4 Mosebok 11:5
Vi husker fisken som vi spiste i Egypt, da den var rikelig; agurker, meloner, purre, løk og hvitløk.
Vi husker fisken som vi spiste i Egypt, da den var rikelig; agurker, meloner, purre, løk og hvitløk.
Vi husker fisken vi spiste fritt i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi minnes fisken vi spiste i Egypt for ingenting, agurkene, melonene, purren, løken og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste i Egypt for ingenting, agurkene og melonene, purren, løken og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, sammen med agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi husker fisken vi åt gratis i Egypt, agurkene, melonene, purren, løkene og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste i Egypt, uten å måtte betale; agurkene, melonene, purre, løkene og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, løkene, purreløkene og hvitløken.
Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
'Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken!'
We remember the fish we ate freely in Egypt, along with the cucumbers, melons, leeks, onions, and garlic.
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi komme ihu den Fisk, som vi aade for Intet i Ægypten, Græskarrene og Melonerne og Løgene og Rødløgene og Hvidløgene.
We remember the fish, which we did eat in Egypt freely; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlick:
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purrene, løkene og hvitløken.
We remember the fish, which we ate in Egypt freely; the cucumbers, the melons, the leeks, the onions, and the garlic:
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi husker fisken som vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purren, løkene og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, og frukten og grønnsakene i alle slag, som var smakfulle:
we remembre the fysh which we shulde eate in Egipte for noughte and of the Cucumbers and melouns lekes onyouns and garleke.
We remembre the fish, the we ate in Egipte for naught, & Cucumbers, Melouns, lekes, onyons, & garleke:
We remember the fish which we did eat in Egypt for nought, the cucumbers, & the pepons, and the leekes, and the onions, and the garleke.
We remember the fishe which we did eate in Egypt for naught, & the cucumbers, & melons, leekes, onions & garleck.
We remember the fish, which we did eat in Egypt freely; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlick:
We remember the fish, which we ate in Egypt for nothing; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlic:
We have remembered the fish which we do eat in Egypt for nought, the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlick;
We remember the fish, which we did eat in Egypt for nought; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlic:
We remember the fish, which we did eat in Egypt for nought; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlic:
Sweet is the memory of the fish we had in Egypt for nothing, and the fruit and green plants of every sort, sharp and pleasing to the taste:
We remember the fish, which we ate in Egypt for nothing; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlic;
We remember the fish we used to eat freely in Egypt, the cucumbers, the melons, the leeks, the onions, and the garlic.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men nå er våre sjeler uttørket; det vi ser for oss, er kun dette manna.
7Mannaen var som korianderfrø, og dens farge minnet om bdelliums farge.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i møller eller knuste den i en morter, stekte den i panner og lagde kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje.
9Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den.
4Og den blandede mengden blant dem begynte å lengte etter kjøtt, og Israels barn gråt igjen og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
3Og Israels barn sa til dem: «Å, om vi hadde dødd ved Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å slakte hele denne forsamlingen med sult.»
5Folket talte imot Gud og Moses: «Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi forakter dette mager-brødet.»
20men i en hel måned, inntil det stinker ved neseborene deres og blir motbydelig for dere, fordi dere har foraktet Herren blant dere og grått for ham, og sagt: 'Hvorfor forlot vi Egypt?'
21Moses sa: 'Folket hos meg er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg skal gi dem kjøtt, så de kan spise i en hel måned.'
22Skal flokkene og hjordene slaktes for å mette dem? Eller skal all havets fisk samles for å mette dem?
18Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
4Og hvorfor førte dere Herrens forsamling inn i denne ødemarken, at vi og våre dyr skulle omkomme der?
5Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt, for deretter å lede oss inn i dette onde stedet? Det er verken et sted for såing, eller for fiken, eller for vinranker, eller for granatepler; og det finnes ikke noe vann å drikke.
11Og de sa til Moses: 'Har du tatt oss ut for å dø i ørkenen, siden det ikke fantes graver i Egypt? Hvorfor har du handlet slik med oss og ført oss ut av Egypt?'
12Er ikke dette det ord vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? For det ville vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
8Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»
13Hvor skal jeg få kjøtt til å gi alt dette folket? For de gråter til meg og sier: 'Gi oss kjøtt, så vi kan spise!'
31Og Israels hus kalte det manna; det var som hvite korianderfrø, og smaken minnet om kaker stekt med honning.
32Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
15Hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.
13«Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?»
14«Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv i jord og vinmarker. Vil du nå blinde disse menn? Vi vil ikke komme opp.»
15Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
16«Dette er det Herren har befalt: La hver mann samle etter sin egen behov, en omer for hver person, i samsvar med antallet i deres familier.»
25De tok med seg fruktene fra landet i hendene sine og førte dem ned til oss, og de berettet: Det er et godt land som Herren, vår Gud, gir oss.
3Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
11Så kom det hungersnød over hele landet Egypt og Kanaan, og store nødheter rammet folket; våre fedre fant ingen næring.
29De brakte også honning, smør, sauer og ost fra kyr, til David og hans menn, for å mette dem, for de sa: «Folket er sultent, slitent og tørst i ørkenen.»
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med proviant for reisen, gå ut for å møte dem og si: Vi er deres tjenere; inngå derfor en pakt med oss.'
12Dette brødet, som var nystekt for å ta vare på oss, tok vi med fra våre hus den dagen vi dro for å møte dere; men se, nå er det tørt og mugent:
2Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!»
3Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
39En mann gikk ut på marken for å samle urter, og han fant en villvin. Han fylte fanget sitt med ville gresskar, og han kom bort og kastet dem i gryten med suppe, for de kjente ikke til dem.
11De spiste den gamle kornsortens brød fra landet dagen etter pesach, usyret brød og ristet korn, alt på samme dag.
12Og mannaden sluttet dagen etter at de hadde spist det gamle kornet fra landet; Israels barn fikk ikke mer manna, men spiste i stedet av Kanaan-landets frukter det året.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det er skrevet: «Han gav dem brød fra himmelen å spise.»
27Dere murrret i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han hentet oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hender, slik at de kan utrydde oss.
24Og folket klagde mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
6Vi har gitt vår hånd til egypterne og assererne for å skaffe brød.
27De fortalte: «Vi kom til det landet du sendte oss til, og det flyter visst over av melk og honning. Dette er frukten det gir.»
12«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.»
21og de sa til dem: Må Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss til et avskyelig syn i Faraos øyne og i hans tjenestemenns øyne, slik at de nå er beredt til å ta sverdet for å drepe oss.
2For det var noen som sa: 'Vi, våre sønner og døtre, er mange; derfor samler vi inn korn til dem, slik at vi kan spise og leve.'
33Mens kjøttet fortsatt var mellom tennene deres, før det var tygd, ble Herrens vrede vekket mot folket, og Herren rammet dem med en meget stor pest.
33Egypterne presser folket til å dra ut av landet i all hast, for de sier: 'Vi er alle fortapte!'
4De sanket malver ved buskene og einerøtter til føde.
16For dere vet hvordan vi levde i Egypt og hvordan vi reiste gjennom de folkene dere passerte,