2 Korinterbrev 1:9
Ja, vi hadde allerede en dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, Han som oppreiser de døde.
Ja, vi hadde allerede en dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, Han som oppreiser de døde.
Vi hadde dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som reiser opp de døde.
Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
Ja, vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde.
Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde:
Men vi hadde en bevissthet om døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.
Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for ikke å stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde:
Ja, vi hadde felt den dom over oss selv at vi måtte dø, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde,
Men vi hadde den dødsdom i oss selv, at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
Men vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde,
Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
men vi bar en dom om død over oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde.
Ja, vi hadde allerede en dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, Han som oppreiser de døde.
Ja, vi hadde den dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, som oppreiser de døde.
Indeed, we felt we had received the sentence of death. But this happened so that we would not rely on ourselves but on God, who raises the dead.
Vi hadde avsagt dødsdommen over oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde.
Ja! vi havde selv fældet den Dom hos os selv, at vi maatte døe, paa det at vi ikke skulde forlade os paa os selv, men paa Gud, som opvækker de Døde,
But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God which raiseth the dead:
Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde.
But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God, who raises the dead.
Vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud som oppvekker de døde.
men vi hadde i oss selv dødsdommen, for at vi ikke skal stole på oss selv, men på Gud, som reiser opp fra de døde,
Ja, vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
Ja, vi selv hadde allerede fastsatt dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
Also we receaved an answer of deeth in oure selves and that because we shuld not put oure trust in oure selves: but in God which rayseth the deed to lyfe agayne
and had concluded in oure selues yt we must nedes dye. But this was done, because we shulde not put oure trust in oure selues, but in God, which rayseth vp the deed to life agayne:
Yea, we receiued the sentence of death in our selues, because we shoulde not trust in our selues, but in God, which rayseth the dead.
Yea, we receaued the sentence of death in our selues, that we should not put our trust in our selues, but in God, whiche rayseth the dead:
But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God which raiseth the dead:
Yes, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raises the dead,
but we ourselves in ourselves the sentence of the death have had, that we may not be trusting on ourselves, but on God, who is raising the dead,
yea, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raiseth the dead:
yea, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raiseth the dead:
Yes, we ourselves have had the answer of death in ourselves, so that our hope might not be in ourselves, but in God who is able to give life to the dead:
Yes, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raises the dead,
Indeed we felt as if the sentence of death had been passed against us, so that we would not trust in ourselves but in God who raises the dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han som har fridd oss fra så stor en dødsfare, og ennå frir oss; til Ham setter vi vår lit, Han skal også heretter fri oss.
11Dere hjelper oss også ved bønn, slik at det skal lyde takk fra mange mennesker for den nåden vi har fått ved manges forbønn.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
7Men vi har denne skatten i leirkar, slik at den store kraften skal være fra Gud, og ikke fra oss selv.
8Vi er trengt fra alle sider, men ikke knust; rådville, men ikke fortvilte.
9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
10Alltid bærer vi Jesu død med oss i vår kropp, slik at også Jesu liv kan åpenbares i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden av hensyn til Jesus, slik at også Jesu liv kan bli åpenbart i vårt dødelige legeme.
12Således virker døden i oss, men livet i dere.
13Men siden vi har den samme troens ånd som det står skrevet: «Jeg trodde, derfor talte jeg», så tror også vi, og derfor taler vi.
14For vi vet at han som oppreiste Herren Jesus, skal oppreise også oss ved Jesus, og fremstille oss sammen med dere.
4En slik tillit har vi gjennom Kristus overfor Gud.
5Ikke slik at vi i oss selv er dyktige nok til å tenke noe som kommer fra oss selv, men vår dyktighet kommer fra Gud,
6som også har gjort oss til dyktige tjenere for den nye pakt, ikke for bokstaven, men for Ånden; for bokstaven dreper, men Ånden gir liv.
9som ukjente, men likevel velkjente; som døende, men se, vi lever; som tuktet, men ikke slått ihjel;
8Men hvis vi er døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.
6Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
7For vi vandrer ved tro og ikke ved det som sees.
9Ikke fordi vi ikke hadde rett til det, men for å gi dere et eksempel slik at dere kunne følge oss.
11Troværdig er dette ordet: For dersom vi er døde med ham, skal vi også leve med ham.
9For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,
10han som døde for oss, for at enten vi våker eller sover, skal vi leve sammen med ham.
4Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i enhver nød, med den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av deres tro, midt i all vår nød og trengsel.
8For nå lever vi, dersom dere står fast i Herren.
1Derfor mister vi ikke motet siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått miskunn.
11Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
12For vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere en anledning til å rose dere på våre vegne; slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke i hjertet.
13For enten vi er fra forstanden, så er det for Gud; eller om vi er ved sans og samling, er det for deres skyld.
14For Kristi kjærlighet driver oss, idet vi har gjort denne slutningen: At dersom én døde for alle, da har derfor alle dødd.
15Og han døde for alle, slik at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og stod opp igjen for dem.
4Men siden Gud har prøvd oss og betrodd oss evangeliet, taler vi slik, ikke for å behage mennesker, men for å behage Gud, han som prøver hjertene våre.
9For de selv forteller om mottagelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere fra avguder til Gud, for å tjene den levende og sanne Gud,
10og for å vente på hans Sønn fra himmelen, han som han oppreiste fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8For enten vi lever, lever vi for Herren; eller enten vi dør, dør vi for Herren. Enten vi derfor lever eller dør, hører vi Herren til.
10Derfor arbeider og lider vi hån, fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alles frelser, særlig for dem som tror.
5Og ikke bare gjorde de slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, ved Guds vilje.
16Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske likevel fornyet dag for dag.
9han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen hensikt og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før verdens tid begynte,
30Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver time?
21Ved ham tror dere på Gud, som reiste ham opp fra de døde og gav ham herlighet, slik at deres tro og håp er rettet mot Gud.
12for at vi skulle bli til pris for hans herlighet, vi som først satte vårt håp til Kristus.
7Ser dere kun på det ytre? Hvis noen har den tiltro til seg selv at han tilhører Kristus, bør han igjen tenke over at slik han selv er Kristi, så er også vi Kristi.
4Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter, på grunn av deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler som dere tåler.
4For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han likevel ved Guds kraft. For vi er også svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft rettet mot dere.
5gjorde oss levende sammen med Kristus, selv da vi var døde i synder – av nåde er dere frelst –
16For disse siste en duft av død til død, for de andre en duft av liv til liv. Og hvem er tilstrekkelig til dette?
24også for vår skyld, vi som skal få troen tilregnet til rettferdighet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
31For dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.