Apostlenes Gjerninger 12:10
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til den jernporten som fører inn i byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og deretter den andre vakten, og kom til den jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Da de kom ut, gikk de ett stykke av gangen, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte til byen; den åpnet seg av seg selv, og de gikk ut og passerte gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
De gikk forbi den første og andre vakt og kom til jernporten som fører inn til byen; den åpnet seg av seg selv for dem, og de gikk ut og fortsatte nedover en gate. Straks etter forlot engelen ham.
Da de var passert den første og den andre vakt, kom de til jernporten som fører inn til byen, som åpnet seg for dem av seg selv; og de gikk ut og gikk en gate; og med det samme forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. Så gikk de ut og fortsatte langs en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de var kommet forbi den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre forpost, kom de til jernporten som fører til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fulgte én gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte ned en gate. Plutselig forlot engelen ham.
After they passed the first and second guard posts, they came to the iron gate leading to the city, which opened for them by itself. They went out and walked one street, and immediately the angel left him.
Da de hadde gått forbi den første og andre vakten, kom de til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte langs en gate. Straks forlot engelen ham.
Men de gik igjennem den første og anden Vagt og kom til den Jernport, ad hvilken man gaaer til Staden; denne lodes op af sig selv for dem, og de kom ud og gik een Gade frem; og strax skiltes Engelen fra ham.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own cord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
When they had passed the first and the second guard posts, they came to the iron gate that leads to the city, which opened to them by itself; and they went out and went down one street, and immediately the angel departed from him.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut, gikk ned en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
Da de kom forbi den første og andre vakt, kom de til jerngitteret som førte ut til byen; det åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte nedover en gate, og straks forlot engelen ham.
Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg av seg selv. De gikk ut og fortsatte langs en gate, og så forlot engelen ham.
And when{G1161} they were past{G1330} the first{G4413} and{G2532} the second{G1208} guard,{G5438} they came{G2064} unto{G1909} the iron{G4603} gate{G4439} that leadeth{G5342} into the city;{G4172} which{G3748} opened{G455} to{G1519} them{G846} of its own accord:{G844} and{G2532} they went out,{G1831} and passed on through{G4281} one{G1520} street;{G4505} and{G2532} straightway{G2112} the angel{G32} departed{G868} from{G575} him.{G846}
When{G1161} they were past{G1330}{(G5631)} the first{G4413} and{G2532} the second{G1208} ward{G5438}, they came{G2064}{(G5627)} unto{G1909} the iron{G4603} gate{G4439} that leadeth{G5342}{(G5723)} unto{G1519} the city{G4172}; which{G3748} opened{G455}{(G5681)} to them{G846} of his own accord{G844}: and{G2532} they went out{G1831}{(G5631)}, and passed on through{G4281}{(G5627)} one{G3391} street{G4505}; and{G2532} forthwith{G2112} the angel{G32} departed{G868}{(G5627)} from{G575} him{G846}.
When they were past ye fyrst and ye seconde watche they came vnto yt yron gate yt ledeth vnto the cyte which opened to them by his awne accorde. And they went out and passed thorowe one strete and by and by the angell departed fro him.
Neuertheles they wente thorow the first and seconde watch, and came to the yron gate, that ledeth vnto the cite, which opened to the by his awne acorde. And they wente out, and passed thorow one strete, and immediatly the angell departed from him.
Nowe when they were past the first and the second watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by it owne accord, and they went out, and passed through one streete, and by and by the Angel departed from him.
When they were past the first and the seconde watch, they came vnto the yron gate, that leadeth vnto the citie, which opened to them by the owne accorde: And they went out, and passed through one streate, and foorthwith the Angel departed from hym.
When they were past the first and the second ward, they came unto the iron gate that leadeth unto the city; which opened to them of his own accord: and they went out, and passed on through one street; and forthwith the angel departed from him.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
and having passed through a first ward, and a second, they came unto the iron gate that is leading to the city, which of its own accord did open to them, and having gone forth, they went on through one street, and immediately the messenger departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they were past the first and the second guard, they came unto the iron gate that leadeth into the city; which opened to them of its own accord: and they went out, and passed on through one street; and straightway the angel departed from him.
And when they had gone past the first and second watchmen they came to the iron door into the town, which came open by itself: and they went out and down one street; and then the angel went away.
When they were past the first and the second guard, they came to the iron gate that leads into the city, which opened to them by itself. They went out, and went down one street, and immediately the angel departed from him.
After they had passed the first and second guards, they came to the iron gate leading into the city. It opened for them by itself, and they went outside and walked down one narrow street, when at once the angel left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»
12 Etter å ha tenkt seg om, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet i bønn.
13 Da Peter banket på ytterporten, kom en tjenestejente som het Rode for å høre etter.
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.
15 Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
16 Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
17 Han vinket med hånden at de skulle være stille, og fortalte så hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Deretter dro han til et annet sted.
18 Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.
19 Da Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, avhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Deretter reiste han fra Judea ned til Cæsarea, og ble der.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, lenket med to lenker, mens vaktene holdt vakt utenfor døren til fengselet.
7 Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
8 Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.»
9 Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.
19 Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
11 Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.
7 Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
8 Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.
9 Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.
22 De svarte: «Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt rykte hos hele det jødiske folket, fikk fra Gud befaling gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus for å høre det du har å si.»
23 Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.
24 Neste dag kom de til Caesarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.
16 Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.
17 Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
18 De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.
19 Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.
20 Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»
27 Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
39 Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40 Da de var kommet ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Og etter å ha møtt brødrene og trøstet dem, dro de videre.
22 Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
23 «Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
35 Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
36 Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
3 Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»
4 Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.
32 Og det skjedde, da Peter dro rundt omkring, kom han også ned til de hellige som bodde i Lod.
16 Men Peter stod utenfor ved døren. Da gikk den andre disippelen ut, som ypperstepresten kjente, og han talte med piken som voktet døren, og førte Peter inn.
3 Og se, engelen som snakket med meg, gikk videre, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
26 Plutselig ble det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ble rystet, og straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle sammen.
27 Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at fengselets dører var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
10 Og de kjente ham igjen som den mannen som pleide å sitte ved Den fagre porten ved tempelet for å få almisser, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
4 Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:
26 Men Herrens engel talte til Filip og sa: «Stå opp og dra mot sør, på veien som går fra Jerusalem ned til Gaza, den ligger øde.»
12 Da jeg dessuten kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, og en dør av Herren ble åpnet for meg,
23 Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
28 Og han gikk fritt inn og ut sammen med dem i Jerusalem.