Lukas 6:8
Men han kjente tankene deres og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg opp, og still deg fram.» Og han reiste seg, og stilte seg fram.
Men han kjente tankene deres og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg opp, og still deg fram.» Og han reiste seg, og stilte seg fram.
Men han visste hva de tenkte, og han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram midt iblant dem! Han reiste seg og sto fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg og still deg midt foran!» Han reiste seg og stilte seg der.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram midt i forsamlingen! Han reiste seg og sto der.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde den fordervede hånden: Stå opp, og kom fram i midten. Og han reiste seg og kom fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen som hadde en lam hånd: "Stå opp og kom frem her!" Og han reiste seg og sto der.
Men han kjente deres tanker, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg opp og stå fram i midten. Og han reiste seg og stod frem.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram! Han reiste seg og sto fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånd: Stå opp og trå fram i midten! Og han reiste seg og steg fram.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg, og stå frem.» Og han reiste seg og stod frem.
Men han forstod tankene deres og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og kom fram. Og han sto fram.
Men han forsto deres tanker og sa til mannen med den visnede hånden: «Stå opp og trå frem i midten.» Mannen reiste seg og trådte frem.
Men han kjente tankene deres og sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg opp, og still deg fram.» Og han reiste seg, og stilte seg fram.
Men Han visste hva de tenkte og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå fram.» Og han reiste seg og stilte seg opp.
But Jesus knew their thoughts. He said to the man with the withered hand, "Get up and stand in the middle." So the man got up and stood there.
Men han visste deres tanker og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå fram.» Han reiste seg og stod der.
Men han vidste deres Tanker og sagde til det Menneske, som havde den visne Haand: Reis dig og staa frem iblandt os! Men han reiste sig og stod frem.
But he knew their thoughts, and said to the man which had the withered hand, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
Men han visste hva de tenkte, og han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå frem midt iblant oss. Og han reiste seg og sto frem.
But he knew their thoughts, and said to the man who had the withered hand, Rise up, and stand forth in the midst. And he rose and stood forth.
Men han kjente deres tanker, og sa til mannen med den visne hånden: "Stå opp og gå frem." Han reiste seg og stod frem.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå her midt i blant oss.» Han reiste seg og sto der.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå frem. Og han reiste seg og stod frem.
Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den lamme hånden: Reis deg og stå her i midten. Han reiste seg og kom fram.
But{G1161} he{G846} knew{G1492} their{G846} thoughts;{G1261} and{G2532} he said{G2036} to the man{G444} that had{G2192} his hand{G5495} withered,{G3584} Rise up,{G1453} and{G2532} stand forth{G2476} in{G1519} the midst.{G3319} And{G1161} he arose{G450} and stood forth.{G2476}
But{G1161} he{G846} knew{G1492}{(G5715)} their{G846} thoughts{G1261}, and{G2532} said{G2036}{(G5627)} to the man{G444} which{G3588} had{G2192}{(G5723)} the withered{G3584} hand{G5495}, Rise up{G1453}{(G5669)}, and{G2532} stand forth{G2476}{(G5628)} in{G1519} the midst{G3319}. And{G1161} he arose{G450}{(G5631)} and stood forth{G2476}{(G5627)}.
But he knewe their thoughtes and sayde to the man which had ye wyddred honde: Ryse vp and stonde forthe in the myddes. And he arose and stepped forthe.
Neuertheles he perceaued their thoughtes, and sayde vnto the ma with the wythred hande: Aryse, and steppe forth here. And he arose, and stepped forth.
But he knew their thoughts, and sayd to the man which had the withered hand, Arise, and stand vp in the middes; hee arose, and stoode vp.
But he knewe their thoughtes, and said to the man which had the withered hande: Ryse vp, and stande foorth in the myddes. And he arose, and stoode foorth.
But he knew their thoughts, and said to the man which had the withered hand, ‹Rise up, and stand forth in the midst.› And he arose and stood forth.
But he knew their thoughts; and he said to the man who had the withered hand, "Rise up, and stand in the middle." He arose and stood.
And he himself had known their reasonings, and said to the man having the withered hand, `Rise, and stand in the midst;' and he having risen, stood.
But he knew their thoughts; and he said to the man that had his hand withered, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
But he knew their thoughts; and he said to the man that had his hand withered, Rise up, and stand forth in the midst. And he arose and stood forth.
But he had knowledge of their thoughts; and he said to the man whose hand was dead, Get up and come into the middle. And he got up and came forward.
But he knew their thoughts; and he said to the man who had the withered hand, "Rise up, and stand in the middle." He arose and stood.
But he knew their thoughts, and said to the man who had the withered hand,“Get up and stand here.” So he rose and stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og han gikk igjen inn i synagogen; og der var en mann som hadde en vissen hånd.
2 Og de la merke til ham om han ville helbrede ham på sabbaten, slik at de kunne anklage ham.
3 Og han sa til mannen som hadde den visne hånden: «Reis deg og kom fram.»
4 Og han sa til dem: «Er det tillatt å gjøre godt på sabbaten, eller å gjøre ondt? Å frelse liv, eller å drepe?» Men de tiet.
5 Og da han så omkring på dem med harme, bedrøvet over hjertenes hardhet, sa han til mannen: «Rekk fram hånden din.» Og han rakte den fram, og hånden hans ble frisk igjen, like hel som den andre.
9 Da sa Jesus til dem: «Jeg vil spørre dere om én ting: Er det tillatt på sabbatsdagene å gjøre godt eller å gjøre ondt, å frelse liv eller ødelegge det?»
10 Så så han rundt på dem alle, og sa til mannen: «Rekk fram hånden din!» Og han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen og like god som den andre.
5 Og han sa til dem: «Menneskesønnen er Herre også over sabbaten.»
6 På en annen sabbat skjedde det igjen at han gikk inn i synagogen og underviste. Og der var en mann hvis høyre hånd var vissen.
7 De skriftlærde og fariseerne fulgte nøye med på ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, slik at de kunne finne noe å anklage ham for.
9 Og da han derfra gikk videre, kom han inn i synagogen deres.
10 Og se, det var én der med en vissen hånd. De spurte ham: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» Dette gjorde de for å finne noe å anklage ham for.
11 Da sa han til dem: «Hvilket menneske blant dere som har én sau, ville ikke, hvis den falt i en grøft på sabbaten, gripe fatt i den og trekke den opp?
13 Da sa han til mannen: «Rekk hånden din ut.» Og han rakte den ut; og den ble frisk igjen, like sunn som den andre.
3 Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»
4 Men Jesus som kjente tankene deres, sa: «Hvorfor tenker dere onde tanker i hjertene deres?
5 For hva er lettere å si: 'Dine synder er deg tilgitt,' eller å si: 'Reis deg og gå'?
6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder»—da sa han til den lamme: «Reis deg, ta sengen din og gå hjem til ditt hus!»
7 Han reiste seg da opp og dro til sitt hus.
8 Da folkemengden så dette, undret de seg, og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.
8 Straks Jesus i sin ånd merket at de tenkte slik hos seg selv, sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
9 Hva er lettest å si til den lamme: 'Dine synder er deg tilgitt,' eller å si: 'Stå opp, ta båren din og gå'?
10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder,»—sa han til den lamme:
11 «Jeg sier til deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til huset ditt.»
12 Straks reiste han seg og tok båren, og gikk ut rett foran øynene på alle, slik at de ble helt forbauset og priste Gud og sa: «Aldri har vi sett noe lignende!»
22 Men Jesus kjente deres tanker og sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?
23 Hva er lettest å si: ‘Dine synder er deg tilgitt,’ eller å si: ‘Reis deg opp og gå?’
24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder,»—sa han til den lamme—«jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem.»
25 Og straks reiste han seg opp foran dem, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
8 Jesus sa til ham: «Reis deg, ta sengen din og gå!»
9 Straks ble mannen frisk og tok opp sengen sin og gikk. Og den dagen var en sabbat.
1 Og det skjedde på den andre sabbaten etter den første at han gikk gjennom kornåkrene, og disiplene hans plukket aks, spiste og gned dem mellom hendene.
2 Men noen av fariseerne sa til dem: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbatsdagene?»
13 Og han la hendene på henne; straks rettet hun seg opp og priste Gud.
14 Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og sa til folket: «Det er seks dager til å arbeide på. Kom derfor og bli helbredet på dem, og ikke på sabbatsdagen!»
3 Og Jesus talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?»
4 Men de tidde stille. Så tok han mannen, helbredet ham og lot ham gå.
2 Og da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Og mange som hørte ham, undret seg og sa: «Hvor har denne mannen fått alt dette fra? Og hva slags visdom er det han er gitt, som gjør at slike mektige gjerninger skjer ved hans hender?
17 Og det hendte en dag mens han underviste, at der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea, og fra Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.
6 Men noen av de skriftlærde som satt der, tenkte i sine hjerter:
10 Han underviste i en av synagogene på sabbaten.
12 Da spurte de ham: «Hvem er denne mannen som sa til deg: Ta sengen din og gå?»
3 Da rakte Jesus ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil, bli ren!» Og straks ble spedalskheten hans renset.
32 Der kom noen til ham med en mann som var døv og hadde talevansker, og de bønnfalt ham om å legge hånden på ham.
13 Og han rakte ut hånden sin og rørte ved ham, og sa: «Jeg vil, bli ren!» Og straks forlot spedalskheten ham.
2 Men da fariseerne så det, sa de til ham: «Se, dine disipler gjør noe som ikke er tillatt å gjøre på sabbaten.»
15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne, og hun stod opp og tjente dem.
24 Da sa fariseerne til ham: «Se, hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?»
32 Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.