Johannes 8:7
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de ble ved å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: 'Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Så da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre, reiste han seg opp og sa til dem: «Den blant dere som er uten synd, la ham først kaste en stein mot henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
When they kept pressing him for an answer, he straightened up and said to them, "Let anyone among you who is without sin be the first to throw a stone at her."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Men der de bleve ved at spørge ham, reiste han sig op og sagde til dem: Den, som er syndeløs iblandt eder, kaste først Stenen paa hende.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
So when they continued asking him, he stood up and said to them, He that is without sin among you, let him first throw a stone at her.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Når de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: 'Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første stenen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den som er uten synd blant dere, kan kaste den første steinen på henne.
And whyll they continued axynge him he lyfte him selfe vp and sayde vnto them: let him yt is amoge you wt out synne cast the fyrst stone at her.
Now whyle they contynued axynge him, he lift him self vp, and sayde vnto them: He that is amonge you without synne, let him cast the first stone at her.
And while they continued asking him, hee lift himselfe vp, and sayde vnto them, Let him that is among you without sinne, cast the first stone at her.
So, when they continued asking him, he lyft vp hym selfe, & sayde vnto them: Let hym that is among you without sinne, caste the first stone at her.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, ‹He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.›
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
and when they continued asking him, having bent himself back, he said unto them, `The sinless of you -- let him first cast the stone at her;'
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they went on with their questions, he got up and said to them, Let him among you who is without sin be the first to send a stone at her.
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
When they persisted in asking him, he stood up straight and replied,“Whoever among you is guiltless may be the first to throw a stone at her.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
9Men da de hørte dette og ble overbevist av sin egen samvittighet, gikk de bort én etter én, fra de eldste helt til de siste. Og Jesus ble latt alene tilbake med kvinnen som sto der.
10Da reiste Jesus seg opp og så ingen andre enn kvinnen. Han sa til henne: «Kvinne, hvor er dine anklagere? Har ingen fordømt deg?»
11Hun sa: «Ingen, Herre.» Og Jesus sa til henne: «Heller ikke jeg fordømmer deg; gå bort, og synd ikke mer.»
12Da talte Jesus igjen til dem og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men skal ha livets lys.»
13Fariseerne sa derfor til ham: «Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.»
2Og tidlig om morgenen kom han igjen til tempelet, og hele folket kom til ham. Han satte seg ned og underviste dem.
3Og de skriftlærde og fariseerne førte til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. Og da de hadde plassert henne midt blant dem,
4sa de til ham: «Mester, denne kvinnen ble grepet i ekteskapsbrudd, på fersk gjerning.
5Moses har i loven befalt oss at slike skal steines; men hva sier du?»
6Dette sa de for å friste ham, slik at de kunne få noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren, som om han ikke hørte dem.
59Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet, gjennom mengden, og så gikk han bort.
46Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Hvis jeg taler sannhet, hvorfor tror dere meg da ikke?
37Og se, en kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabasterkrukke med salve.
38Hun stod bak ved hans føtter og gråt, begynte å vaske hans føtter med tårer, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så det, sa han ved seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synderinne.
40Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
31Da tok jødene på ny opp steiner for å steine ham.
32Jesus svarte dem: «Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far; for hvilken av disse gjerningene steiner dere meg?»
27Akkurat da kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Likevel sa ingen: «Hva søker du?» eller: «Hvorfor snakker du med henne?»
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
51«Dømmer loven vår en mann uten først å høre ham og få vite hva han har gjort?»
34De svarte ham og sa: «Du er helt igjennom født i synder, og du vil lære oss?» Så kastet de ham ut.
7«Hvorfor taler denne mannen slike bespottelser? Hvem kan tilgi synder unntatt Gud alene?»
8Straks Jesus i sin ånd merket at de tenkte slik hos seg selv, sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
5da skal du føre den mannen eller kvinnen som har gjort denne onde gjerningen, ut til portene dine, enten det er en mann eller kvinne, og steine dem med steiner til de dør.
24Døm ikke etter det ytre, men døm med rettferdig dom!»
18Han sa til ham: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke begå ekteskapsbrudd, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så vil dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
1Derfor har du ingen unnskyldning, menneske, hvem du enn er, som dømmer: for idet du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
6Så snart han sa til dem: «Det er jeg,» vek de bakover og falt til jorden.
7Igjen spurte han dem: «Hvem søker dere?» Og de svarte: «Jesus fra Nasaret.»
17Kvinnen svarte og sa: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa til henne: «Du talte rett da du sa: ‘Jeg har ingen mann.’
11For han som sa: «Du skal ikke begå ekteskapsbrudd,» sa også: «Du skal ikke drepe.» Selv om du ikke bedriver ekteskapsbrudd, men dreper, er du blitt en lovbryter.
41Jesus sa til dem: «Hvis dere var blinde, hadde dere ikke hatt synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser’; derfor blir deres synd stående.»
7En samaritansk kvinne kom da for å dra opp vann. Jesus sier til henne: «Gi meg å drikke.»
34Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Enhver som gjør synd, er syndens slave.
15Dere dømmer etter kjødet; jeg dømmer ingen.
19Ga ikke Moses dere loven? Likevel holder ingen av dere loven. Hvorfor prøver dere å drepe meg?»
27Dere har hørt at det ble sagt til de gamle: «Du skal ikke drive hor.»
28Men jeg sier dere: Enhver som ser på en kvinne med begjær, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.
43Simon svarte og sa: Jeg tror det er den som han etterga mest. Jesus sa til ham: Du har dømt rett.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
29Og de reiste seg og dro ham ut av byen, og førte ham til kanten av åsen som byen deres var bygget på, for å styrte ham utfor.
30Men han gikk midt igjennom flokken og dro bort.
5Du hykler, ta først ut bjelken fra ditt eget øye, da vil du se klart til å ta flisen ut av din brors øye.
8Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
13Men de som er utenfor, dem dømmer Gud. Driv derfor denne onde personen bort fra dere.