Salmenes bok 71:12
Å Gud, vær ikke fjern fra meg; å min Gud, skynd deg til å hjelpe meg.
Å Gud, vær ikke fjern fra meg; å min Gud, skynd deg til å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp!
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp!
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg til min hjelp.
O Gud, vær ikke langt fra meg: O min Gud, vær rask til å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg, min Gud, kom raskt til min hjelp.
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg; min Gud, skynd deg til min hjelp.
God, do not be far from me; my God, come quickly to help me.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg og hjelp meg!
Gud! vær ikke langt fra mig; min Gud! skynd dig til at hjælpe mig.
O God, be not far from me: O my God, make haste for my help.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg for å hjelpe meg.
O God, be not far from me; O my God, make haste to help me.
Gud, vær ikke langt fra meg. Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg, min Gud, skynd deg for å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg; Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg; min Gud, kom raskt til min hjelp.
O God, be not far{H8799)} from me: O my God, make haste{H8798)}{H8675)} for my help.
As for me, I wil pacietly abyde allwaye, & wil euer encrease thy prayse.
Goe not farre from me, O God: my God, haste thee to helpe me.
Go not farre from me O Lorde: haste thee O my Lorde to helpe me.
O God, be not far from me: O my God, make haste for my help.
God, don't be far from me. My God, hurry to help me.
O God, be not far from me, O my God, for my help make haste.
O God, be not far from me; O my God, make haste to help me.
O God, be not far from me; O my God, make haste to help me.
O God, be not far from me; O my God, come quickly to my help.
God, don't be far from me. My God, hurry to help me.
O God, do not remain far away from me! My God, hurry and help me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Skynd deg, Gud, og frels meg; skynd deg, Herre, og hjelp meg.
21Forlat meg ikke, Herre; mitt Gud, vær ikke langt borte fra meg.
22Skynd deg å hjelpe meg, Herre, min frelse.
19Men, Herre, stå ikke for fjern fra meg; min styrke, skynd deg å hjelpe meg.
11Ikke stå for fjern fra meg, for trengselen er nær, og det finnes ingen som kan hjelpe.
5Men jeg er fattig og trengende; skynd deg til meg, Gud, for du er min hjelp og min frelser. Herre, vent ikke.
13La deg behage, o HERREN, å frelse meg; o HERREN, skynd deg å hjelpe meg.
9Forkast meg ikke når jeg blir gammel; forlat meg ikke når min styrke svikter.
10For mine fiender taler imot meg, og de som lurer på min sjel, legger planer sammen.
11De sier: «Gud har forlatt ham; forfølg og fang ham, for ingen er der til å frelse ham.»
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å redde meg, og fra mitt brølende rop?
2Å, min Gud, jeg roper til deg om dagen, men du hører ikke; om natten roper jeg, og jeg tør ikke tie stille.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg; forvis ikke din tjener i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og svikt meg ikke, du frelsens Gud.
26Hjelp meg, o HERRE, min Gud, og frels meg etter din barmhjertighet.
10Hør meg, Herre, og vis meg din miskunn; Herre, vær min hjelper.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i trøbbel; hør meg raskt.
18Kom nær til min sjel og løs den; redd meg fra mine fiender.
17Men jeg er fattig og trengende, likevel har HERREN meg i hu; du er min hjelp og min frelser. Vent ikke, o min Gud.
22Dette har du sett, Herre; hold ikke tungen i klemme, og vær ikke fjern fra meg.
1HERRE, jeg roper til deg: skynd deg til meg; hør min stemme når jeg roper til deg.
2Frels meg gjennom din rettferdighet og la meg unnslippe; bøy ditt øre til meg og frels meg.
3Vær mitt trygge tilfluktssted, til hvilket jeg stadig kan vende meg; du har befalt å frelse meg, for du er min klippe og min festning.
4Frels meg, min Gud, fra de ugudeliges hender, fra den urettferdige og grusomme mann.
7Hør meg omgående, O Herre, for min ånd vakler; ikke vend ditt ansikt bort fra meg, for jeg skal da bli som de som går ned til graven.
1Hvorfor står du så langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du deg når vi møter trengsel?
1Frels meg, Gud, ved ditt navn, og døm meg med din styrke.
2Hør bønnen min, Gud; lytt til ordene som kommer fra min munn.
3For fremmede har reist seg mot meg, og undertrykkere søker min sjel; de har ikke satt Gud foran seg. Selah.
4Se, Gud er min hjelper; Herren er med dem som opprettholder min sjel.
1Hør mitt rop, o Gud; lytt til min bønn.
1Å HERRE, min Gud, til deg legger jeg min lit: frels meg fra alle som forfølger meg, og fri meg.
2Skjul ikke ditt ansikt for meg når jeg er i nød; bøy ditt øre til meg, og svar meg raskt når jeg roper.
13La de som er motstandere av min sjel, forinde seg og gå under; la de som søker å skade meg, bli dekket av skam og vanære.
1Befri meg fra mine fiender, o min Gud; forsvare meg mot dem som reiser seg mot meg.
22For jeg sa i min fortvilelse: ‘Jeg er fravendt fra ditt åsyn’; likevel hørte du stemmen til mine bønner da jeg ropte til deg.
2Det finnes mange som sier om min sjel: «Det finnes ingen hjelp for ham hos Gud.» Selah.
1Dom meg, o Gud, og tal for min sak mot en ugudelig nasjon: fri meg fra den bedragerske og urettferdige mannen.
2For du er min styrkes Gud: hvorfor forkaster du meg? Hvorfor sørger jeg på grunn av fiendens undertrykkelse?
21Men gjør du, o Gud, Herren, for mitt navns skyld; fordi din barmhjertighet er god, frels meg.
1Hør min bønn, Gud, og skjul deg ikke for min påkallelse.
12Gi oss hjelp i trengsel, for menneskets hjelp er forgjeves.
1Vær barmhjertig mot meg, o Gud, vær barmhjertig mot meg, for min sjel stoler på deg. Ja, i skyggen under dine vinger skal jeg søke tilflukt inntil disse ulykker er overvunnet.
11Gjenoppliv meg, O Herre, for ditt navns skyld; for din rettferdighet, før min sjel ut av nød.
15Mitt liv er i dine hender; frels meg fra mine fienders grep og de som forfølger meg.
16Vend deg til meg og vis meg barmhjertighet, for jeg er ensom og plaget.
1Bevar meg, Gud, for jeg stoler på deg.
24Døm meg, Herre, min Gud, etter din rettferdighet; og la dem ikke glede seg over meg.
29Men jeg er fattig og elendig; la din frelse, o Gud, løfte meg opp.
1Ikke tier, o Gud, for min lovsang;
17Vær ikke en frykt for meg, for du er mitt håp på den onde dag.