Romerne 7:21
Jeg finner da en lov som sier at når jeg ønsker å gjøre det gode, er det onde tilstede hos meg.
Jeg finner da en lov som sier at når jeg ønsker å gjøre det gode, er det onde tilstede hos meg.
Da finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er det onde nærværende med meg.
Så finner jeg denne loven: Når jeg ønsker å handle godt, er det onde nært.
Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er ondskap til stede.
Så finner jeg denne loven i meg: når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Så finner jeg den lov for meg, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde like for hånden.
Så finner jeg denne loven hos meg: Selv om jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
Jeg finner da denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Jeg oppdager altså denne lov: Når jeg vil gjøre det gode, står det onde hos meg.
Jeg oppdager altså denne lov: Når jeg vil gjøre det gode, står det onde hos meg.
Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde ved meg.
So I find this law at work: Although I want to do good, evil is right there with me.
Så finner jeg da den lov for meg som vil gjøre det gode at det onde ligger meg nær.
Saa finder jeg da den Lov hos mig, naar jeg vil gjøre det Gode, at det Onde hænger ved mig;
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
Jeg finner altså den lov at når jeg vil gjøre det gode, er det onde nær ved meg.
I find then a law, that when I want to do good, evil is present with me.
Så finner jeg altså denne lov: At når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
Jeg finner altså at denne loven gjelder: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde tett ved meg.
Jeg finner da den loven, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde nær.
Så jeg ser en lov som sier at når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede i meg.
I find{G2147} then{G686} the law,{G3551} that,{G3754} to{G2309} me{G1698} who{G3754} would{G2309} do{G4160} good,{G2570} evil{G2556} is present.{G3873}
I find{G2147}{(G5719)} then{G686} a law{G3551}, that{G3754}, when I{G1698} would{G2309}{(G5723)} do{G4160}{(G5721)} good{G2570}, evil{G2556} is present{G3873}{(G5736)} with me{G1698}.
I fynde then by the lawe that when I wolde do good evyll is present with me.
Thus fynde I now by the lawe, yt whan I wyl do good, euell is present with me.
I finde then that when I would doe good, I am thus yoked, that euill is present with me.
I fynde then by the lawe, that when I woulde do good, euyll is present with me.
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
I find then the law, that, to me, while I desire to do good, evil is present.
I find, then, the law, that when I desire to do what is right, with me the evil is present,
I find then the law, that, to me who would do good, evil is present.
I find then the law, that, to me who would do good, evil is present.
So I see a law that, though I have a mind to do good, evil is present in me.
I find then the law, that, to me, while I desire to do good, evil is present.
So, I find the law that when I want to do good, evil is present with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, heldigvis. Jeg ble ikke kjent med synd, men ved loven; for jeg kjente ikke begjær før loven sa: Du skal ikke begjære.
8 Men synden, som benyttet budet, frambrakte i meg alle slags lyster, for uten loven var synden død.
9 For en gang levde jeg uten loven, men da budet kom, våknet synden, og jeg døde.
10 Og budet, som var ment å gi liv, fant jeg å føre til død.
11 For synden, som benyttet budet, lurte meg og drepte meg ved det.
12 Derfor er loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13 Ble da det gode til min død? Nei, Gud forby. Men synden, for å kunne vise seg som synd, virket med det som er godt og framkalte død i meg, slik at synden ved budet ble overveldende syndig.
14 For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15 For det jeg gjør, er ikke det jeg selv vil: det jeg ønsker, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Hvis jeg da gjør noe jeg ikke vil, medgir jeg at loven er god.
17 Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at hos meg (det vil si i mitt kjødelige jeg) bor ingenting godt; for jeg har viljen, men jeg finner ikke hvordan jeg skal utføre det gode.
19 For det gode jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Så om jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
22 For jeg gleder meg over Guds lov etter den indre personen.
23 Men jeg ser en annen lov i mine lemmer som strider mot loven i mitt sinn og fører meg til fangenskap under syndens lov, som er i mine lemmer.
24 Å, stakkars jeg, hvem skal frelse meg fra dette dødens legeme?
25 Jeg takker Gud gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Med mitt sinn tjener jeg Guds lov, men med kjødet tjener jeg syndens lov.
5 For da vi levde i kjødet, virket syndens bevegelser, som fulgte av loven, i våre lemmer for å bære dødens frukt.
20 For det finnes ingen rettferdig mann på jorden som gjør godt uten å synde.
2 For livets Ånds lov i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3 For det loven ikke kunne oppnå, fordi den var svak gjennom kjødet, gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i en syndig kjøds liknelse, og for synden dømte han synden i kjødet.
4 Slik at lovens rettferdighet kunne bli fullbyrdet i oss, som ikke lever etter kjødet, men etter Ånden.
17 For kjønnet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjønnet; de er motstridende, slik at dere ikke kan gjøre det dere vil.
21 For fra innsiden, fra menneskers hjerte, strømmer onde tanker, utroskhet, hor, og mord,
20 Derfor kan ingen bli rettferdiggjort for ham ved lovens gjerninger, for loven gir kunnskap om synd.
17 Men om vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort ved Kristus, samtidig blir funnet syndere, er da Kristus tjenaren for synden? Aldri i livet.
18 For dersom jeg gjenoppbygger det jeg en gang har ødelagt, gjør jeg meg selv til en overtreder.
19 For gjennom loven er jeg død for loven, slik at jeg kan leve for Gud.
17 Derfor er det synd for den som vet hvordan man skal gjøre godt, men likevel unnlater å handle etter det.
14 For når hedningene, som ikke har loven, av natur gjør de ting som er fastsatt i loven, er de, uten selve loven, en lov for seg selv:
15 Disse viser lovens verk skrevet i deres hjerter; deres samvittighet vitner, og deres tanker enten anklager eller forsvarer hverandre;
17 På samme måte bærer et godt tre god frukt, mens et fordervet tre bærer ond frukt.
26 Da jeg søkte etter det gode, kom ondskap over meg; da jeg ventet på lys, senket mørket seg.
7 For om Guds sannhet har blitt enda tydeligere gjennom min løgn for hans herlighet, hvorfor blir jeg da dømt som en synder?
20 De som bytter ondt mot godt er mine motstandere, fordi jeg legger etter det som er rett.
8 Men vi vet at loven er god når en gjør den rettmessig gjeldende;
23 Alle disse onde tingene kommer fra innsiden og gjør en person uren.
4 For jeg vet ikke selv, og likevel blir jeg ikke rettferdiggjort på den måten; det er Herren som dømmer meg.
1 Derfor er du uten unnskyldning, menneske, uansett hvem du er som dømmer; for når du dømmer en annen, forkaster du deg selv, for du som dømmer, gjør de samme ting.
2 Men vi er sikre på at Guds dom er rettferdig og sann mot dem som begår slike handlinger.
21 La ikke det onde seire over dere, men overvinn det onde med det gode.
8 Jeg gleder meg over å gjøre din vilje, o min Gud; din lov er jo i mitt hjerte.
4 Den som begår synd, overtrer også loven, for synd er lovbrudd.
20 Dessuten kom loven på plass for at overtredelsen skulle bli åpenbar; men der synden var overflod, der ruvet nåden enda mer:
9 Hva da? Er vi bedre enn de? Nei, på ingen måte; for vi har allerede bevist at både jøder og hedninger alle er under synden.
8 Derfor kan de som lever etter kjødet, ikke behage Gud.
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, slik at nåden kan bli rikelig?
2 At jeg bærer på en dyp sorg og vedvarende bedrøvelse i mitt hjerte.
15 Når begjæret har unnfanget, føder det synd, og synden, når den er fullbyrdet, fører til død.