Salmenes bok 66:12
Du lot mennesker kjøre over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikt sted.
Du lot mennesker kjøre over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikt sted.
Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
Du lot mennesker ri over våre hoder; vi kom gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
Du lot mennesker ri over hodene våre; vi kom gjennom ild og gjennom vann, men du førte oss ut til overflod.
Du lot folk ri over oss; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et mangfoldig sted.
Du har latt menn ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et velsignet sted.
Du lot mennesker stige over våre hoder, vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
Du lot mennesker kjøre over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikt sted.
Du lot mennesker ri over oss; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikelig sted.
Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
You caused men to ride over our heads; we went through fire and water, but You brought us out to abundance.
Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
Du lod et Menneske fare over vort Hoved; vi ere komne i Ilden og Vandet, men du udførte os til at vederqvæges.
Thou hast caused men to ride over our heads; we went through fire and through water: but thou broughtest us out into a wealthy place.
Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss til et rikt sted.
You have caused men to ride over our heads; we went through fire and through water, but you brought us out into a wealthy place.
Du lot mennesker fare over våre hoder. Vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss til overflod.
Du har latt mennesker ri over hodene våre. Vi gikk gjennom ild og vann, men Du førte oss til et sted med overflod.
Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikt sted.
Du lot folk kjøre over hodene våre; vi gikk gjennom ild og vann; men du førte oss ut til et vidstrakt sted.
Thou didst cause men{H582} to ride{H7392} over our heads;{H7218} We went{H935} through fire{H784} and through water;{H4325} But thou broughtest us out{H3318} into a wealthy{H7310} place.
Thou hast caused men{H582} to ride{H7392}{H8689)} over our heads{H7218}; we went{H935}{H8804)} through fire{H784} and through water{H4325}: but thou broughtest us out{H3318}{H8686)} into a wealthy{H7310} place.
we wete thorow fyre and water, butt thou hast brought vs out, and refreshed vs.
Thou hast caused men to ryde ouer our heads: we went into fire and into water, but thou broughtest vs out into a welthie place.
Thou sufferedst men to ride ouer our heades: we went through fire and water, and yet thou broughtest vs out into a pleasaunt place.
Thou hast caused men to ride over our heads; we went through fire and through water: but thou broughtest us out into a wealthy [place].
You allowed men to ride over our heads. We went through fire and through water, But you brought us to the place of abundance.
Thou hast caused man to ride at our head. We have entered into fire and into water, And Thou bringest us out to a watered place.
Thou didst cause men to ride over our heads; We went through fire and through water; But thou broughtest us out into a wealthy place.
Thou didst cause men to ride over our heads; We went through fire and through water; But thou broughtest us out into a wealthy place.
You let men go driving over our heads; we went through fire and through water; but you took us out into a wide place.
You allowed men to ride over our heads. We went through fire and through water, but you brought us to the place of abundance.
You allowed men to ride over our heads; we passed through fire and water, but you brought us out into a wide open place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han som holder vår sjel i live, og lar ikke våre føtter vakle.
10 For du, Gud, har prøvd oss; du har renset oss som sølv renses.
11 Du førte oss inn i nettet; du la en byrde på vår rygg.
6 Han forvandlet havet til tørt land: de gikk til fots gjennom floden; der gledet vi oss i ham.
15 Du vandret gjennom havet med dine hester, gjennom store vannmasser.
12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
13 I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
3 Da ville de ha slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss:
4 Da ville vannene ha oversvømt oss, strømmene ville ha gått over vår sjel:
5 Da ville de stolte vannene ha gått over vår sjel.
6 Velsignet være Herren, som ikke har gitt oss som bytte til deres tenner.
13 Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil betale mine løfter til deg,
11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
12 Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå.
8 Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utrakt arm, med stor frykt, tegn og under.
9 Og han har ført oss til dette stedet og gitt oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
19 Selv om du har knust oss hardt på drakenes steder og dekket oss med dødens skygge.
13 Som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, for at de ikke skulle snuble?
17 Han sendte fra oven, grep meg; han drog meg ut av mange vannmasser;
2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tæres på deg.
19 Din vei er i havet, og din sti i de store vannene, og dine fotspor er ikke kjent.
15 Du kløyvet kilden og floden; du tørket ut mektige elver.
7 Du ropte i nød, og jeg befridde deg; jeg svarte deg i tordnens skjulested: Jeg satte deg på prøve ved Meribas vann. Sela.
17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte gjennom.
16 Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
23 Og han førte oss ut derfra for å føre oss inn og gi oss det landet som han sverget til våre fedre.
10 Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
15 Som ledet deg gjennom den store og forferdelige ørkenen med brennende slanger og skorpioner og med tørke, der det ikke var vann; som hentet vann til deg fra klippen av flint;
3 Du har vist ditt folk harde ting; du har gitt oss vin av forundring å drikke.
16 Vannene så deg, Gud, vannene så deg; de ble redde: dypene ble også uroet.
53 Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
20 Du som viste meg mange og store plager, vil gi meg liv igjen og føre meg opp igjen fra jordens dyp.
9 Du, Gud, sendte et rikelig regn; du styrket din arv når den var svekket.
13 Du delte havet ved din kraft; du knuste hodene til drager i vannet.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
7 Med din store høyhet har du kastet ned dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede, som fortærte dem som halm.
21 Og de tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene: han lot vannene strømme fra klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet flommet ut.
22 Du løfter meg opp til vinden; du får meg til å ri på den, og oppløser mitt vesen.
5 Ved deg skal vi slå våre fiender ned; ved ditt navn skal vi trampe dem ned som reiser seg mot oss.
13 Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
12 Gjennom Gud skal vi gjøre store ting; for det er han som vil trampe ned våre fiender.
16 Slik ville han også ha fjernet deg fra tranghet til et vidt sted, hvor det ikke er noen trengsel, og det som skulle være på ditt bord, skulle være fullt av overflod.
20 Men Herren har tatt deg og ført deg ut av jernovnen, ut av Egypt, for å være hans arvefolk, slik du er i dag.
45 Du har gjort oss til avskum og avfall blant folkene.
19 For Faraos hester gikk med hans vogner og hans ryttere inn i havet, og Herren lot havets vann komme tilbake over dem; men Israels barn vandret på tørt land midt i havet.
20 Han førte meg også ut på en åpen plass; han reddet meg fordi han hadde behag i meg.
12 Du marsjerte gjennom landet i harme, du slo ned hedningene i vrede.
15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
16 Så sier Herren, som lager en vei i havet, en sti i de veldige vannene;