Lukas 24:28

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og de nærmet seg landsbyen som de skulle til; og han lot som han ville gå videre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 6:48 : 48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.
  • 1 Mos 19:2 : 2 Han sa: «Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjeners hus og bli natten over. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil bli på gaten hele natten.»
  • 1 Mos 32:26 : 26 Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
  • 1 Mos 42:7 : 7 Josef så brødrene sine og kjente dem igjen, men han oppførte seg som en fremmed mot dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    29Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld og dagen er snart omme. Og han gikk inn for å være hos dem.

    30Og det skjedde da han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet og brøt det og ga dem.

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.

    32Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han snakket med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

    33Og i samme stund stod de opp og vendte tilbake til Jerusalem, der de fant de elleve samlet, sammen med dem som var hos dem.

  • 83%

    13Og se, samme dagen gikk to av dem til en landsby som heter Emmaus, som ligger omtrent seksti stadier fra Jerusalem.

    14Og de samtalte med hverandre om alt som hadde hendt.

    15Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.

    16Men deres øyne ble holdt igjen, slik at de ikke gjenkjente ham.

    17Og han sa til dem: Hva er det dere går her og samtaler om, mens dere vandrer og er bedrøvet?

    18Og den ene av dem, som het Kleopas, svarte og sa til ham: Er du den eneste fremmede i Jerusalem som ikke vet hva som har hendt der i disse dager?

    19Og han sa til dem: Hva da? Og de sa til ham: Det som hendte med Jesus fra Nasaret, en profet, mektig i gjerning og ord, i Guds og hele folkets øyne;

  • 77%

    24Og noen av dem som var med oss gikk til graven, og fant det akkurat slik kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

    25Da sa han til dem: Å, dere uforstandige og trege av hjertet til å tro alt det profetene har talt!

    26Burde ikke Kristus lide alt dette og så gå inn til sin herlighet?

    27Og han begynte med Moses og alle profetene og forklarte for dem det som stod skrevet om ham selv i hele Skriften.

  • 75%

    35Så fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen i brødsbrytelsen.

    36Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

  • 74%

    50Så førte han dem ut mot Betania; han løftet hendene sine og velsignet dem.

    51Og det skjedde mens han velsignet dem at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.

    52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

  • 28Etter at han hadde sagt dette, gikk han videre opp mot Jerusalem.

  • 14Og de gikk videre, og solen gikk ned over dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.

  • 30Men han gikk midt igjennom flokken og dro bort.

  • 22Han vandret videre gjennom byer og landsbyer, og underviste mens han var på vei til Jerusalem.

  • 72%

    51Da tiden nærmet seg for at han skulle bli tatt opp, vendte han sitt ansikt bestemt mot Jerusalem.

    52Han sendte budbringere foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritanlandsby for å gjøre i stand for ham.

    53Men de tok ikke imot ham fordi han hadde ansiktet vendt mot Jerusalem.

  • 12Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien ut på landet.

  • 28Der ble de så en lang tid sammen med disiplene.

  • 40Da samaritanerne kom til ham, ba de ham å bli hos dem; og han ble der i to dager.

  • 17Så forlot han dem og gikk ut av byen til Betania, og der ble han natten over.

  • 9De sa til ham: «Hvor vil du at vi skal gjøre det i stand?»

  • 12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som kalles Oljeberget, som ligger en sabbatsreise fra Jerusalem.

  • 40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.

  • 42Da det ble dag, gikk han til et øde sted. Folk lette etter ham og kom til ham og holdt på ham så han ikke skulle gå fra dem.

  • 44De trodde han var med reisefølget, og gikk en dagsreise, men begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.

  • 13De gikk deretter av sted og fant det slik som han hadde sagt til dem; og de gjorde klar påskemåltidet.

  • 16Så gikk disiplene av sted og kom inn i byen og fant alt slik som han hadde sagt dem. Og de gjorde istand påskemåltidet.

  • 39Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.

  • 32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og mens de fulgte etter ham, ble de redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:

  • 45Så åpnet han deres forstand slik at de kunne forstå Skriftene.

  • 30De gikk ut fra byen og kom til ham.

  • 38Da de dro videre, gikk han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.

  • 11Og det skjedde slik at da han dro til Jerusalem, reiste han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea.

  • 57Mens de var underveis, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.

  • 14og der han går inn, skal dere si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er rommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?

  • 70%

    2Han sa: «Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjeners hus og bli natten over. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.» Men de svarte: «Nei, vi vil bli på gaten hele natten.»

    3Men Lot ba dem innstendig, så de gikk med ham og kom inn i huset hans. Han laget et festmåltid og bakte usyret brød, og de spiste.

  • 12Da det ble sent på dagen, kom de tolv til ham og sa: «Send folkeskarene bort, slik at de kan gå inn i landsbyene og bygdene rundt omkring for å få seg mat og husly; for her er vi på et øde sted.»