Ordspråkene 7:9
i skumringen, om kvelden, i det svarte nattemørket.
i skumringen, om kvelden, i det svarte nattemørket.
i skumringen, om kvelden, i den svarte, mørke natten:
I skumringen, mot kveld, i nattens svarte mørke.
I skumringen, ved dagens kveld, i nattens mørke og mulm.
I skumringen, ved kveldstid, når natten har senket seg.
i skumringen, om kvelden, i nattens mørke og dunkle tid.
I skumringen, om kvelden, i den svarte og mørke natten:
I skumringen, ved kvelden på dagen, når natten var svart og mørk.
Det var i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke og skygge.
i skumringen, om kvelden, i det svarte nattemørket.
Ved skumring, om kvelden, i den svarte, mørke natten.
I skumringen, om kvelden, i nattens mørke og mørke.
In the twilight, in the evening, in the dark of night and in deep darkness.
ved skumring, på kvelden, i nattens mørke.
i Tusmørket, om Aftenen paa Dagen, der Natten var sort, og det var mørkt.
In the twilight, in the evening, in the black and dark night:
i skumringen, om kvelden, i den mørke og svarte natt.
In the twilight, in the evening, in the black and dark night;
i skumringen, om kvelden, i nattens mørke.
i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke.
i skumringen, på dagens kveld, i nattens mørke.
Det var ved skumring, på kvelden, i nattens mørke.
in the twylight of of the euenynge, when it begane now to be night and darcke.
In the twilight in the euening, when the night began to be blacke and darke.
In the twylight of the euening, when it began nowe to be night and darke:
In the twilight, in the evening, in the black and dark night:
In the twilight, in the evening of the day, In the middle of the night and in the darkness.
In the twilight -- in the evening of day, In the darkness of night and blackness.
In the twilight, in the evening of the day, In the middle of the night and in the darkness.
In the twilight, in the evening of the day, In the middle of the night and in the darkness.
At nightfall, in the evening of the day, in the black dark of the night.
in the twilight, in the evening of the day, in the middle of the night and in the darkness.
in the twilight, the evening, in the dark of the night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For ved mitt husvindu så jeg ut gjennom gitteret,
7og blant de enkle så jeg, blant de unge, en ung mann uten forstand.
8Han gikk gjennom gaten nær hennes hjørne, og han tok veien mot hennes hus,
10Og se, en kvinne møtte ham i en skikkelse som var kledd som en horkvinne, med et listig hjerte.
11Hun er høyrøstet og trassig; hennes føtter holder seg ikke hjemme.
12Nå er hun ute, nå på gatene, og ligger i bakhold ved hvert hjørne.
13Så grep hun ham, kysset ham og sa med et frekt ansikt til ham,
14De møter mørke om dagen og famler som i natten midt på dagen.
14Morderen står opp med lyset og dreper de fattige og trengende, og om natten er han som en tyv.
15Den som begår ekteskapsbrudd venter på skumringen, sier: Ingen skal se meg; og skjuler ansiktet.
16I mørket bryter de inn i hus som de har merket for seg selv i dagslys; de kjenner ikke lyset.
17For morgenen er for dem som dødsskyggen, hvis noen kjenner dem, er de i dødsskyggens redsel.
12De gjør natten om til dag: lyset er kort på grunn av mørket.
5La mørket og dødens skygge tynge den; la en sky bo over den; la dagens mørke skremme den.
6Når det gjelder den natten, la mørket ta den; la den ikke bli inkludert blant årets dager eller komme inn i månedenes tall.
7Se, la den natten være ensom, la ingen gledesrop høres der.
26Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.
11Hvis jeg sier, Sikkert skal mørket dekke meg; selv natten skal være lys rundt meg.
12Ja, mørket skjuler ikke for deg, men natten lyser som dagen; mørket og lyset er like for deg.
22et land av mørke, som selve mørket, og av dødens skygge, uten noen orden, hvor lyset er som mørke.
14Og se på kvelden er det nød; og før morgenen er han ikke mer. Dette er deres del som plyndrer oss, og lotten for dem som raner oss.
9La dens skumrings stjerner bli mørke; la den lete etter lys, men finne intet, og la den ikke se morgenens gry.
20Du gjør mørket, og det blir natt, da alle skogens dyr kryper frem.
13I tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller på menneskene,
5Og ved portens stengetid, da det var mørkt, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro, men forfølg dem raskt, så vil dere ta dem igjen.
18Kom, la oss fylles av kjærlighet til morgenen gryr; la oss glede oss i kjærlighet.
19For mannen er ikke hjemme; han har dratt på en lang reise.
20Han har tatt med seg en pose med penger, han kommer hjem først på den fastsatte dagen.
21Med mange vakre ord fikk hun ham til å gi etter, med leppenes smiger tvang hun ham.
22Straks følger han etter henne, som en okse går til slakting, eller som en dåre går til rettesnoren,
1Om natten på min seng søkte jeg ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
2Jeg vil nå stå opp og gå rundt i byen på gatene og de store veiene for å lete etter ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
4Gjør dere klare til krig mot henne. Stå opp, la oss dra opp ved middagstid. Ve oss! For dagen går, og kveldsens skygger strekker seg ut.
5Stå opp, og la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.
4Mitt hjerte banket, frykt skremte meg; natten som var min glede, har han gjort til frykt for meg.
20Ønsk ikke natten, når folk blir rykket bort fra sitt sted.
19De ondes vei er som mørke: de vet ikke hva de snubler over.
3da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;
6Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
3Slik er jeg blitt gitt måneder av tomhet, og slitne netter er tildelt meg.
4Når jeg legger meg, sier jeg: Når skal jeg stå opp, og natten være over? Jeg er full av uro frem til dagens første lys.
10Men den som vandrer om natten, snubler, fordi han ikke har lyset i seg.»
20Skal ikke Herrens dag være mørke, ikke lys? Ja, veldig mørk, uten lysglimt i den.
2Han har ført meg inn i mørke, men ikke inn i lys.
9Da mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og hans tjener, sa svigerfaren, jentas far, til ham: 'Se, nå lir det mot kveld. Jeg ber deg, bli her natten over. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så ditt hjerte kan fryde seg. I morgen kan dere stå opp tidlig og dra videre til hjemmet ditt.'
17Inntil dagen gryr, og skyggene flykter unna, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
6Lyset blir mørkt i hans telt, og hans lampe skal slukkes med ham.
16Gi ære til Herren deres Gud, før han fører mørke over dere, før føttene deres snubler på de mørke fjellene, og mens dere leter etter lys, gjør han det til dødens skygge, og gjør det til tettest mørke.
7Det skal være en dag som er kjent for Herren, ikke dag og ikke natt; men det skal bli lys mot kvelden.
14For hun sitter ved døren til sitt hus, på en stol på de høyeste stedene i byen,