2 Korinterbrev 5:6
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid ved godt mot; for vi vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren:
Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren,
Derfor er vi alltid modige, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi fraværende fra Herren.
Derfor er vi alltid modige, og vi vet at så lenge vi bor i vår jordiske kropp, er vi ikke hjemme hos Herren.
Derfor er vi alltid trygge, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid frimodige, selv om vi vet at så lenge vi er i legemet, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid frimodige, og vet at mens vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren:
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid trygge, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid trygge, og vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi fraværende fra Herren:
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid ved godt mot, idet vi vet at mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Therefore, we are always confident and know that as long as we are at home in the body, we are away from the Lord.
Så vi er alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi bor i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor ere vi altid frimodige, enddog vi vide, at medens vi ere tilhuse i Legemet, ere vi borte fra Herren.
Therefore we are always confident, knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord:
Derfor er vi alltid trygge, vel vitende at, mens vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Therefore we are always confident, knowing that while we are at home in the body, we are absent from the Lord:
Derfor er vi alltid ved godt mot, og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid frimodige, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid ved godt mot, samtidig som vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
Derfor er vi alltid frimodige, og vi vet at mens vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren,
Therfore we are alwaye of good chere and knowe well that as longe as we are at home in the body we are absent from God.
Therfore are we allwaye of good cheare, and knowe, that as longe as we dwell here in the body, we are not at home with the LORDE:
Therefore we are always bolde, though we knowe that whiles we are at home in the bodie, we are absent from the Lord.
Therfore we are alway of good cheare, and knowe, that as long as we are at home in the body, we are absent from the Lorde.
Therefore [we are] always confident, knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord:
Being therefore always of good courage, and knowing that, while we are at home in the body, we are absent from the Lord;
having courage, then, at all times, and knowing that being at home in the body, we are away from home from the Lord, --
Being therefore always of good courage, and knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord
Being therefore always of good courage, and knowing that, whilst we are at home in the body, we are absent from the Lord
So, then, we are ever without fear, and though conscious that while we are in the body we are away from the Lord,
Therefore, we are always confident and know that while we are at home in the body, we are absent from the Lord;
Therefore we are always full of courage, and we know that as long as we are alive here on earth we are absent from the Lord–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7For vi vandrer ved tro og ikke ved det som sees.
8Ja, vi har godt mot og ønsker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.
1For vi vet at dersom vårt jordiske hus, dette teltet, brytes ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.
2For i dette sukker vi og lengter inderlig etter å få iføre oss vår bolig fra himmelen,
3slik at vi, når vi er blitt ikledd, ikke skal bli funnet nakne.
4For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
5Den som har forberedt oss nettopp til dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
11Slike personer bør tenke på dette: Det vi er i ord gjennom brev når vi er fraværende, det skal vi også være i handling når vi er nærværende.
11Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker; men vi er åpenbare for Gud, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
12For vi anbefaler oss ikke igjen for dere, men gir dere en anledning til å rose dere på våre vegne; slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke i hjertet.
13For enten vi er fra forstanden, så er det for Gud; eller om vi er ved sans og samling, er det for deres skyld.
5For selv om jeg er legemlig fraværende, er jeg likevel åndelig sammen med dere, og gleder meg over å se deres gode orden og deres faste tro på Kristus.
7Men vi har denne skatten i leirkar, slik at den store kraften skal være fra Gud, og ikke fra oss selv.
8Vi er trengt fra alle sider, men ikke knust; rådville, men ikke fortvilte.
9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
10Alltid bærer vi Jesu død med oss i vår kropp, slik at også Jesu liv kan åpenbares i vår kropp.
11For vi som lever, blir alltid overgitt til døden av hensyn til Jesus, slik at også Jesu liv kan bli åpenbart i vårt dødelige legeme.
12Således virker døden i oss, men livet i dere.
3Selv om jeg fysisk sett er fraværende, er jeg åndelig sett til stede, og jeg har allerede felt dom over den som har gjort dette, som om jeg selv var til stede.
16Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske likevel fornyet dag for dag.
17For vår lette trengsel, som bare varer et øyeblikk, virker for oss en uendelig og evig fylde av herlighet,
18mens vi ikke retter blikket mot det synlige, men mot det usynlige; for det synlige er forgjengelig, men det usynlige er evig.
2Men jeg ber dere, at jeg ikke skal bli nødt til å opptre modig når jeg kommer, med den frimodighet som jeg vurderer å vise mot enkelte som mener at vi lever på verdslig vis.
3For selv om vi lever i kjødet, fører vi ikke kamp på kjødelig vis.
9som ukjente, men likevel velkjente; som døende, men se, vi lever; som tuktet, men ikke slått ihjel;
10som sorgfulle, men likevel alltid glade; som fattige, men likevel gjør mange rike; som ikke eier noe, men likevel har alt.
14For vi vet at han som oppreiste Herren Jesus, skal oppreise også oss ved Jesus, og fremstille oss sammen med dere.
4En slik tillit har vi gjennom Kristus overfor Gud.
5Ikke slik at vi i oss selv er dyktige nok til å tenke noe som kommer fra oss selv, men vår dyktighet kommer fra Gud,
6Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere med gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og han fortalte at dere alltid har oss i kjærlig minne og lengter inderlig etter å se oss, likesom vi lengter etter å se dere.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av deres tro, midt i all vår nød og trengsel.
8For nå lever vi, dersom dere står fast i Herren.
58Derfor, mine kjære brødre, vær standhaftige, urokkelige, alltid rikelig i Herrens arbeid, for dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
7Og vårt håp for dere er fast, fordi vi vet at slik dere har del i lidelsene, skal dere også ha del i trøsten.
8For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.
9Ja, vi hadde allerede en dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, Han som oppreiser de døde.
12Derfor, mine kjære, slik dere alltid har vært lydige, ikke bare når jeg var nærværende, men enda mye mer nå i mitt fravær, arbeid på deres egen frelse med ærefrykt og beven.
5For da vi kom til Makedonia, fikk vi ingen ro for kroppen, men ble plaget på alle måter; utenfor var kamper, innenfor var frykt.
17Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
6Og jeg er trygg på nettopp dette, at han som har begynt en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
4Og vi har tillit i Herren angående dere, at dere gjør og fortsatt vil gjøre det som vi befaler dere.
20Men vårt hjemland er i himmelen, og derfra venter vi også på Frelseren, Herren Jesus Kristus,
1Derfor mister vi ikke motet siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått miskunn.
15For dette sier vi dere med et ord fra Herren, at vi som lever og blir igjen frem til Herrens komme, slett ikke skal komme før dem som er sovnet inn.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft, med Den Hellige Ånd og full visshet, slik dere selv vet hvordan vi var blant dere for deres skyld.
16Jeg gleder meg derfor over at jeg kan ha tillit til dere i alle ting.
9Men når det gjelder dere, kjære, er vi overbevist om bedre ting, som har med frelsen å gjøre, selv om vi taler på denne måten.
6Derfor kan vi med frimodighet si: «Herren er min hjelper, og jeg frykter ikke hva mennesker skal gjøre med meg.»
14For jeg vet at jeg snart skal forlate min kropp, slik vår Herre Jesus Kristus har vist meg.