Markus 4:17
men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg; de holder bare ut en stund. Når det siden kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler de straks.
men de har ingen rot i seg; de er bare for en tid. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg; de holder ut bare en tid. Kommer det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
Og de har ikke rot i seg selv, men er kortvarige; deretter, når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, blir de straks støtt.
men de har ikke rot i seg selv, men er midlertidige. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, blir de straks støtt.
Og de har ikke rot i seg selv, så de holder ut bare en tid; deretter, når anfektelse eller forfølgelse oppstår for ordets skyld, blir de straks støtt.
men de har ingen rot i seg selv og holder ut en kort tid; når prøvelser eller forfølgelse kommer på grunn av Ordet, faller de straks fra.
men de har ikke rot i seg, og holder bare ut en tid; så når trengsel eller forfølgelse kommer for ordens skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg selv, og er kortvarige; når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
Men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det så oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
men uten å få dype røtter i seg, holder de bare kortvarig ut, og når prøvelser eller forfølgelser oppstår på grunn av ordet, faller de straks bort.
men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg, og holder bare en kort tid; når de møter trengsler eller forfølgelser på grunn av ordet, blir de straks støtt bort.
But they have no root in themselves; they are short-lived. When trouble or persecution comes because of the word, they immediately fall away.
men de har ingen rot i seg og varer bare en stund. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller de straks fra.
og have ingen Rod i sig, men blive ved til en Tid; naar siden Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges de strax.
And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.
men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når det så kommer trengsler eller forfølgelse for ordets skyld, tar de straks anstøt.
and have no root in themselves, and so endure only for a time. Afterward, when affliction or persecution arises for the word's sake, immediately they are offended.
De har ingen rot i seg selv, og derfor varer de bare en kort tid. Når det kommer motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg selv og holder bare en kort stund; når prøvelser eller forfølgelser på grunn av ordet kommer, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg selv, og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller de straks fra.
Men de har ingen rot i seg selv, og varer bare en tid; når trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet kommer, faller de straks fra.
and they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway they stumble.
And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.
yet have no rotes in them selves and so endure but a tyme: and anone as trouble and persecucion aryseth for ye wordes sake they fall immediatly.
and haue no rote in them: but endure for a tyme. When trouble and persecucion aryseth for ye wordes sake, immediatly they are offended.
Yet haue they no roote in themselues, and endure but a time: for when trouble and persecution ariseth for the worde, immediatly they be offended.
Yet haue no roote in them selues, and so endure but a tyme: and anone when trouble and persecution aryseth for the wordes sake, immediatlye they are offended.
‹And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.›
They have no root in themselves, but are short-lived. When oppression or persecution arises because of the word, immediately they stumble.
and have not root in themselves, but are temporary; afterward tribulation or persecution having come because of the word, immediately they are stumbled.
and they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway they stumble.
and they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway they stumble.
And they have no root in themselves, but go on for a time; then, when trouble comes or pain, because of the word, they quickly become full of doubts.
They have no root in themselves, but are short-lived. When oppression or persecution arises because of the word, immediately they stumble.
But they have no root in themselves and do not endure. Then, when trouble or persecution comes because of the word, immediately they fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Så hør nå lignelsen om såmannen:
19Når en hører ordet om riket og ikke forstår det, da kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som fikk såkorn ved veien.
20Den som fikk såkorn på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
21Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
22Den som fikk såkorn blant torner, er den som hører ordet, men bekymring for denne verden og rikdommens bedrag kveler ordet, så han blir uten frukt.
23Men den som fikk såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det, han som bærer frukt og gir avkastning, én hundre foll, én seksti foll og én tretti foll.»
18Andre igjen er de som ble sådd blant torner. De hører ordet,
19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt annet kommer inn og kveler ordet, slik at det ikke bærer frukt.
20Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det, og som gir frukt — noen tretti fold, noen seksti, og noen hundre.»
14Såmannen sår ordet.
15De ved veien er de som ordet blir sådd hos, men når de har hørt det, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er de som ble sådd på steingrunn: Så snart de hører ordet, tar de straks imot det med glede;
11Dette er lignelsens mening: Såkornet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører ordet, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant torner, er de som hører ordet, men underveis blir kvalt av bekymringer, rikdom og livets lyster, og de bærer ikke moden frukt.
15Men det i god jord er de som med et godt og oppriktig hjerte hører ordet, holder fast på det og bærer frukt med tålmodighet.
4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steinet grunn der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt, noe ga hundrefold igjen, noe sekstifold og noe trettifold.
3«Hør etter! Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og det skjedde da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen stod opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord, og det bar frukt som vokste opp og ga avling: noe ga tretti fold, noe seksti og noe hundre.»
5«En såmann gikk ut for å så sin sæd. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene i luften spiste det opp.
6Og noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort, fordi det ikke hadde fuktighet.
7Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
13Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med rot.
8Men gir den tornebusker og tistler, blir den forkastet og nær ved forbannelsen. Slutten på dette er å bli brent.
28Jorden bærer frukt av seg selv, først strå, så aks, og deretter modent korn i akset.
29Men når kornet er modent, svinger han straks sigden, for høsttiden er kommet.»
31Det er som et sennepsfrø, som når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden;
32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle urtevekster, og får store grener slik at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen av det.»
33Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye som de var i stand til å høre.
10Og da skal mange falle fra og forråde hverandre, og hate hverandre.
1Dette har jeg talt til dere, så dere ikke skal ta anstøt.
3For det skal komme en tid da folk ikke lenger vil tåle den sunne lære, men etter egne lyster skal de samle seg lærere fordi det klør i ørene,
15Pass nøye på at ikke noen kommer til kort i Guds nåde, at ingen bitterhets rot vokser opp og fører til uro, så mange blir smittet av den.
38Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
12for at de skal se og ikke oppfatte, høre og ikke forstå; så de ikke vender om og får tilgivelse for sine synder.»
6Hvis noen ikke blir i meg, kastes han ut som en gren og visner; folk samler dem sammen, kaster dem på ilden, og de blir brent.
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, hugges ned og kastes på ilden.»
17På samme måten bærer hvert godt tre god frukt; men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
8For han skal være som et tre plantet ved vannene, som strekker sine røtter ut mot elven, og skal ikke merke når hetet kommer, men bladet skal være grønt; og i tørkeåret skal det ikke bekymre seg, heller ikke skal det slutte å bære frukt.
29Men han sa: 'Nei, ellers kunne dere komme til å rive opp hveten sammen med ugresset når dere luker.