt en tomt, og jeg må gå og se på den. Unnskyld meg, jeg ber deg.'
19 En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem okseøkser, og jeg må prøve dem ut. Unnskyld meg, jeg ber deg.'
20 En annen sa: 'Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.'
13 «Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de vise ham den respekt han fortjener når de ser ham.»
4 Han ville ikke hjelpe henne med en gang, men sa til seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud eller tar hensyn til mennesker...'
2 Da han hadde avtalt med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem inn i vingården.
61 En annen sa: 'Herre, jeg vil gjerne følge deg, men la meg først ta farvel med dem som er hjemme i mitt hus.'
62 Jesus sa til ham: 'Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er verdig Guds rike.'
26 Tjeneren falt ned for herren og sa: 'Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale alt jeg skylder deg.'
7 Hvem av dere, som har en tjener som pløyer eller fører kveg, ville si til ham så fort han kommer fra marken: 'Gå og sett deg ned for å spise?'
8 Ville han ikke heller si: 'Gjør klart noe å spise for meg, snør på deg og tjen meg inntil jeg har spist og drukket; deretter kan du spise og drikke'?
33 Hør en annen lignelse: En husfar plantet en vingård, gjerdet den inn, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Deretter leide han den ut til jordbrukere og dro til et fjernt land.
16 «Han skal komme og ødelegge dem, og overlate vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
25 Store folkemengder fulgte ham, og han vendte seg til dem og sa:
34 Men han sa: "Jeg sier deg, Peter, han hane skal ikke galer i dag før du har fornægtet meg tre ganger."
15 Han gikk og sluttet seg til en borger i det landet, og han lot ham gå ut i markene for å gjete griser.
2 Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinedyrkerne, for at han skulle motta en del av vingårdens frukt.
21 En annen av disiplene sa til ham: 'Herre, la meg først gå og begrave min far.'