Lukas 24:6
Han er ikke her; han har stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her; han har stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, men han er oppstanden. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea.
Han er ikke her, men han er reist opp. Husk hva han talte til dere mens han fortsatt var i Galilea,
Han er ikke her, men han er stått opp: Husk hva han sa til dere da han var i Galilea,
Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han var i Galilea, og sa:
Han er ikke her, men er oppstanden: husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
«Han er ikke her, men han er stått opp; minn dere på hva han sa til dere da han ennå var i Galilea.»
Han er ikke her; han har stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
"Han er ikke her, men han er oppstått! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
He is not here; he has risen! Remember how he told you, while he was still in Galilee,
Han er ikke her, men har stått opp. Husker dere ikke hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, men han er opstanden; kommer ihu, hvorledes han talede til eder, der han endnu var i Galilæa, og sagde:
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
He is not here, but is risen: remember how he spoke to you when he was still in Galilee,
Han er ikke her, men har stått opp. Husk hva han sa til dere da han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, men han har stått opp. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, men han er oppstått; husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
Han er ikke her, han har stått opp igjen: husk hva han sa til dere da han fortsatt var i Galilea, og sa,
He is{G2076} not{G3756} here,{G5602} but{G235} is risen:{G1453} remember{G3415} how{G5613} he spake{G2980} unto you{G5213} when he was{G5607} yet{G2089} in{G1722} Galilee,{G1056}
He is{G2076}{(G5748)} not{G3756} here{G5602}, but{G235} is risen{G1453}{(G5681)}: remember{G3415}{(G5682)} how{G5613} he spake{G2980}{(G5656)} unto you{G5213} when he was{G5607}{(G5752)} yet{G2089} in{G1722} Galilee{G1056},
He is not here: but is rysen. Remember how he spake vnto you when he was yet with you in Galile
He is not here. He is rysen vp. Remembre, how yt he tolde you wha he was yet in Galile,
He is not here, but is risen: remember how he spake vnto you, when he was yet in Galile,
He is not here, but is risen: Remember howe he spake vnto you, when he was yet in Galilee,
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
He isn't here, but is risen. Remember what he told you when he was still in Galilee,
he is not here, but was raised; remember how he spake to you, being yet in Galilee,
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
He is not here, but is risen: remember how he spake unto you when he was yet in Galilee,
He is not here, he has come back to life: have in mind what he said to you when he was still in Galilee, saying,
He isn't here, but is risen. Remember what he told you when he was still in Galilee,
He is not here, but has been raised! Remember how he told you, while he was still in Galilee,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: "Frykt ikke! For jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet.
6 Han er ikke her. Han er oppstått, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.
7 Skynd dere nå å gå og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde. Og se, han går foran dere til Galilea. Der vil dere få se ham. Se, jeg har sagt dere det."
8 Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede; og de løp for å fortelle hans disipler det.
5 De gikk inn i graven og så en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit drakt, og de ble forskrekket.
6 Men han sa til dem: «Vær ikke forskrekket! Dere søker Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er oppstanden, han er ikke her. Se, her er stedet hvor de la ham.
7 Men gå og si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.»
8 De gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de skalv og var helt ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
1 Den første dagen i uken, svært tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg krydderurtene som de hadde forberedt, sammen med noen andre kvinner.
2 Og de fant stenen rullet bort fra graven.
3 Så gikk de inn, men de fant ikke Herrens Jesu kropp.
4 Og mens de var ute av seg av undring over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.
5 Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
7 at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og stå opp igjen på den tredje dag.
8 Og de husket hans ord,
9 og vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
33 Og i samme stund stod de opp og vendte tilbake til Jerusalem, der de fant de elleve samlet, sammen med dem som var hos dem.
34 Disse sa: Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon!
35 Så fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen i brødsbrytelsen.
36 Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
37 Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde, og hvorfor stiger slike tvilende tanker opp i deres hjerter?
21 Men vi håpet det var han som skulle forløse Israel; og nå er det tredje dagen etter at alt dette har hendt.
22 Dessuten har noen kvinner iblant oss gjort oss forbauset; de gikk tidlig til graven,
23 men de fant ikke hans kropp, og de kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.
24 Og noen av dem som var med oss gikk til graven, og fant det akkurat slik kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
32 Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
28 Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå foran dere til Galilea.»
46 Og han sa til dem: Slik står skrevet: Kristus skal lide og oppstå fra de døde på den tredje dag;
22 Da han derfor var oppreist fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.
30 Men Gud reiste ham opp fra de døde.
31 I flere dager viste han seg for dem som hadde fulgt med ham fra Galilea opp til Jerusalem, og de er nå hans vitner for folket.
63 og sa: Herre, vi husker at da denne bedrageren var i live, sa han: Etter tre dager vil jeg stå opp igjen.
64 Gi derfor befaling om at graven skal sikres frem til den tredje dag, for at ikke disiplene hans skal komme og stjele ham bort og si til folket: Han har stått opp fra de døde. Da vil den siste bedrageri bli verre enn den første.
4 og at han ble begravet, og at han stod opp igjen på den tredje dagen, etter skriftene,
10 Da sa Jesus til dem: "Vær ikke redde! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der vil de få se meg."
9 For ennå forstod de ikke Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
2 Meget tidlig om morgenen, på den første dag i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
3 De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
12 Da reiste Peter seg opp og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene. Så gikk han bort og undret seg i sitt hjerte over det som hadde skjedd.
13 De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
40 Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.
15 Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og hun sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
10 Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
11 Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de henne ikke.
12 Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien ut på landet.
2 Og se, det ble et stort jordskjelv, for en Herrens engel kom ned fra himmelen og gikk bort og rullet steinen fra graven og satte seg på den.
13 og sa: "Dere skal si: 'Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.'
16 Men da Herodes hørte dette, sa han: «Det er Johannes, som jeg har latt halshugge. Han er stått opp fra de døde.»
31 For han underviste disiplene og sa: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham. Og etter at han er drept, skal han stå opp på den tredje dagen.»