Esekiel 21:26
Så sier Herren Gud: Fjern diademet, og ta av kronen: dette skal ikke være det samme: opphøy den lave, og fornedre den høye.
Så sier Herren Gud: Fjern diademet, og ta av kronen: dette skal ikke være det samme: opphøy den lave, og fornedre den høye.
så sier Gud Herren: Ta av diademet og ta kronen av! Dette skal ikke være som før. Opphøy den lave, og ydmyk den høye.
For kongen av Babel står ved veikrysset, ved hodet av de to veiene, for å øve spådom: han rister pilene, rådfører seg med husgudene og ser på leveren.
For Babylons konge sto ved veikrysset, ved hodet av de to veiene, for å drive spådom: han ristet pilene, han rådspurte terafim, han gransket leveren.
For kongen av Babylon står ved veiskillet, ved veiens hode, og han kaster spådommer. Han rister pilene, spør terafimer og ser på leveren.
Så sier Herren Gud: Fjern turbanen, og ta av kronen: det skal ikke være det samme: opphøy den lave, og senk den høye.
Så sier Herren Gud: Fjern diademet, og ta av kronen: dette skal ikke være det samme; heve den som er lav, og senke den som er høy.
Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft kronen; dette skal ikke bli dette, de ydmyke blir opphøyd og de store fornedret.
For Babylons konge står ved starten av veiene, ved hodet av de to veier, for å bruke spådom. Han rister pilene, spør i terafim, ser i leveren.
Så sier Herren Gud: Fjern diademet, og ta av kronen: dette skal ikke være det samme: opphøy den lave, og fornedre den høye.
Slik sier Herren Gud: Fjern diademet og ta av deg kronen; dette skal ikke forbli slik. Hev den lave og nedsett den høye.
Ved hans høyre hånd har spådommen for Jerusalem skjedd, for å sette fram bukkene, åpne munnen for mord, løfte stemmen for rop, sette bukker mot portene, bygge en voll og kaste opp en mur.
For the king of Babylon stands at the fork in the road, at the head of the two ways, to seek omens. He shakes arrows, consults idols, and looks at the liver.
For kongen av Babylon stopper ved veikrysset, ved hodet av de to veiene, for å skjelne skjønn. Han rister pilene, spør terafimene, ser på leveren.
saa sagde den Herre Herre: Tag bort Huen og løft Kronen af; denne skal ikke være denne, (naar jeg) ophøier den Fornedrede, og fornedrer den Høie.
Thus saith the Lord GOD; Remove the diadem, and take off the crown: this shall not be the same: exalt him that is low, and abase him that is high.
Så sier Herren Gud: Fjern diademet, og ta av kronen: dette skal ikke være det samme: opphøy den lave, og slå ned den høye.
Thus says the Lord GOD; Remove the diadem, and take off the crown: this shall not be the same: exalt him that is low, and abase him that is high.
så sier Herren Gud: Fjern turbanen, og ta av kronen; dette skal ikke lenger være det samme; opphøy det lave, og fornedre det høye.
Så sier Herren Gud: Ta av turbanen, og ta bort kronen. Dette er ikke det, la det lave bli høyt, og det høye bli lavt.
så sier Herren Gud: Fjern kronen, ta av diademet; dette blir ikke mer det samme; opphøy det lave, ydmyk det høye.
Dette er hva Herren har sagt: Ta bort det hellige hodetørkleet, ta av kronen: dette vil ikke være igjen: la den lave bli løftet opp, og den høye bli gjort lav.
Thus saieth the LORDE God: take awaye the mytre, and put of the crowne, and so is it awaye: the humble is exalted, and the proude brought lowe.
Thus saith the Lord God, I will take away the diademe, and take off the crowne: this shalbe no more the same: I wil exalt the humble, and will abase him that is hie.
Thus saith the Lorde God, I wyll take away the Diademe, and put of the crowne: this shalbe no more the same, I wyll exalt the humble, and abase him that is hye.
Thus saith the Lord GOD; Remove the diadem, and take off the crown: this [shall] not [be] the same: exalt [him that is] low, and abase [him that is] high.
thus says the Lord Yahweh: Remove the turban, and take off the crown; this [shall be] no more the same; exalt that which is low, and abase that which is high.
Thus said the Lord Jehovah: Turn aside the mitre, and bear away the crown, This -- not this -- the low make high, And the high make low.
thus saith the Lord Jehovah: Remove the mitre, and take off the crown; this `shall be' no more the same; exalt that which is low, and abase that which is high.
thus saith the Lord Jehovah: Remove the mitre, and take off the crown; this [shall be] no more the same; exalt that which is low, and abase that which is high. [
This is what the Lord has said: Take away the holy head-dress, take off the crown: this will not be again: let that which is low be lifted up, and that which is high be made low.
thus says the Lord Yahweh: Remove the turban, and take off the crown; this [shall be] no more the same; exalt that which is low, and abase that which is high.
this is what the Sovereign LORD says: Tear off the turban, take off the crown! Things must change! Exalt the lowly, bring down the proud!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Jeg vil velte, velte, velte det: og det skal ikke mer være, før han kommer som har rett til det; og jeg vil gi det til ham.
25Og du, vanhellige, onde prins av Israel, hvis dag er kommet, når uretten skal ta slutt,
15Det skal være det minste av kongerikene og skal ikke heve seg lenger over nasjonene; for jeg vil minske dem, slik at de ikke lenger skal herske over nasjonene.
16Og det skal ikke lenger være en grunn til tillit for Israels hus, noe som bringer deres synd i minne når de ser etter dem, men de skal kjenne at jeg er Herren Gud.
18Si til kongen og dronningen: Ydmyk dere, sett dere ned, for deres overhøyheter skal bli kastet ned, selv kronen av deres herlighet.
19Og jeg vil drive deg fra din stilling, og han skal trekke deg ned fra din status.
20Og det skal skje på den dagen at jeg vil kalle min tjener Eljakim, sønn av Hilkia.
17Menneskets stolthet skal bøyes ned, og menneskenes arroganse skal ydmykes. Herren alene skal opphøyes den dagen.
18Og avgudene skal han fullstendig utrydde.
20Men da hjertet hans ble stolt, og hans sinn ble hardt i hovmod, ble han avsatt fra sin kongetrone, og æren ble tatt fra ham.
21Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker.
11De stolte blikkene til menneskene skal ydmykes, og de arrogante menn skal bøye seg ned. Herren alene skal heves opp den dagen.
12For Herren, hærskarenes Gud, har en dag over alle stolte og høye, over alle som er opphøyd; de skal bøyes ned.
27Kongen skal sørge, og fyrsten skal være kledd i ødeleggelse, og folkets hender i landet skal bli grepet av forvirring: jeg vil gjøre mot dem etter deres ferd, og etter deres fortjeneste vil jeg dømme dem; og de skal vite at jeg er Herren.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg selv i høyde, og han har løftet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte er løftet opp i sin høyde;
11Derfor sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet, og han skal ta din styrke fra deg, og dine palasser skal bli plyndret.
15Den lave skal bøyes, den mektige ydmykes, og de hovmodiges øyne skal ydmykes.
5For han senker dem som bor høyt oppe; den stolte byen, han legger den lavt; helt ned til bakken, han bringer den i støvet.
9Så sier Herren Gud; La det være nok for dere, Israels fyrster: fjern vold og plyndring, og håndhev rettferdighet og rett, fjern deres krav fra mitt folk, sier Herren Gud.
12Og festningen i det høye bolverk av dine murer skal han rive ned, legge lavt, og bringe til bakken, ja, til støvet.
6Sett turbanen på hodet hans, og fest den hellige kronen på turbanen.
16Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, og legge bort sine kapper, og avklæ sine prydede klær: de skal kle seg med frykt; de skal sitte på bakken, og skal skjelve hvert øyeblikk, og være forbløffet over deg.
19Han leder fyrster bort ribbet, og styrter de mektige.
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene,' men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør ditt hjerte som Guds hjerte.
7Men Gud er dommeren: han setter den ene ned og løfter den andre opp.
11Spred din vrede over dem alle og ydmyk hver som er hovmodig.
21På den dagen skal Herren straffe himmelens hær ovenfor og jordens konger nedenfor.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
4Selv om du hever deg som en ørn og bygger ditt rede blant stjernene, vil jeg derfra dra deg ned, sier Herren.
39Du har brutt paktens løfte til din tjener; du har vanæret hans krone ved å kaste den til jorden.
6'La oss dra opp mot Juda og forurolige det, bryte inn og sette en konge der, sønnen av Tabeal.'
7Så sier Herren Gud: 'Det skal ikke lykkes, det skal ikke skje.'
3Stolthetens krone, Efraims drankere, skal bli tråkket ned under foten.
22Jeg vil omstyrte tronen til kongedømmene og ødelegge styrken til hedenskongen dømmene; jeg vil omstyrte vognene og dem som rir dem. Hestene og rytterne deres skal falle, hver mann for sin brors sverd.
33Se, Herren, hærskarenes Gud, skal hogge av grenene med frykt; de høye skal bli felt, og de stolte skal bli ydmyket.
52Han har styrtet mektige fra troner og opphøyd de ringe.
6Ikke sett deg selv fram i kongens nærvær, og stå ikke på stedet for store menn.
7For det er bedre at det blir sagt til deg: Kom hit opp, enn at du blir degradert i prinsens nærvær, han som dine øyne har sett.
31Se, jeg er imot deg, du stolteste, sier Herren Gud, hærskarenes Gud: for din dag er kommet, tiden for din straff.
12Og hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket; og hver den som ydmyker seg selv, skal opphøyes.
15Så sier Herren Gud, hærskarenes Gud: Gå til denne forvalteren, til Shebna, som er over huset, og si:
3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal unnslippe; dere skal ikke gå med stolthet, for denne tiden er ond.
44Du har gjort slutt på hans glans, og kastet hans trone til jorden.
20Når jeg skal føre deg ned med dem som synker ned i graven, med folk fra gamle dager, og skal sette deg i jordens lavere deler, på steder øde av gammel tid, med dem som går ned i graven, så du ikke lenger skal være bebodd; og jeg skal sette herlighet i de levendes land:
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
22Så sier Herren Gud; Jeg vil også ta av den høyeste grenen av den høye seder, og vil sette den; Jeg vil bryte av toppen av de unge kvistene en myk en, og vil plante den på et høyt og fremtredende fjell:
26Og de skal ikke ta noen stein av deg til en hjørnestein, eller noen stein til fundamenter; men du skal bli øde for alltid, sier Herren.
14Og jeg vil gjøre deg lik toppen av en klippe: du skal bli et sted for å spre garn på; du skal ikke bli gjenoppbygd: for jeg, Herren, har talt det, sier Herren Gud.
14Herren har gitt befaling om deg at ditt navn ikke mer skal sås: Fra ditt gudshus vil jeg ødelegge de utskårne og støpte bilder. Jeg vil gjøre din grav, for du er foraktelig.