Høysangen 5:3
Jeg har tatt av meg min kappe; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter; hvordan kan jeg gjøre dem urene?
Jeg har tatt av meg min kappe; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter; hvordan kan jeg gjøre dem urene?
Jeg har tatt av meg kjortelen; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene; hvordan skal jeg skitne dem til?
Jeg har tatt av meg kjortelen – hvordan skulle jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene – hvordan skulle jeg gjøre dem skitne?
Jeg har tatt av meg kjortelen – hvordan skulle jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine – hvordan skulle jeg gjøre dem skitne?
Hvordan kan jeg ta kjolen på igjen? Jeg har vasket føttene mine; hvordan kan jeg gjøre dem skitne igjen?
Jeg har tatt av meg kappen; hvordan kan jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine; hvordan kan jeg gjøre dem skitne igjen?
Jeg har tatt av meg min kappe; hvordan kan jeg ta den på? Jeg har vasket føttene mine; hvordan kan jeg gjøre dem urene?
Jeg har tatt av meg kjortelen, sier hun, hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter, hvordan skulle jeg gjøre dem skitne igjen?
Jeg har tatt av meg kjortelen, hvordan kan jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter, hvordan kan jeg gjøre dem skitne igjen?
Jeg har tatt av meg frakken; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine; hvordan skal jeg gjøre dem skitne igjen?
Jeg har tatt av meg frakken; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine; hvordan skal jeg gjøre dem skitne igjen?
Jeg har tatt av meg kjortelen, hvordan kan jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter, hvordan kan jeg gjøre dem skitne?
I have taken off my tunic; how can I put it back on? I have washed my feet; how can I dirty them again?
Jeg har tatt av meg kjortelen, hvordan kan jeg kle den på igjen? Jeg har vasket mine føtter, hvordan kan jeg tilsøle dem igjen?
Jeg haver afført mig (siger hun) min Kjortel, hvorledes skal jeg iføre mig den (igjen)? jeg haver toet mine Fødder, hvorledes skulde jeg gjøre dem skidne (igjen)?
I have put off my coat; how shall I put it on? I have washed my feet; how shall I defile them?
Jeg har tatt av meg kappen; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine; hvordan skal jeg gjøre dem skitne?
I have taken off my coat; how shall I put it on? I have washed my feet; how shall I defile them?
Jeg har tatt av meg kappen. Skal jeg virkelig ta den på igjen? Jeg har vasket føttene. Skal jeg virkelig skitne dem til?
Jeg har tatt av meg kåpen, hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene mine, hvordan skal jeg gjøre dem skitne?
Jeg har tatt av meg kappen; hvordan skal jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter; hvordan skal jeg tilsmusse dem?
Jeg har tatt av meg kappen; hvordan kan jeg ta den på igjen? Føttene mine er vasket; hvordan kan jeg skitne dem til?
I haue put off my cote, how ca I do it on agayne? I haue washed my fete, how shal I fyle them agayne?
I haue put off my coate, howe shall I put it on? I haue washed my feete, howe shall I defile them?
I haue put of my coate, howe can I do it on agayne? I haue washed my feete, howe shall I fyle them agayne?
I have put off my coat; how shall I put it on? I have washed my feet; how shall I defile them?
I have taken off my robe. Indeed, must I put it on? I have washed my feet. Indeed, must I soil them?
I have put off my coat, how do I put it on? I have washed my feet, how do I defile them?
I have put off my garment; how shall I put it on? I have washed my feet; how shall I defile them?
I have put off my garment; How shall I put it on? I have washed my feet; how shall I defile them?
I have put off my coat; how may I put it on? My feet are washed; how may I make them unclean?
I have taken off my robe. Indeed, must I put it on? I have washed my feet. Indeed, must I soil them?
The Beloved to Her Lover:“I have already taken off my robe– must I put it on again? I have already washed my feet– must I soil them again?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg har trådt inn i min hage, min søster, min hustru; jeg har samlet min myrra med mitt krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, og jeg har drukket mitt vin med min melk. Spis, o venner, og drikk, ja, drikk rikelig, o elskede.
2Jeg sover, men hjertet mitt våkner; det er min elskedes røst som banker og sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min uplettede; for hodet mitt er fullt av dugg, og lokkene mine er dekket av nattens dråper.
4Min elskede stakk hånden inn ved dørsprekken, og mitt indre ble rørt for ham.
5Jeg reiste meg for å åpne for min elskede, og mine hender var fulle av myrra, mens mine fingre bar den velduftende myrra ved låsens håndtak.
6Jeg åpnet for min elskede, men han hadde trukket seg tilbake og var forsvunnet; sjelen min sviktet da han talte, jeg søkte ham, men fant ham ikke, og da jeg ropte på ham, svarte han meg ikke.
7Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg; de slo meg og gjorde meg såre, og murvokterne tok mitt slør fra meg.
8Jeg ber dere, o Jerusalems døtre, om dere finner min elskede, at dere sier til ham at jeg lider av kjærlighetens sykdom.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, o du vakreste blant kvinner? Hva har din elskede som en annen ikke har, for at du skal pålegge oss slike bud?
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du beiter og lar din flokk hvile midt på dagen, for hvorfor skal jeg være som en som går langs sidene av flokkene til dine ledsagere?
8Om du ikke vet det, o den vakreste blant kvinner, så gå ut i flokkens fotspor og beit dine geiter ved hyrdeteltene.
15Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har utøvd umoralsk adferd med mange, og det hellige kjød har forlatt henne? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
17Jeg har duftet min seng med myrra, aloes og kanel.
18Kom, la oss nyte kjærligheten til morgengryet; la oss trøste oss med kjærlighetens nærhet.
6Inntil daggryet, og skyggene forsvinner, skal jeg vandre til myrrefjellet og til røkelsesbakkene.
7Du er fullkomment vakker, min elskede; du bærer ingen plett.
10Min elskede talte og sa til meg: «Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.»
1På natten, i sengen min, lette jeg etter ham som min sjel elsker; jeg søkte etter ham, men fant ham ikke.
2Jeg reiser meg nå og farer omkring i byens gater og brede alléer for å finne ham som min sjel elsker; jeg søkte etter ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som patruljerer i byen fant meg; jeg spurte dem: 'Har dere sett ham som min sjel elsker?'
4Bare et øyeblikk gikk jeg forbi dem, men så fant jeg ham som min sjel elsker; jeg omfavnet ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus og inn i rommet til den som fødte meg.
5Jeg formaner dere, o døtre av Jerusalem, ved rådyrene og de marklevende hjortene, til ikke å røre eller vekke min elskede før hans tid.
6Hvem er dette som kommer ut fra ødemarken som søyler av røyk, duftet med myrra og røkelse, og med alle handels krydder?
1Hvor har din elskede tatt veien, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt bort, slik at vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede har gått ned i sin hage, til de duftende sengene, for å beite i hagene og plukke liljer.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de har overvunnet meg; håret ditt ligner en flokk geiter som kommer fra Gilead.
5Deretter fylte han en vaskebalje med vann og begynte å vaske disiplenes føtter, og tørket dem med håndkleet han hadde bundet seg med.
6Så kom han til Simon Peter, og Peter sa til ham: «Herre, vasker du føttene mine?»
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
11Kom, min elskede, la oss gå ut på marken; la oss slå leir i landsbyene.
30Om jeg vasker meg med snøvann og gjør hendene mine helt rene,
13Min elskede er for meg som en bunt med myrra; han skal ligge om natten mellom mine bryster.
14Min elskede er for meg som en klase med kamfer i Engedis vingårder.
9Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min elskede; du har fanget mitt hjerte med et blikk fra dine øyne, med et bånd fra din hals.
10For vakker er din kjærlighet, min søster, min elskede! Den er langt bedre enn vin, og duften av dine salver overgår alle krydder.
3Vask deg derfor, smør deg inn, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen, men la ikke mannen kjenne deg før han har spist og drukket ferdig.
9Deretter vasket jeg deg med vann; jeg vasket grundig bort ditt blod og salvet deg med olje.
23Så verken jeg, mine brødre, mine tjenere eller vaktmennene som fulgte meg tok av seg klærne, med mindre alle tok dem av for å vaske seg.
4Dra meg med deg! Vi skal løpe etter deg; kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi skal fryde oss og juble over deg, og minnes din kjærlighet mer enn vin, for de rettferdige elsker deg.
5Jeg er svart, men vakker, o døtre i Jerusalem, som Kedar-telt og Salomos gardiner.
12Min søster, min elskede, er som en inngjerdet hage; en lukket kilde, en forseglet brønn.
3Hans venstre hånd skulle hvile under mitt hode, og hans høyre hånd skulle omfavne meg.
4Jeg befaler dere, døtre av Jerusalem, at dere ikke rører ved eller vekker min elskede før han selv vil det.
2Hvorfor er du rød i din kledning, og dine klær som den som tramper i vinpressen?
17Til daggry, når skyggene forsvinner, snu deg, min elskede, og vær som et rådyr eller et ungt hjortedyr på Bether-fjellene.
6Hans venstre hånd hviler under mitt hode, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg pålegger dere, o Jerusalems døtre, ved hjortene og markens hjortinner, å ikke forstyrre eller vekke min elskede før han selv ønsker det.
1Å, om du var som en bror for meg, som hadde ammet fra min mors bryst! Når jeg finner deg ute, ville jeg kysset deg; ja, jeg ville ikke blitt foraktet.
15Derfor kom jeg ut for å møte deg; jeg lette ivrig etter deg, og nå har jeg funnet deg.
6Å, hvor vakker og tiltalende du er, min elskede, for dine gleder!
1Nå vil jeg synge en sang for min elskede, en sang for min venn om hans vingård. Min elskede har en vingård på en særdeles fruktbar høyde: