Matteus 27:4
og sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Men de svarte: «Hva angår det oss? Det er din sak!»
og sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Men de svarte: «Hva angår det oss? Det er din sak!»
og sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' Men de svarte: 'Hva angår det oss? Det får du sørge for.'
Han sa: 'Jeg har syndet; jeg har utlevert uskyldig blod.' De svarte: 'Hva har vi med det å gjøre? Det blir din sak.'
Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." De svarte: "Hva angår det oss? Det får du svare for."
og sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldigt blod." Men de sa: "Hva har vi med det å gjøre? Du får ta deg av det."
Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." Men de svarte: "Hva angår det oss? Det må du ta deg av selv."
Han sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' De svarte: 'Betyr det noe for oss? Du får ta ansvar for det.'
Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod. De svarte: Hva angår det oss? Det blir din sak.
Han sa: Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod. De svarte: Hva angår det oss? Se du til det.
og sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' Men de svarte: 'Hva angår det oss? Det er din sak.'
og sa: Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod. Men de svarte: Hva angår det oss? Se du til det.
Han sa: «Jeg har syndet, for jeg har forrådt uskyldig blod.» De svarte: «Hva har det med oss å gjøre? Ta deg av det selv.»
og sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Men de svarte: «Hva angår det oss? Det er din sak!»
Han sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod!' Men de svarte: 'Hva angår det oss? Det får du ordne opp med selv.'
He said, 'I have sinned by betraying innocent blood.' But they replied, 'What is that to us? You take care of it.'
Han sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' De svarte: 'Hva angår det oss? Det er din sak.'
Jeg haver syndet, at jeg forraadte uskyldigt Blod. Men de sagde: Hvad kommer det os ved? see du dertil.
Saying, I have sinned in that I have betrayed the innocent blood. And they said, What is that to us? see thou to that.
Han sa: Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod. Men de svarte: Hva angår det oss? Det er din sak.
Saying, I have sinned in that I have betrayed innocent blood. And they said, What is that to us? See to that yourself.
Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." Men de svarte: "Hva angår det oss? Det får du ordne opp i."
'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' Men de sa, 'Hva betyr det for oss? Det angår deg.'
Han sa: Jeg har syndet, for jeg har forrådt uskyldig blod. Men de sa: Hva angår det oss? Det er din sak.
Han sa: Jeg har gjort urett ved å forråde en uskyldig mann. Men de svarte: Hva angår det oss? Det er din sak.
sayinge: I have synned betrayinge the innocent bloud. And they sayde: what is that to vs? Se thou to that.
and sayde: I haue done euell, in that I haue betrayed innocet bloude. They sayde: What haue we to do with yt? Se thou therto.
Saying, I haue sinned, betraying the innocent bloud. But they sayde, What is that to vs? see thou to it.
Saying: I haue synned, betraying the innocent blood. And they said: what is that to vs? see thou to that.
Saying, I have sinned in that I have betrayed the innocent blood. And they said, What [is that] to us? see thou [to that].
saying, "I have sinned in that I betrayed innocent blood." But they said, "What is that to us? You see to it."
`I did sin, having delivered up innocent blood;' and they said, `What -- to us? thou shalt see!'
saying, I have sinned in that I betrayed innocent blood. But they said, What is that to us? see thou `to it'.
saying, I have sinned in that I betrayed innocent blood. But they said, What is that to us? see thou [to it] .
Saying, I have done wrong in giving into your hands an upright man. But they said, What is that to us? it is your business.
saying, "I have sinned in that I betrayed innocent blood." But they said, "What is that to us? You see to it."
saying,“I have sinned by betraying innocent blood!” But they said,“What is that to us? You take care of it yourself!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.
3Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var fordømt, angret han på det han hadde gjort, og leverte tilbake de tretti sølvpengene til øversteprestene og de eldste,
22Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?» Alle ropte: «Korsfest ham!»
23Landshøvdingen sa: «Men hva ondt har han gjort?» Men de ropte enda høyere og sa: «Korsfest ham!»
24Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at oppstyret snarere ble verre, tok han vann og vasket hendene foran folkemengden og sa: «Jeg er uskyldig i blodet til denne rettferdige mannen. Dette blir deres eget ansvar.»
25Da svarte alt folket og sa: «La hans blod komme over oss og over våre barn!»
5Da kastet han sølvpengene inn i templet, dro bort og gikk og hengte seg.
6Øversteprestene tok opp sølvpengene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkassen, siden det er blodpenger.»
65Da rev ypperstepresten klærne sine og sa: Han har spottet! Hva trenger vi flere vitner til? Se, dere har hørt hans blasfemi.
66Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
14Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til yppersteprestene
15og sa: «Hva vil dere gi meg dersom jeg utleverer ham til dere?» Og de betalte ham tretti sølvpenger.
16Fra da av lette han etter en anledning til å forråde ham.
25Judas, som forrådte ham, tok til orde og sa: «Mester, er det meg?» Jesus svarte: «Du har sagt det.»
35Pilatus svarte: «Er vel jeg en jøde? Ditt eget folk og yppersteprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
7Og de skal svare og si: Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.
8Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har forløst, og legg ikke uskyldig blod på ditt folk Israels regning. Og blodet skal bli tilgitt dem.
4Og han gikk av sted og talte med yppersteprestene og tempelvaktene om hvordan han kunne forråde ham til dem.
5De ble glade og kom til enighet med ham om å gi ham penger.
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva anklage fører dere mot denne mannen?»
30De svarte: «Hvis han ikke var en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
31Da sa Pilatus til dem: «Ta ham dere, og døm ham etter deres lov.» Jødene svarte ham: «Det er ikke tillatt for oss å ta livet av noen.»
8Derfor blir dette jordstykket til denne dag kalt Blodåkeren.
9Da ble det oppfylt som var sagt ved profeten Jeremia: «De tok de tretti sølvpengene, prisen for ham som ble verdsatt, som Israels barn hadde verdsatt,
10og ga dem for pottemakerens jordstykke, slik Herren hadde befalt meg.»
34Da sa Jesus: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.
21Og de sa til hverandre: Vi er skyldige for vår bror, fordi vi så sjelens nød da han bønnfalt oss, og vi ikke ville høre. Derfor er denne nøden kommet over oss.
22Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.
20Men øversteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om å få Barabbas løslatt og Jesus drept.
64Dere har hørt blasfemien. Hva mener dere? Alle erklærte ham skyldig til døden.
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
6Da øversteprestene og vaktene fikk se ham, ropte de: «Korsfest ham, korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Ta dere ham, og korsfest ham selv! For jeg finner ingen skyld hos ham.»
20hvordan våre øversteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
12Og Pilatus svarte igjen og sa til dem: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller Jødenes konge?»
13Igjen ropte de: «Korsfest ham!»
14Da sa Pilatus til dem: «Hva ondt har han da gjort?» Men de ropte enda høyere: «Korsfest ham!»
30Og sier: Hadde vi levd på våre fedres tid, ville vi ikke ha vært medskyldige med dem i profetenes blod.
4Og også på grunn av det uskyldige blodet han hadde utøst; for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, som Herren ikke ville tilgi.
22Da ble de dypt bedrøvet, og hver enkelt begynte å spørre ham: «Herre, er det meg?»
23Han svarte og sa: «Den som dypper hånden i fatet med meg, han skal forråde meg.
13På grunn av hennes profeters synder og prestenes urett, som har utøst de rettferdiges blod i hennes midte,
44Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort sikkert.»
21Men de ropte: «Korsfest ham, korsfest ham!»
14og sa til dem: «Dere har ført fram for meg denne mannen som en som oppvigler folket. Etter at jeg har forhørt ham i deres nærvær, fant jeg ingen skyld hos denne mannen i de ting dere anklager ham for.
16Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet ut din tjeners misgjerning: Se, vi er din herres tjenere, både vi og han som koppen ble funnet hos.
5De svarte ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Det er jeg.» Judas, som forrådte ham, sto også sammen med dem.