Dommerne 2:21
vil jeg heller ikke lenger drive ut noe av de nasjonene som Josva lot bli igjen da han døde.
vil jeg heller ikke lenger drive ut noe av de nasjonene som Josva lot bli igjen da han døde.
skal heller ikke jeg heretter drive bort noen av de folkeslagene som sto igjen etter Josva, dem han lot være igjen da han døde,
skal heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.
skal heller ikke jeg lenger drive noen bort for dem av de folkene som sto igjen etter Josva da han døde.
vil jeg heller ikke lenger drive ut noen foran dem av de folkeslagene som Josva etterlot da han døde.
så vil jeg heller ikke lenger drive bort noen fra de nasjonene som Josva etterlot da han døde,
vil jeg heller ikke fra nå av drive ut noen av nasjonene som Josva lot bli igjen da han døde:
vil jeg heller ikke mer drive noen bort fra deres ansikt fra de folkeslag Josva lot være igjen da han døde.
vil jeg heller ikke drive bort noen av de folkeslagene som Josva lot bli igjen da han døde.
vil jeg heller ikke lenger drive ut noe av de nasjonene som Josva lot bli igjen da han døde.
skal jeg fremover ikke drive ut noen av de nasjoner Josva etterlot seg da han døde.
så vil heller ikke jeg lenger drive ut noen for dem fra de folkeslag Josva lot være igjen da han døde.»
'I will no longer drive out before them any of the nations that Joshua left when he died.'
derfor vil heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkene som Josva lot bli da han døde,
da vil jeg og ikke ydermere fordrive Nogen fra deres Ansigt af Hedningerne, som Josva lod efter, der han døde;
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations which Joshua left when he died:
Dermed vil jeg ikke fra nå av drive ut noen fra foran dem av de nasjonene som Josva etterlot da han døde:
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations which Joshua left when he died:
vil jeg heller ikke lenger drive ut noen av de nasjonene som Josva etterlot da han døde.
så skal jeg heller ikke drive bort noen av de folkene som Josva lot bli igjen da han døde,
så vil jeg ikke lenger drive bort noen av de folkeslagene som Josva etterlot da han døde;
Fra nå av vil jeg ikke lenger drive ut noen av de folkene som var igjen da Josva døde.
I also will not henceforth{H3254} drive out{H3423} any{H376} from before{H6440} them of the nations{H1471} that Joshua{H3091} left{H5800} when he died;{H4191}
I also will not henceforth{H3254}{(H8686)} drive out{H3423}{(H8687)} any{H376} from before{H6440} them of the nations{H1471} which Joshua{H3091} left{H5800}{(H8804)} when he died{H4191}{(H8799)}:
I wil from hence forth dryue out none of the Heythen, who Iosua lefte behynde him, wha he dyed,
Therefore will I no more cast out before them any of the nations, which Ioshua left when he dyed,
I will hencefoorth not cast out before them one man of the nations whiche Iosuah left when he dyed:
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations which Joshua left when he died:
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations that Joshua left when he died;
I also continue not to dispossess any from before them of the nations which Joshua hath left when he dieth,
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations that Joshua left when he died;
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations that Joshua left when he died;
From now on I will not go on driving out from before them any of the nations which at the death of Joshua were still living in this land;
I also will not henceforth drive out any from before them of the nations that Joshua left when he died;
So I will no longer remove before them any of the nations that Joshua left unconquered when he died,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Gjennom dem vil jeg prøve Israel, om de vil holde Herrens vei og vandre på den slik deres fedre gjorde, eller ikke.
23 Derfor lot Herren disse nasjonene bli, uten å drive dem ut raskt eller overgi dem i Josvas hånd.
2 Dere skal ikke inngå noen allianse med innbyggerne i dette landet; dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke adlydt min røst: Hvorfor har dere gjort dette?
3 Derfor sa jeg også: Jeg vil ikke drive dem ut foran dere, men de skal bli som torner i siden på dere, og deres guder skal bli en snare for dere.
8 Og jeg vil ikke la Israels føtter vandre bort fra landet jeg ga deres fedre, så lenge de nøye følger alt jeg har befalt dem, og hele loven som min tjener Moses ga dem.
20 Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,
29 Jeg vil ikke drive dem ut fra deg på ett år, for at landet ikke skal bli øde, og markens dyr multiplisere seg mot deg.
30 Litt etter litt vil Jeg drive dem ut fra deg, til du vokser i antall og tar landet i eie.
2 Han sa til dem: I dag er jeg hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og inn. Dessuten har Herren sagt til meg: Du skal ikke krysse over denne Jordan.
3 Herren din Gud vil gå foran deg, og han vil ødelegge disse folkene foran deg, så du kan ta deres land i eie. Og Josva, han skal gå foran deg slik som Herren har sagt.
21 Og videre var Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og heller ikke skulle gå inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arvedel.
22 Men jeg må dø i dette landet, jeg skal ikke gå over Jordan; men dere skal gå over og ta det gode landet i eie.
15 Som Herren hadde befalt Moses, sin tjener, slik befalte Moses Josva, og det samme gjorde Josva; han lot ingenting være ugjort av alt det Herren hadde befalt Moses.
8 Jeg vil ikke mer drive Israel ut av det landet jeg fastsatte for deres fedre, hvis de bare vil passe på å leve etter alt jeg har befalt dem, etter hele den lov, de forskrifter og bud som ble gitt ved Moses.
2 Det var fortsatt sju stammer blant Israels barn som ennå ikke hadde fått sin arv.
13 Og jeg vil bo blant Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
13 Da skal dere vite med sikkerhet at Herren deres Gud ikke lenger vil drive ut noen av disse nasjoner fra dere, men de skal bli snarer og feller for dere, piskeslag i deres side og torner i deres øyne, inntil dere går til grunne fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
10 Josva sa: "På denne måten skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han uten tvil vil drive bort de kanaaneerne, hetittene, hevittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene foran dere.
23 Og han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
1 Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
1 Dette er nasjonene som Herren lot være igjen for å sette Israel på prøve, alle de som ikke hadde kjent til alle krigene i Kanaan.
37 Også på meg var Herren vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå dit inn. Oppmuntre ham, for han skal få Israel til å ta det i eie.
39 Og deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, deres barn som den gang ikke kjente forskjell på godt og ondt, de skal gå dit inn, og til dem vil jeg gi landet, og de skal ta det i eie.
27 Manasse drev ikke ut innbyggerne i Bet-Sean og dens småbyer, heller ikke innbyggerne i Taanak og dens småbyer, eller innbyggerne i Dor og dens småbyer, eller innbyggerne i Jibleam og dens småbyer, eller innbyggerne i Megiddo og dens småbyer, så kanaaneerne ble boende i landet.
23 Og dere skal ikke følge den type levemåter til nasjonen som jeg har kastet ut foran dere; for de gjorde alle disse tingene, og derfor avskydde jeg dem.
2 Moses, min tjener, er død; stå derfor opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til det landet jeg gir dem, Israels barn.
5 Ingen skal kunne stå seg imot deg alle dine levedager; slik jeg var med Moses, så vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg, heller ikke forlate deg.
1 Herren talte også til Josva og sa:
6 Da Josva lot folket gå, dro Israels barn hver til sin arv for å ta landet i eie.
7 Folket tjente Herren alle Josvas dager og alle dagene til de eldste som overlevde Josva, de som hadde sett alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel.
11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
21 Og jeg befalte Josva på den tiden, og sa: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik skal Herren gjøre med alle de kongeriker du skal besøke.
21 Men Benjamins barn drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem, så jebusittene bor med Benjamins barn i Jerusalem til denne dag.
4 Si ikke i ditt hjerte, når Herren din Gud har drevet dem ut foran deg, at det er for min rettferdighets skyld Herren har latt meg ta dette landet i eie. Men det er for disse nasjonenes ondskaps skyld Herren driver dem ut foran deg.
13 Men da Israels barn ble sterke, la de kananeerne under pliktarbeid, men drev dem ikke helt ut.
1 Det skjedde lenge etter at Herren hadde gitt Israel hvile fra alle fiendene omkring dem, at Josva ble gammel og tilårskommen.
65 For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
18 Og Herren drev ut alle disse folkene foran oss, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil vi også tjene Herren, for han er vår Gud.
2 Og jeg vil sende en engel foran deg; og jeg vil drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
8 Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.
12 Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender, de må snu ryggen til sine fiender, fordi de er blitt forbudte. Jeg vil ikke være med dere mer, med mindre dere ødelegger det forbudte blant dere.
34 De ødela ikke de folkene som Herren hadde befalt dem,
20 Alle de folkene som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene, som ikke var Israels barn,