Apostlenes Gjerninger 10:18
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
og ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjest der.
Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
Og da de kalte og spurte etter Simon, som også kalles Peter, om han var her.
og kalte og spurte om Simon, som hadde tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som kalles Peter, bodde der.
og ropte og spurte om Simon, som var tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som ble kalt Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon som ble kalt Peter bodde der.
De ropte ut og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjestet der.
De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
De ropte og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der som gjest.
They called out, asking if Simon, also known as Peter, was staying there as a guest.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
og de raabte og spurgte, om Simon, som kaldes med Tilnavn Petrus, var der til Herberge.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
Og de ropte på folk og spurte om Simon med tilnavnet Peter bodde der.
And called, and asked whether Simon, whose surname was Peter, was staying there.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
De ropte og spurte om Simon, som også kalles Peter, bodde der.
De spurte om Simon, også kjent som Peter, bodde der.
and{G2532} called{G5455} and asked{G4441} whether{G1487} Simon,{G4613} who{G3588} was surnamed{G1941} Peter,{G4074} were lodging{G3579} there.{G1759}
And{G2532} called{G5455}{(G5660)}, and asked{G4441}{(G5711)} whether{G1487} Simon{G4613}, which{G3588} was surnamed{G1941}{(G5746)} Peter{G4074}, were lodged{G3579}{(G5743)} there{G1759}.
And called out won and axed whether Simon which was also called Peter were lodged there.
and called, and axed whether Simon (whose syrname was Peter) were lodged there.
And called, and asked, whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simo which was sirnamed Peter, were lodged there.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
and having called, they were asking if Simon, who is surnamed Peter, doth lodge here?
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, were lodging there.
To see if Simon, named Peter, was living there.
and called and asked whether Simon, who was surnamed Peter, was lodging there.
They called out to ask if Simon, known as Peter, was staying there as a guest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»
16 Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.
17 Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
1 Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.
2 Han var from og gudfryktig med hele sitt hus, gav mye almisser til folket og ba alltid til Gud.
3 Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
4 Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
5 Send nå noen menn til Joppe og hent en som heter Simon med tilnavnet Peter.
6 Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»
7 Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
8 Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.
9 Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
10 Han ble svært sulten og ønsket å få mat. Men mens de laget den til, falt han i henrykkelse.
29 Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»
30 Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
31 og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
32 Send derfor bud til Joppe og kall hit Simon med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.'
33 Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»
19 Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
20 Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»
21 Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22 De svarte: «Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt rykte hos hele det jødiske folket, fikk fra Gud befaling gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus for å høre det du har å si.»
23 Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.
24 Neste dag kom de til Caesarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
25 Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.
11 Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
14 Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’
10 Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
11 Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
12 Etter å ha tenkt seg om, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet i bønn.
13 Da Peter banket på ytterporten, kom en tjenestejente som het Rode for å høre etter.
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
15 Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
16 Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
38 Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham innstendig om å komme til dem uten opphold.
18 Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
43 Peter ble mange dager i Joppe hos en garver ved navn Simon.
24 Derfor vinket Simon Peter til ham at han skulle spørre hvem det var Jesus snakket om.
4 Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
32 Og det skjedde, da Peter dro rundt omkring, kom han også ned til de hellige som bodde i Lod.
16 Men Peter stod utenfor ved døren. Da gikk den andre disippelen ut, som ypperstepresten kjente, og han talte med piken som voktet døren, og førte Peter inn.
16 Simon, som han ga tilnavnet Peter;
13 Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
24 Da svarte Simon og sa: «Be til Herren for meg at ingenting av det dere har sagt, skal komme over meg.»
10 Og de kjente ham igjen som den mannen som pleide å sitte ved Den fagre porten ved tempelet for å få almisser, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
14 Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord: