2 Mosebok 10:29
Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt mer.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke mer se ansiktet ditt.
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt igjen.
Moses svarte: «Som du har sagt, er det riktig; jeg vil aldri mer se ansiktet ditt.»
Moses sa: Det er riktig hva du har sagt; jeg skal ikke se ditt ansikt mer.
Og Moses sa: Du har talt vel; jeg vil ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: «Når du sier det, skal jeg aldri se ansiktet ditt igjen.»
Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: 'Du har talt sant; jeg vil ikke se ditt ansikt mer.'
"Just as you say," Moses replied, "I will never see your face again."
Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri se ditt ansikt mer.»
Og Mose sagde: Du talede ret; jeg vil ikke mere herefter see dit Ansigt.
And Moses said, Thou hast spoken well, I will see thy face again no more.
Da sa Moses: Du har talt riktig, jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
And Moses said, You have spoken well; I will see your face again no more.
Moses sa: "Du har talt rett. Jeg skal ikke se ditt ansikt mer."
Moses sa: «Det har du rett i! Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.»
Moses sa: Som du sier! Jeg skal ikke se deg mer.
Moses sa: Du taler sant; jeg skal aldri se ditt ansikt igjen.
And Moses saide: let it be as thou hast sayde: I will see thy face no moare.
Moses answered: Eue as thou hast sayde, I wil come nomore in thy sight.
Then Moses said, Thou hast said wel: from henceforth will I see thy face no more.
And Moyses sayde: Let it be as thou hast sayde, I wyll see thy face no more.
And Moses said, Thou hast spoken well, I will see thy face again no more.
Moses said, "You have spoken well. I will see your face again no more."
and Moses saith, `Rightly hast thou spoken, I add not any more to see thy face.'
And Moses said, Thou hast spoken well. I will see thy face again no more.
And Moses said, Thou hast spoken well; I will see thy face again no more.
And Moses said, You say truly; I will not see your face again.
Moses said, "You have spoken well. I will see your face again no more."
Moses said,“As you wish! I will not see your face again.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
20Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
33Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Men når Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han av sløret til han kom ut igjen; og når han kom ut, talte han til Israels barn om det som var blitt befalt.
35Israels barn så da Moses ansikt, at ansiktets hud skinte, og Moses satte på seg sløret igjen, til han gikk inn for å tale med Herren.
23Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
10Herren talte til Moses og sa,
11Og Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann snakker med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
30Men han svarte: Jeg vil ikke dra med dere, men jeg vil vende tilbake til mitt eget land og til min slekt.
13Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.
29Og Moses sa: Se, jeg går bort fra deg, og jeg vil be til Herren at fluesvermene må forsvinne fra farao, fra hans tjenere, og fra hans folk i morgen. Men la ikke farao bedra seg mer ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
16Herren sa til Moses: Se, du skal snart hvile med dine fedre. Da vil dette folket reise seg og drive hor med de fremmede gudene i landet de kommer til. De vil forlate meg og bryte den pakten jeg har inngått med dem.
29at Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Snakk til farao, kongen av Egypt, alt jeg befaler deg.
30Moses sa for Herren: Se, jeg har uomskårne lepper, og hvordan skal farao høre på meg?
8«Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og ikke i gåtefulle ord; han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?»
9Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
1Moses svarte og sa: "Men se, de vil ikke tro meg eller lytte til min stemme, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg."
17Og Herren sa til Moses: Også dette, som du har bedt om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
19Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.
10Og han sa til dem: La Herren være med dere, slik jeg vil la dere gå, og deres små også. Pass dere, for det er noe ondt i vente for dere.
30Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
10Det har ikke oppstått noen profet i Israel som Moses, som HERREN kjente ansikt til ansikt,
6Dessuten sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere dra herfra; når han lar dere dra, vil han helt sikkert tvinge dere ut herfra.
31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa:
15Og han sa til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så før oss ikke opp herfra.
16I samsvar med alt det du ba om fra Herren din Gud ved Horeb på den dagen da folket var samlet, sa du: La meg ikke høre Herrens min Guds stemme igjen, og la meg ikke se denne store ilden mer, for at jeg ikke skal dø.
29Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
30Når Aron og hele Israels folk så Moses, se, da skinte huden i hans ansikt, og de våget ikke å komme nær ham.
25Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
44Herren talte til Moses og sa:
8Den som har sett meg skal ikke se meg lenger: øynene dine er på meg, men jeg finnes ikke lenger.
22Og Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
2Og Moses kalte til seg hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde foran øynene deres i landet Egypt, mot farao, hans tjenere og hele hans land;
27Og Moses lot sin svigerfar dra, og han vendte tilbake til sitt eget land.
9Det øyet som så ham, skal ikke se ham mer; hans sted skal ikke mer skue ham.
18Moses gikk og vendte tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: "La meg dra av sted, jeg ber deg, og vende tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de fortsatt er i live." Jetro sa til Moses: "Gå i fred."
19Herren sa til Moses i Midian: "Gå, vend tilbake til Egypt, for alle mennene som søkte ditt liv er døde."
10Herren talte til Moses og sa:
41Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
15Moses talte til Herren og sa,
15Da Farao hørte om saken, ville han drepe Moses. Men Moses rømte fra Farao og slo seg ned i landet Midjan, der han satte seg ved en brønn.
29For jeg vet at etter min død vil dere helt forderve dere og vike av fra den veien jeg har befalt dere å gå. Ondskap skal ramme dere til sist, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og vekker hans harme med deres gjerninger.