4 Mosebok 21:22
«La oss passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå inn på markene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke av brønnens vann. Vi skal holde oss til kongens hovedvei til vi har passert dine grenser.»
«La oss passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå inn på markene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke av brønnens vann. Vi skal holde oss til kongens hovedvei til vi har passert dine grenser.»
La oss få dra gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå inn på åkre eller vinmarker, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har kommet gjennom grensene dine.
«La oss få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke gå inn på en åker eller en vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi følger Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.»
La meg få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge av inn på åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi går på Kongeveien til vi har kommet gjennom ditt område.
«La oss få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke avvike til markene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien inntil vi har passert ditt område.»
La meg reise gjennom landet ditt. Vi vil ikke snu inn i åkrene eller vingårdene. Vi vil ikke drikke av vannet i brønnene. Vi vil holde oss til kongens vei til vi har passert dine grenser.
"La meg reise gjennom ditt land; vi vil ikke ta inn i feltene eller vinmarkene; vi vil ikke drikke av brønnens vann; men vi vil gå langs kongens vei, helt til vi har passert din grense."
'La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke avvike til åkrer eller vingårder og ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå på kongeveien til vi har passert grensene dine.'
La meg få dra gjennom ditt land! Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, vi drikker ikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har passert gjennom ditt område.
La meg få passere gjennom landet ditt. Vi vil ikke svinge inn på markene eller vingårdene, vi vil ikke drikke av brønnenes vann; vi vil bare gå rett fram langs kongens veikryss til vi har passert grensene dine.
La meg få passere gjennom landet ditt. Vi vil ikke svinge inn på markene eller vingårdene, vi vil ikke drikke av brønnenes vann; vi vil bare gå rett fram langs kongens veikryss til vi har passert grensene dine.
"La meg få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke vende oss bort til noen åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå langs kongens vei til vi har passert dine grenser."
'Let us pass through your land. We will not turn aside into any field or vineyard, nor drink water from any well. We will travel along the King’s Highway until we pass through your territory.'
'La oss dra gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom marker eller vingårder, og vi vil ikke drikke brønnvann. Vi vil holde oss til kongens vei til vi har krysset ditt land.'
Lad mig gaae igjennem dit Land, vi ville ikke bøie til Ager eller til Viingaard, vi ville ikke drikke Vand af (nogen) Brønd, vi ville drage ad Kongeveien, indtil vi komme igjennem dit Landemærke.
Let me pass through thy land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink of the waters of the well: but we will go along by the king's high way, until we be past thy borders.
La meg få gå gjennom ditt land; vi skal ikke gå inn på jordene eller de vingårdene; vi skal ikke drikke av brønnens vann, men vi skal gå langs kongens hovedvei til vi har passert dine grenser.
Let me pass through your land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink of the waters of the well: but we will go along by the king's highway, until we have passed your borders.
La meg få passere gjennom ditt land: vi vil ikke ta av mot åkeren eller vingården; vi vil ikke drikke av vannet fra brønnene: vi vil gå langs kongens vei, til vi har passert din grense.
'La meg få dra gjennom landet ditt. Vi skal ikke svinge inn på en åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra brønnen. Vi skal gå langs kongeveien til vi har passert grensene dine.'
La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke svinge av til mark eller vingård, og vi skal ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongens vei til vi har krysset din grense.
La oss dra gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien til vi har passert grensen til ditt land.
let vs goo thorow thy londe. we will not turne in to thy feldes nor in to thy vyneyardes nether drynke of the water of the welles: but we will goo alonge by the comon waye vntill we be past thy contre.
Let me go thorow ye lande, we wyl not turne in to ye feldes ner in to the vynyardes: nether will we drynke the water of the welles, ye hye strete wil we go, till we be past the borders of thy countre.
Let me goe through thy land: we wil not turne aside into the fieldes, nor into the vineyardes, neither drinke of the waters of ye welles: we will goe by the kings way, vntill we be past thy countrey.
Let me passe through thy lande, we wyll not turne into the fieldes or vineyardes, neither drynke of the waters of the well: but we wyll go along by the kynges hye way, vntyll we be past thy countrey.
Let me pass through thy land: we will not turn into the fields, or into the vineyards; we will not drink [of] the waters of the well: [but] we will go along by the king's [high] way, until we be past thy borders.
Let me pass through your land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed your border.
`Let me pass through thy land, we do not turn aside into a field, or into a vineyard, we do not drink waters of a well; in the king's way we go, till that we pass over thy border.'
Let me pass through thy land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed thy border.
Let me pass through thy land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed thy border.
Let me go through your land: we will not go into field or vine-garden, or take the water of the springs; we will go by the highway till we have gone past the limits of your land.
"Let me pass through your land: we will not turn aside into field, or into vineyard; we will not drink of the water of the wells: we will go by the king's highway, until we have passed your border."
“Let us pass through your land; we will not turn aside into the fields or into the vineyards, nor will we drink water from any well, but we will go along the King’s Highway until we pass your borders.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense.
17La oss passere gjennom ditt land, ber vi deg; vi skal ikke gå gjennom markene eller vinmarkene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå via kongens vei, uten å svinge til høyre eller venstre, inntil vi har passert grensen din.
18Men Edom sa til ham: Du skal ikke passere forbi meg, med mindre jeg kommer ut og slår deg med sverd.
19Da svarte Israels barn: Vi vil gå på den hovedveien, og om mine dyr og jeg drikker av ditt vann, vil jeg betale for det. Jeg vil bare passere til fots, uten annet oppstyr.
20Men Edom svarte: Du skal ikke passere. Og Edom møtte dem med en stor styrke og mange folk.
21Slik nektet Edom Israels barn adgang gjennom sin grense, og derfor vendte Israel om fra ham.
26Og jeg sendte budbringere ut fra den fjerne ørkenen i Kedemot til Sihon, kongen av Hesbon, med et fredsbudskap, og sa:
27«La meg ferdes gjennom ditt land. Jeg vil gå langs hovedveien og verken avvike til høyre eller venstre.»
28«Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke; jeg skal bare passere til fots.»
29«(Som Esaus barn i Seir og Moabittene i Ar gjorde mot meg;) inntil jeg krysser Jordan og kommer inn i det landet HERREN, vår Gud, gir oss.»
30Men Sihon, kongen av Hesbon, lot oss ikke passere, for HERREN, din Gud, herdde hans sinn og gjorde hans hjerte sta, slik at han falt i dine hender, slik det viser seg denne dag.
21Israel sendte budbringere til Sihon, amoréernes konge, og sa:
16For da Israel steg opp ut av Egypt og vandret gjennom ørkenen til Det Røde Hav, nådde de Kadesj.
17Israel sendte budbringere til kongen i Edom og ba: 'La oss få passere gjennom ditt land,' men Edoms konge ville ikke høre på ham. På samme måte sendte de bud til kongen i Moab, men han samtykket ikke, og Israel ble værende i Kadesj.
18Deretter dro de gjennom ørkenen og omringet både Edoms og Moabs land. De kom forbi den østlige siden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men trådte ikke innenfor Moabs grenser, for Arnon var Moabs grense.
19Israel sendte budbringere til Sihon, kongen over amorittene, også kjent som kongen i Heshbon, og sa: 'La oss få passere gjennom ditt land på vei til vårt.'
20Men Sihon ville ikke la Israel passere gjennom sine områder. I stedet samlet han sitt folk, slo leir i Jahaz og kjempet mot Israel.
21Herren, Israels Gud, overga Sihon og alt hans folk til Israel, som beseiret dem. Dermed erobret Israel hele amorittenes land.
23Men Sihon ville ikke la Israel krysse grensen sin. Han samlet derfor alle sine folk og dro ut imot Israel i ørkenen, nådde Jahaz og kjempet mot dem.
8Da vi passerte forbi våre slektninger, Esaus barn som bodde i Seir, via slettene fra Elat og Eziongaber, vendte vi og ferdes deretter gjennom Moabs ørken.
12Men hans herre svarte: «Vi skal ikke vende oss om til en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn; vi skal fortsette videre til Gibeah.»
32«Vi skal krysse over, bevæpnet foran HERREN, inn i Kanaan, slik at arven vår på denne siden av Jordan skal bli vår.»
19Og da vi dro fra Horeb, ferdes vi gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så langs amorittenes fjell, slik Herren, vår Gud, hadde befalt oss, og vi kom til Kadeshbarnea.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med proviant for reisen, gå ut for å møte dem og si: Vi er deres tjenere; inngå derfor en pakt med oss.'
14«Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv i jord og vinmarker. Vil du nå blinde disse menn? Vi vil ikke komme opp.»
22Så nærmet hver og en av dere seg meg og sa: Vi skal sende speidere foran oss, slik at de kan undersøke landet og berette for oss hvilken vei vi skal gå, og hvilke byer vi skal innta.
8Han spurte: 'Hvilken vei skal vi dra?' og fikk svaret: 'Veien gjennom Edoms ødemark.'
9Så dro kongene av Israel, Juda og Edom av sted, og de la ut på en reise som skulle ta syv dager, men det var ingen vannkilder for hæren eller for dyrene som fulgte med.
14«og sier: Nei, vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke skal oppleve krig, ikke høre trompetens lyd, og ikke sulte etter brød; der skal vi bo,»
5Derfor sa de: 'Om vi har funnet nåde i dine øyne, la da dette landet gis dine tjenere som eiendom, og ikke før oss over Jordan.'
1Så vendte vi oss og begav oss ut i ørkenen langs Rødehavets vei, slik som HERREN hadde befalt meg; og vi omkranset fjellet Seir i mange dager.
24«Reis dere opp, begi dere ut på reisen, og kryss Arnon-elven. Se, jeg har overgitt Sihon, den amorittiske kongen av Hesbon, og hans land til deg; begynn å erobre det, og strid mot ham i kamp.»
18«Vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før hver enkelt av Israels barn har fått sin arv.»
7Da dere kom til dette stedet, trådte Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Bashan, ut i kamp mot oss, og vi beseiret dem.
31Da sa Moses: «Forlat oss ikke, jeg ber deg; for du vet hvordan vi skal legge opp leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
25«Jeg ber deg, la meg krysse over, så jeg kan se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, disse vakre fjellene og Libanon.»
3Til et land som flyter over av melk og honning. Jeg vil ikke gå midt inn blant dere, for dere er et sta folk, og jeg risikerer å fortære dere underveis.
16For dere vet hvordan vi levde i Egypt og hvordan vi reiste gjennom de folkene dere passerte,
10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavets vann for dere da dere drog ut av Egypt, og hvordan dere ødela de to kongene av amorittene, Sihon og Og, som lå på den andre siden av Jordan.
31Slik bosatte Israel seg i amoréernes land.
17Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’
6De sa heller ikke: 'Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og feller, et land preget av tørke og dødens skygge, der ingen har trådt, og der ingen har bodd?'
7Vend om og begi dere ut, og gå til amorittenes fjell og til alle stedene i nærheten, på slettene, i åsene, i dalen, mot sør og ved sjøen, til kanaanittenes land og til Libanon, inntil den store elven, Eufrat.
16Derfra dro de til Beer, den brønnen HERREN hadde omtalt for Moses: «Samle folket, så skal jeg gi dere vann.»