Matteus 22:16
De sendte derfor ut sine disipler sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du taler sannhet og underviser Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noen, for du tar ikke hensyn til menneskers status.»
De sendte derfor ut sine disipler sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du taler sannhet og underviser Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noen, for du tar ikke hensyn til menneskers status.»
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener, for du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener; du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om menneskers anseelse; du gjør ikke forskjell på folk.
Og de sendte sine disipler til ham med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet, for du tar ikke hensyn til noe menneske, for du ser ikke på folks person.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet og bryr deg ikke om noen, for du ser ikke på menneskers ansikt.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, du gjør ikke forskjell på folk, for du ser ikke ned på menneskers utseende.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om noen; for du ser ikke på menneskers ansikt.
Og de sendte til ham sine disipler sammen med noen av herodianerne, og de sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.
De sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne. De sa: Lærer, vi vet at du er sann og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om menneskers mening, for du ser ikke på personens ytre.
De sendte til ham sine disipler sammen med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uten å bry deg om hva folk mener, for du ser ikke på menneskets ytre.
De sendte disiplene sine sammen med herodianerne til ham, og sa: «Mester, vi vet at du alltid taler sant, og oppriktig underviser om Guds vei. Du bryr deg heller ikke om hva folk synes, for du gjør ikke forskjell på mennesker.
De sendte disiplene sine sammen med herodianerne til ham, og sa: «Mester, vi vet at du alltid taler sant, og oppriktig underviser om Guds vei. Du bryr deg heller ikke om hva folk synes, for du gjør ikke forskjell på mennesker.
De sendte sine disipler til ham sammen med noen av herodianerne, og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva folk mener, for du ser ikke på person.
And they sent their disciples to him along with the Herodians, saying, 'Teacher, we know that you are truthful and teach the way of God in truth. You do not care about anyone’s opinion, for you do not look at people’s appearances.'
De sendte sine disipler til ham, sammen med noen av Herodes' tilhengere, og de sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om noens rang, for du gjør ikke forskjell på folk.
Og de sendte deres Disciple til ham med de Herodianer og sagde: Mester, vi vide, at du er sanddru og lærer Guds Vei i Sandhed og skjøtter om Ingen; thi du anseer ikke Menneskers Person.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any man: for thou regardest not the person of men.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: «Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og du bryr deg ikke om hva mennesker sier, for du ser ikke på menneskers rang.
And they sent out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that you are true, and teach the way of God in truth, nor do you care about anyone, for you do not regard the person of men.
De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne og sa: "Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, uansett hvem du underviser, for du viser ingen partiskhet.
De sendte disiplene sine til ham sammen med noen fra Herodes’ parti og sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen mener, for du gjør ikke forskjell på folk.
Og de sendte sine disipler til ham sammen med herodianerne, og sa: Lærer, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet, og at du ikke bryr deg om noen, for du ser ikke på person.
Og de sendte sine disipler til ham, sammen med herodianerne, og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig og underviser i Guds vei som den rette, og at du ikke bryr deg om menneskers rang.
And they sent vnto him their disciples with Herodes servauntes sayinge: Master we knowe yt thou are true and teachest the waye of god trulie nether carest for eny man for thou consydrest not menes estate.
and sent vnto him their disciples with Herodes officers, and sayde: Master, we knowe that thou art true, and teachest the waye of God truly, and carest for no ma: for thou regardest not the outwarde appearaunce of me.
And they sent vnto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we knowe that thou art true, & teachest the way of God truly, neither carest for any man: for thou considerest not the person of men.
And they sent out vnto hym their disciples, with the Herodians seruauntes, saying: Maister, we knowe that thou art true, and teachest the way of God truely, neither carest thou for any man: for thou doest not respect mens persons.
And they sent out unto him their disciples with the Herodians, saying, Master, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, neither carest thou for any [man]: for thou regardest not the person of men.
They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, "Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter who you teach, for you aren't partial to anyone.
and they send to him their disciples with the Herodians, saying, `Teacher, we have known that thou art true, and the way of God in truth thou dost teach, and thou art not caring for any one, for thou dost not look to the face of men;
And they send to him their disciples, with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, and carest not for any one: for thou regardest not the person of men.
And they send to him their disciples, with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true, and teachest the way of God in truth, and carest not for any one: for thou regardest not the person of men.
And they sent to him their disciples, with the Herodians, saying, Master, we see that you are true, and that you are teaching the true way of God, and have no fear of anyone, because you have no respect for a man's position.
They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, "Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter who you teach, for you aren't partial to anyone.
They sent to him their disciples along with the Herodians, saying,“Teacher, we know that you are truthful, and teach the way of God in accordance with the truth. You do not court anyone’s favor because you show no partiality.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De forsøkte å ta ham, men var redd for folket, for de visste at han hadde fortalt en lignelse mot dem, og de lot ham gå.
13De sendte derfor noen fariseere og herodianere for å snare ham i sine ord.
14Da de kom, spurte de ham: 'Mester, vi vet at du er en mann av sannhet og ikke lar deg påvirke av menneskers posisjon, men lærer Guds vei slik den er. Er det lov å betale skatt til keiseren, eller ikke?'
15«Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?» Men han, som kjente til deres hykleri, spurte: «Hvorfor prøver dere meg? Ta frem en mynt, så skal jeg se den.»
16De hentet den fram, og han spurte: «Hvem eier dette bildet og inskripsjonen?» De svarte: «Keiserens.»
17Jesus svarte: «Gi til keiseren det som er keiserens, og til Gud det som er Guds.» Og de forundret seg over ham.
20De holdt nøye øye med ham og sendte etter speidere som utga seg for å være rettskaffne, slik at de kunne fange opp ordene hans og overlevere ham til guvernørens myndighet.
21Speiderne spurte ham: «Mester, vi vet at du underviser med full rett og upartiskhet og forkynner Guds vei: tar du parti for noen, eller ikke?»
22«Er det da lov for oss å betale skatt til keiseren, eller ikke?»
23Men han så deres list og sa: «Hvorfor frister dere meg?»
24«Se en denar. Hvem har bildet og inskripsjonen på den?» De svarte: «Keiseren.»
25Da sa han: «Gi derfor til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.»
26Ordlyden hans stod slik for folket at de ikke lenger klarte å fange ham i ord, for de ble forbauset over svaret hans og forble stille.
17Fortell oss derfor: Hva mener du? Er det lovlig å betale skatt til keiseren, eller ikke?
18Men Jesus forsto deres ondskap, og sa: «Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?»
19«Vis meg skattepengene,» sa han. Så brakte de ham en penning.
20Han spurte: «Hvem eier dette bildet og denne inskripsjonen?»
21De svarte: «Caesars.» Da sa han: «Gi derfor til keiseren det som tilhører keiseren, og til Gud det som tilhører Gud.»
22Da de hørte disse ordene, ble de forundret, lot ham være og dro bort.
15Deretter gikk fariseerene og rådslå med hverandre om hvordan de kunne snuble over ham med ordene hans.
24Da de kom til Kapernaum, kom de som inndrev avgiften til Peter og spurte: «Betaler ikke din Herre skatt?»
25Han svarte: «Jo, han betaler.» Men da han kom inn i huset, hindret Jesus ham og spurte: «Hva tror du, Simon? Fra hvem tar jordens konger toll – fra sine egne barn eller fra fremmede?»
11«Hvordan kan dere ikke forstå at jeg ikke snakket om surdeigen fra brødet, men advarte dere mot fariséernes og sadduseernes lære?»
12Da forsto de at han ikke talte om brødets surdeig, men om læren til fariséerne og sadduseerne.
13Da Jesus kom til Cesarea Filippe, spurte han disiplene: «Hvem sier folket at jeg, Menneskesønnen, er?»
12Da kom hans disipler og spurte: Er du klar over at fariseerne ble opprørte da de hørte dette?
1Det skjedde en dag, da han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, at yppersteprestene og de skriftlærde kom til ham sammen med de eldste.
2De spurte ham: «Fortell oss, med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Eller hvem er det som ga deg denne myndigheten?»
3Han svarte: «Jeg vil stille dere et spørsmål og be om at dere svarer meg.»
6Fariséerne gikk ut og rådførte seg straks med herodianerne om hvordan de kunne ødelegge ham.
41Mens fariseerene var samlet, spurte Jesus dem:
2De begynte å anklage ham og sa: 'Vi har funnet denne mannen forvrenge nasjonen og nekte å betale skatt til keiseren, og han påstår selv at han er Kristus, en konge.'
19Øverstepresten spurte deretter Jesus om hans disipler og lære.
15Han advarte dem: 'Vokt dere for fariseernes surdeig og for Herodes surdeig.'
23Da han kom inn i tempelet, kom de øverste prestene og folkets eldste til ham mens han underviste, og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du disse tingene, og hvem ga deg den?»
34Da Jesus så at han svarte vis, sa han: «Du er nær Guds rike.» Og etter det våget ingen stille ham flere spørsmål.
35En av dem, en lovkyndig, stilte ham et spørsmål for å friste ham og sa:
1I mellomtiden, da en ufattelig mengde mennesker hadde samlet seg, så tett at de tråkket på hverandre, begynte han å si til disiplene sine: Først og fremst, pass på fariseernes surdeig, som er hykleri.
1Da talte Jesus til folkemengden og til sine disipler,
18Skriftlærde og yppersteprester hørte dette og begynte å lete etter en måte å tilintetgjøre ham på, for de fryktet ham – for hele folket var forbauset over hans lære.
13Ingen tjener kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
14Også fariseerne, som var grådige, hørte alt dette, og de hånet ham.
15Og han sa til dem: «Dere er de som berettiger dere selv for menneskene, men Gud kjenner deres hjerter. Det som er høyt verdsatt blant menneskene, er avskyelig for Gud.»
28og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem ga deg denne myndigheten?»
34Jesus svarte: «Si du dette av deg selv, eller har andre fortalt deg noe om meg?»
11Når de fører dere inn i synagoger, for dommere og myndigheter, ikke bekymre dere for hvordan eller hva dere skal svare, eller hva dere skal si:
27De svarte Jesus: «Vi kan ikke si det.» Og han sa: «Da skal jeg heller ikke fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.»
33De svarte Jesus: «Vi kan ikke si det.» Og han svarte: «Da vil jeg heller ikke fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.»
38Han advarte dem i sin undervisning: 'Se opp for de skriftlærde som foretrekker å bruke lange klær og elsker å få hilsener i markedene.'
45Derfor sa han til sine disipler foran hele folket: