Apostlenes gjerninger 16:26
Plutselig ble det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ble rystet, og straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle sammen.
Plutselig ble det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ble rystet, og straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle sammen.
Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet.
Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alle lenkene ble løst.
Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmurene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene løsnet på alle.
Og plutselig ble det et stort jordskjelv, slik at fengslets fundamenter ble rystet; og straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løst.
Men plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnlaget for fengselet ble rystet; og med det samme åpnet alle dørene seg, og alle lenker ble løst.
Og plutselig skjedde det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet; og straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
Plutselig kom det et stort jordskjelv som rystet fengselets grunnvoller. Med en gang ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
Og plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller skalv: og straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller rystet. Umiddelbart åpnet alle dørene seg, og alle lenkene løsnet.
Plutselig skjedde det et stort jordskjelv, slik at fengselets grunnvoller rystet; straks åpnet alle dørene seg, og alles lenker ble løst.
Da skjedde det et stort jordskjelv som rystet grunnvollene i fengselet. Med en gang åpnet alle dører seg, og alle lenker ble løsnet.
Plutselig ble det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ble rystet, og straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle sammen.
Plutselig ble det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnmurer ristet; straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle.
Suddenly, there was such a violent earthquake that the foundations of the prison were shaken. At once, all the doors flew open, and everyone's chains were loosened.
Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så fengselets grunnmurer ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle fangene.
Men der skede pludseligen et stort Jordskjælv, saa at Fængslets Grundvolde bevægedes; og strax bleve alle Dørene opladte, og Alles Baand løstes.
And suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken: and immediately all the doors were opened, and every one's bands were loosed.
Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet rystet. Med en gang ble alle dørene åpnet, og alles lenker slapp løs.
Suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken; and immediately all the doors were opened and everyone's chains were loosed.
Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet, og straks ble alle dørene åpnet og lenkene løsnet fra alle.
Plutselig kom det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
Plutselig kom det et kraftig jordskjelv så fengselsbygningen ristet, og straks ble alle dørene åpnet og alles lenker falt av.
Plutselig kom det et stort jordskjelv, så hele fengselet rystet; straks åpnet alle dørene seg, og lenkene på alle ble løst.
and suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison-house were shaken: and immediately all the doors were opened, and every one's bands were loosed.
And suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken: and immediately all the doors were opened, and every one's bands were loosed.
And sodenly ther was a greate erth quake so that ye fonndacion of the preson was shaken and by and by all the dores opened and every mannes bondes were lowsed.
Sodenly was there a greate earth quake, so that the foundacions of the preson were shaken. And immediatly were all the dores open, & all their bondes lowsed
And suddenly there was a great earthquake, so that the foundation of the prison was shaken: and by and by all the doores opened, and euery mans bands were loosed.
And sodenly there was a great earthquake, so that the foundation of the pryson was shaken, and immediatly all the doores opened, and euery mans bandes were loosed.
And suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken: and immediately all the doors were opened, and every one's bands were loosed.
Suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken; and immediately all the doors were opened, and everyone's bonds were loosened.
and suddenly a great earthquake came, so that the foundations of the prison were shaken, opened also presently were all the doors, and of all -- the bands were loosed;
and suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison-house were shaken: and immediately all the doors were opened, and every one's bands were loosed.
and suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison-house were shaken: and immediately all the doors were opened, and every one's bands were loosed.
And suddenly there was an earth-shock, so that the base of the prison was moved: and all the doors came open, and everyone's chains came off.
Suddenly there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken; and immediately all the doors were opened, and everyone's bonds were loosened.
Suddenly a great earthquake occurred, so that the foundations of the prison were shaken. Immediately all the doors flew open, and the bonds of all the prisoners came loose.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Menneskemengden reiste seg da samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.
24Da denne hadde fått et slikt oppdrag, satte han dem inn i det innerste fengselsrommet og satte føttene deres fast i stokken.
25Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
27Fangevokteren våknet av søvnen, og da han så at fengselets dører var åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt eget liv, for han trodde fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen!»
29Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
18la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
35Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
37Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
38Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40Da de var kommet ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Og etter å ha møtt brødrene og trøstet dem, dro de videre.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
6Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, lenket med to lenker, mens vaktene holdt vakt utenfor døren til fengselet.
7Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.
23«Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
19Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
16Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.
30Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.
10Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.
31Da de hadde bedt, ristet stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
9Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
14Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og brøt deres lenker i stykker.
13slik at mine lenker for Kristi skyld er blitt kjent i hele borgen og blant alle andre.
18Og det ble røster og torden og lyn, og det kom et stort jordskjelv, så voldsomt og kraftig som det aldri før har vært siden mennesket kom til på jorden.
14Og himmelen vek bort som en bokrull som rulles sammen, og alle fjell og øyer ble flyttet fra sine steder.
52Gravene åpnet seg, mange av de helliges kropper som hadde sovet, sto opp,
16Da vi engang var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavinne som hadde en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor fortjeneste ved å spå.
16For han har brutt kobberportene i stykker og kuttet jernbommene.
3Be samtidig også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, slik at vi kan tale Kristi mysterium, det som jeg også er i lenker for.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus.
26Hans røst rystet dengang jorden, men nå har han lovet og sagt: Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.
18Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.
4På grunn av frykt for ham skalv vaktene og ble som døde.
16Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
27Da de kom dit og hadde samlet hele menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
13På sabbaten gikk vi ut av byen ned til en elvebredd, hvor det pleide å bli holdt bønn. Vi satte oss ned og talte med kvinnene som hadde kommet sammen der.
14Og en kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som tilba Gud, hørte på oss. Herren åpnet hennes hjerte, så hun gav akt på det Paulus talte.
2Og se, det ble et stort jordskjelv, for en Herrens engel kom ned fra himmelen og gikk bort og rullet steinen fra graven og satte seg på den.
20for å høre fangens sukk, for å løslate dem som er bestemt til døden;
16Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overveldet dem og fikk overtaket, slik at de flyktet nakne og såret ut av huset.
19Jorden er totalt knust, jorden er fullstendig oppløst, jorden vakler voldsomt.
40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.
42Soldatene tenkte da på å drepe fangene, slik at ingen kunne svømme bort og unnslippe.