Apostlenes gjerninger 17:9

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 17:5 : 5 Men de jødene som ikke trodde, ble misunnelige og tok med seg visse onde menn fra gatas pøbel, samlet folkemengden og satte hele byen i opprør. De angrep Jasons hus og forsøkte å føre dem ut til folket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    4Og noen av dem trodde og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med et stort antall gudfryktige grekere, og ikke få av kvinnene som var av høy rang.

    5Men de jødene som ikke trodde, ble misunnelige og tok med seg visse onde menn fra gatas pøbel, samlet folkemengden og satte hele byen i opprør. De angrep Jasons hus og forsøkte å føre dem ut til folket.

    6Men da de ikke fant dem, drog de med seg Jason og noen troende foran byens myndigheter og ropte: «Disse som har satt verden på hodet, er også kommet hit!

    7Jason har tatt imot dem. Alle disse handler i strid med keiserens forordninger og sier at det er en annen konge, én som heter Jesus.»

    8Når folket og byens ledere hørte dette, ble de urolige.

  • 10Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort om natten til Berøa. Da de ankom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.

  • 80%

    35Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»

    36Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»

    37Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»

    38Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

    39Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.

    40Da de var kommet ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Og etter å ha møtt brødrene og trøstet dem, dro de videre.

  • 33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise tilbake med fred til apostlene.

  • 75%

    22Menneskemengden reiste seg da samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.

    23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.

    24Da denne hadde fått et slikt oppdrag, satte han dem inn i det innerste fengselsrommet og satte føttene deres fast i stokken.

  • 74%

    13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengden.

    14Straks sendte da brødrene Paulus bort, slik at det skulle se ut som han drog mot havet, men Silas og Timoteus ble igjen.

    15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten. Da de drog bort, fikk de ordre om at Silas og Timoteus skulle komme til ham så fort som mulig.

  • 1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det lå en jødisk synagoge.

  • 71%

    19Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.

    20Og de førte dem fram for dommerne og sa: «Disse mennene lager voldsom uro i byen vår, og de er jøder!

  • 71%

    29For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.

    30Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.

    31Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.

    32Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 6merket de dette og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykaonia og til områdene omkring.

  • 33Så gikk Paulus bort fra dem.

  • 71%

    29Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.

    30Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.

  • 10Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.

  • 23Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 21Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 69%

    29Og hele byen kom i forvirring; de grep Gaius og Aristarkus, makedoniere som reiste sammen med Paulus, og stormet samstemmig av sted inn i teatret.

    30Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.

  • 69%

    22Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:

    23«Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»

  • 40De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.

  • 69%

    16Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.

    17Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.

    18Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.

  • 30Da brødrene fikk vite dette, tok de ham ned til Caesarea og sendte ham videre til Tarsus.

  • 18Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.

  • 30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.

  • 31Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.

  • 12Men da Gallio var stattholder i Akaia, gjorde jødene sammen opprør mot Paulus og førte ham til domstolen.

  • 6Da svarte de slik som Jesus hadde befalt dem, og folket lot dem gå.

  • 7Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,

  • 30Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

  • 26Plutselig ble det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ble rystet, og straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle sammen.