Apostlenes gjerninger 17:9
Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.
De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.
De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.
Og da de hadde tatt nødvendige sikkerhetsmidler fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde mottatt et beløp fra Jason og de andre, slapp de dem.
Og da de hadde fått en kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem.
Men da de hadde latt Jason og de andre stille kausjon, lot de dem gå.
Og da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Da de hadde tatt en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.
Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Når de hadde tatt sikkerhet for Jason og de andre, lot de dem gå.
Og etter at de hadde krevd kausjon av Jason og de andre, lot de dem gå.
Men etter at de hadde fått en sikkerhet fra Jason og de andre, løslot de dem.
After receiving a pledge from Jason and the others, they released them.
De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem fri.
Dog der de havde ladet Jason og de Andre stille Borgen, lode de dem løs.
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
De tok en garanti fra Jason og de andre, og slapp dem så fri.
And when they had taken security from Jason and the others, they let them go.
De krevde sikkerhet fra Jason og de andre før de lot dem gå.
Da de hadde fått kausjon fra Jason og de andre, slapp de dem fri.
De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem så.
De krevde en sikkerhet fra Jason og de andre for å holde freden, og så lot dem gå.
And{G2532} when they had taken{G2983} security{G2425} from{G3844} Jason{G2394} and{G2532} the rest,{G3062} they let{G630} them{G846} go.{G630}
And{G2532} when they had taken{G2983}{(G5631)} security{G2425} of{G3844} Jason{G2394}, and{G2532} of the other{G3062}, they let{G630} them{G846} go{G630}{(G5656)}.
And when they were sufficiently answered of Iason and of the other they let the goo.
And whan they had receaued a sufficient answere of Iason and of the other, they let them go.
Notwithstanding when they had receiued sufficient assurance of Iason and of the other, they let them goe.
And when they were sufficiently aunswered of Iason, and of the other, they let them go.
And when they had taken security of Jason, and of the other, they let them go.
When they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
and having taking security from Jason and the rest, they let them go.
And when they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
And when they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
And having made Jason and the others give an undertaking to keep the peace, they let them go.
When they had taken security from Jason and the rest, they let them go.
After the city officials had received bail from Jason and the others, they released them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Og noen av dem trodde og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med et stort antall gudfryktige grekere, og ikke få av kvinnene som var av høy rang.
5 Men de jødene som ikke trodde, ble misunnelige og tok med seg visse onde menn fra gatas pøbel, samlet folkemengden og satte hele byen i opprør. De angrep Jasons hus og forsøkte å føre dem ut til folket.
6 Men da de ikke fant dem, drog de med seg Jason og noen troende foran byens myndigheter og ropte: «Disse som har satt verden på hodet, er også kommet hit!
7 Jason har tatt imot dem. Alle disse handler i strid med keiserens forordninger og sier at det er en annen konge, én som heter Jesus.»
8 Når folket og byens ledere hørte dette, ble de urolige.
10 Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort om natten til Berøa. Da de ankom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
35 Da det ble dag, sendte dommerne rettsbetjentene med beskjed: «Sett de mennene fri!»
36 Fangevokteren fortalte dette til Paulus: «Dommerne har sendt bud om å frigjøre dere. Gå derfor ut nå, og reis med fred!»
37 Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
38 Rettstjenerne fortalte da dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39 Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40 Da de var kommet ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. Og etter å ha møtt brødrene og trøstet dem, dro de videre.
33 Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise tilbake med fred til apostlene.
22 Menneskemengden reiste seg da samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
23 Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsbetjenten å passe godt på dem.
24 Da denne hadde fått et slikt oppdrag, satte han dem inn i det innerste fengselsrommet og satte føttene deres fast i stokken.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengden.
14 Straks sendte da brødrene Paulus bort, slik at det skulle se ut som han drog mot havet, men Silas og Timoteus ble igjen.
15 De som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten. Da de drog bort, fikk de ordre om at Silas og Timoteus skulle komme til ham så fort som mulig.
1 Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det lå en jødisk synagoge.
19 Men da hennes herrer så at deres håp om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og slepte dem til torget foran myndighetene.
20 Og de førte dem fram for dommerne og sa: «Disse mennene lager voldsom uro i byen vår, og de er jøder!
29 For tidligere hadde de sett Trofimus fra Efesos sammen med ham i byen, og trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30 Hele byen kom i opprør, og folket stimlet sammen. De grep Paulus, dro ham ut av templet, og straks ble templets porter stengt.
31 Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
32 Øyeblikkelig tok han med seg soldater og høvedsmenn og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
6 merket de dette og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykaonia og til områdene omkring.
33 Så gikk Paulus bort fra dem.
29 Straks trakk de seg unna ham, de som skulle forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han fikk vite at Paulus var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30 Neste dag, fordi han ønsket nøyaktig å vite hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene og ga befaling til yppersteprestene og hele rådet om å samles. Så førte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.
10 Da det brøt ut en voldsom strid, fryktet den øverste offiseren at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor ga han ordre til soldatene om å gå ned og rive ham løs med makt fra flokken og føre ham inn i festningen.
23 Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
21 Etter at de hadde truet dem enda mer, lot de dem gå; for de fant ikke hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
29 Og hele byen kom i forvirring; de grep Gaius og Aristarkus, makedoniere som reiste sammen med Paulus, og stormet samstemmig av sted inn i teatret.
30 Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
22 Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
23 «Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
40 De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
16 Da vi kom til Roma, overgav høvedsmannen fangene til den øverste offiseren hos keisergarden; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som voktet ham.
17 Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
18 Etter at romerne hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for de fant ikke grunn til dødsdom.
30 Da brødrene fikk vite dette, tok de ham ned til Caesarea og sendte ham videre til Tarsus.
18 Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og landshøvdingen og Berenike, og de som satt sammen med dem.
31 Så tok soldatene Paulus, slik de hadde fått befaling om, og førte ham om natten til Antipatris.
12 Men da Gallio var stattholder i Akaia, gjorde jødene sammen opprør mot Paulus og førte ham til domstolen.
6 Da svarte de slik som Jesus hadde befalt dem, og folket lot dem gå.
7 Men kommandanten Lysias grep inn og tok ham voldelig ut av våre hender,
30 Så førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
26 Plutselig ble det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ble rystet, og straks ble alle dørene åpnet, og lenkene falt av alle sammen.