4 Mosebok 11:22
Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, nok til dem?
Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, nok til dem?
Skal småfeet og storfeet slaktes for dem så det er nok for dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem så det er nok for dem?
Skal småfe og storfe slaktes for dem, så det er nok for dem? Eller skal all havets fisk samles for dem, så det er nok for dem?
Skal småfe og storfe slaktes for dem, og vil det være nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, og vil det være nok?»
Skal sauer og okser slaktes for dem for å dekke dette behovet? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem for å mette dem?
Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, så de kan få nok? Eller skal alle fiskene i sjøen samles for dem, så de kan få nok?
Skal flokkene og hjordene slaktes for dem, så de kan bli mette? Eller skal alle havets fisker samles for å gi dem mat?
Skal det slaktes småfe og storfe for dem, så det rekker til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, så det blir nok for dem?
Skal saue- og storfeflokker slaktes for dem, så det blir nok for dem? Eller skal alle havets fisker samles for dem, så det blir nok for dem?
Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, nok til dem?
Skal flokkene og hjordene slaktes for å mette dem? Eller skal all havets fisk samles for å mette dem?
'Vil flokker av sauer og buskap slaktes, og vil det være nok for dem? Eller må alle havets fisk samles for å mette dem?'
Would they have enough if flocks and herds were slaughtered for them? Or if all the fish in the sea were gathered for them, would that be enough?'
Skal de slakte sauer og storfe for dem for at de skal få nok? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem, så de får nok?
Mon der skal slagtes smaat Qvæg og stort Qvæg for dem, at der kan findes (nok) til dem? mon alle Fiskene i Havet skulle samles til dem, at der kan findes (nok) til dem?
Shall the flocks and the herds be slain for them, to suffice them? or shall all the fish of the sea be gathered together for them, to suffice them?
Skal flokkene og buskapene slaktes for dem, så det er nok for dem? Eller skal alle havets fisk samles for dem, så det er nok for dem?
Shall the flocks and the herds be slain for them, to suffice them? or shall all the fish of the sea be gathered together for them, to suffice them?
Skal flokker og hjorder bli slaktet for dem, for å fylle dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem, for å fylle dem?
Skal det slaktes småfe og storfe for dem for å finne nok til dem? Eller skal alle fiskene i havet samles for dem og finne nok til dem?'
Skal flokker og hjorder slaktes for dem, for å tilfredsstille dem? Eller skal all havets fisk samles for dem, for å tilfredsstille dem?
Skal flokkene og buskapene slaktes for dem? Eller skal all fisken i havet samles for at de skal bli mette?
Shall flocks{H6629} and herds{H1241} be slain{H7819} for them, to suffice{H4672} them? or shall all the fish{H1709} of the sea{H3220} be gathered together{H622} for them, to suffice{H4672} them?
Shall the flocks{H6629} and the herds{H1241} be slain{H7819}{(H8735)} for them, to suffice{H4672}{(H8804)} them? or shall all the fish{H1709} of the sea{H3220} be gathered together{H622}{(H8735)} for them, to suffice{H4672}{(H8804)} them?
Shall the shepe ad the oxen be slayne for them to fynde them ether shall all the fysh of the see be gathered together to serue them?
Shal the shepe and oxen be slayne to be ynough for them? Or shal all the fishes of the see be gathered together, to be sufficient for them?
Shall the sheepe and the beeues be slaine for them, to finde them? Either shall all the fish of the sea be gathered together for them to suffice them?
Shall the sheepe & the oxen be slayne for them, to finde them? either shall all the fishe of the sea be gathered together for them, to suffise them?
Shall the flocks and the herds be slain for them, to suffice them? or shall all the fish of the sea be gathered together for them, to suffice them?
Shall flocks and herds be slain for them, to suffice them? or shall all the fish of the sea be gathered together for them, to suffice them?
Is flock and herd slaughtered for them, that one hath found for them? -- are all the fishes of the sea gathered for them -- that one hath found for them?'
Shall flocks and herds be slain for them, to suffice them? or shall all the fish of the sea be gathered together for them, to suffice them?
Shall flocks and herds be slain for them, to suffice them? or shall all the fish of the sea be gathered together for them, to suffice them?
Are flocks and herds to be put to death for them? or are all the fish in the sea to be got together so that they may be full?
Shall flocks and herds be slaughtered for them, to be sufficient for them? Shall all the fish of the sea be gathered together for them, to be sufficient for them?"
Would they have enough if the flocks and herds were slaughtered for them? If all the fish of the sea were caught for them, would they have enough?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Si til folket: Hellige dere til i morgen, og dere skal få kjøtt å spise. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Vi hadde det godt i Egypt. Derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
19 Dere skal ikke spise det én dag, eller to dager, eller fem dager, eller ti dager, eller tjue dager,
20 men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
21 Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
12 Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre?
13 Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
14 Jeg kan ikke bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.
23 Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt forkortet? Nå skal du se om mitt ord vil bli oppfylt for deg eller ikke.
18 De fristet Gud i deres hjerte ved å kreve mat for sine ønsker.
19 Ja, de talte imot Gud; de sa: Kan Gud dekke et bord i ørkenen?
20 Se, han slo klippen så vannet flommet ut, og bekker strømmet over; kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til folket sitt?
4 Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
11 Herren talte til Moses og sa:
12 Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere møttes av brød, og dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.
40 Folket spurte, og han brakte vaktler og mettet dem med himmelens brød.
27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og bevingede fugler som havets sand,
28 og han lot det falle midt i deres leir, rundt omkring deres bosteder.
29 Så de spiste og ble tilfredsstilt, for han ga dem det de ønsket seg;
30 de ble ikke frastøtt av sine lyster. Men mens maten enda var i deres munn,
3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
4 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en bestem mengde hver dag, for å prøve om de vil følge min lov eller ikke.
31 En vind kom fra Herren og førte vaktler fra havet, og lot dem falle ved leiren, omtrent en dagsreise på denne siden og en dagsreise på den andre siden, rundt leiren, og omtrent to alen høyt over bakken.
32 Folket sto opp hele den dagen, hele natten og hele den neste dagen, og de samlet vaktlene. Den som samlet minst, samlet ti homere, og de bredte dem ut for seg selv rundt leiren.
33 Mens kjøttet enda var mellom tennene deres og før det var tygget, blusset Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med en veldig stor plage.
32 Moses sa: Dette er hva Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevare det gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ødemarken da jeg førte dere ut av Egypts land.
37 Men han svarte: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
6 Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
17 Skal de derfor alltid tømme sitt garn, uten stans fortsette å slakte nasjonene?
16 Dette er hva Herren har befalt: Samle av det, hver mann etter sitt behov, en omer for hver person, i henhold til antallet av dere; ta hver for dem som er i teltene sine.
13 Men han sa til dem: «Dere skal gi dem noe å spise.» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, dersom vi da ikke selv skal kjøpe mat til alle disse menneskene.»
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
29 og honning, smør, sauer og ost av kuer til David og folket som var med ham, for de sa: Folket er sultne, slitne og tørste i ørkenen.
5 Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
33 Disiplene hans sa til ham: Hvor skulle vi få så mye brød her i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?
15 Og jeg vil sende gress på markene dine for din buskap, så du kan spise og bli mett.
25 Og Moses sa: Du må også gi oss ofre og brennofre, slik at vi kan ofre til Herren vår Gud.
21 Og ta all maten som spises, og samle den hos deg; det skal være føde for deg og for dem.
18 Da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke; de samlet hver etter sitt behov.
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
9 Da sa jeg: Jeg vil ikke gjete dere lenger: den som dør, la ham dø; og den som skal kuttes av, la ham bli kuttet av; og la de som er igjen spise kjøttet av hverandre.
6 Vil vennene dine lage et festmåltid av den? Vil de dele den opp mellom kjøpmennene?
7 og for buskapen din og dyrene som er i landet ditt, alt det som vokser, skal være til mat.
43 Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
1 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa til dem,
4 Og disiplene hans svarte ham: Hvor kan noen få tak i nok brød her i ødemarken til å mette disse menneskene?