Romerbrevet 4:22
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Og derfor ble det tilregnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Og derfor ble det tilregnet ham som rettferdighet.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Og derfor ble det tilregnet ham som rettferdighet.
Derfor ble det tilregnet ham som rettferdighet.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
Therefore, it was credited to him as righteousness.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Derfor blev det og regnet ham til Retfærdighed.
And therefore it was imputed to him for righteousness.
Og derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
And therefore it was credited to him for righteousness.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
{G2532} Wherefore{G1352} also it was reckoned{G3049} unto him{G846} for{G1519} righteousness.{G1343}
And{G2532} therefore{G1352} it was imputed{G3049}{(G5681)} to him{G846} for{G1519} righteousness{G1343}.
And therfore was it reckened to him for rightewesnes.
And therfore was it rekened vnto him for righteousnes.
And therefore it was imputed to him for righteousnesse.
And therfore was it reckened to hym for righteousnes.
And therefore it was imputed to him for righteousness.
Therefore it also was "reckoned to him for righteousness."
wherefore also it was reckoned to him to righteousness.
Wherefore also it was reckoned unto him for righteousness.
Wherefore also it was reckoned unto him for righteousness.
For which reason it was put to his account as righteousness.
Therefore it also was "reckoned to him for righteousness."
So indeed it was credited to Abraham as righteousness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
24 også for vår skyld, vi som skal få troen tilregnet til rettferdighet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
25 Han som ble gitt for våre overtredelser og oppreist for vår rettferdiggjørelse.
1 Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, fant?
2 For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4 For den som arbeider, regnes lønnen ikke som nåde, men som noe han har til gode.
5 Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet som rettferdighet.
6 Slik priser også David det mennesket salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt, og som har fått sine synder skjult.
8 Salig er det menneske som Herren ikke tilregner synd.
9 Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
10 Hvordan ble den da tilregnet? Da han var omskåret, eller uomskåret? Ikke som omskåret, men da han var uomskåret!
11 Og han fikk omskjærelsen som et tegn, et segl på den rettferdighet av troen som han hadde da han ennå var uomskåret. Slik skulle han bli far til alle dem som tror uten å være omskåret, for at rettferdighet skal tilregnes også dem,
12 og far til dem som tilhører omskjærelsen; ikke bare dem som er omskåret, men også de som følger i sporene av vår far Abrahams tro, den tro han hadde mens han ennå var uomskåret.
13 For det var ikke gjennom loven løftet ble gitt til Abraham eller hans ætt at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
6 Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Dere skal altså vite at de som lever av tro, de er Abrahams barn.
8 Og Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forkynte på forhånd evangeliet for Abraham og sa: «I deg skal alle folkeslag bli velsignet.»
9 Så blir altså de som lever av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
31 Dette ble regnet ham til rettferdighet for evig og alltid.
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved sine gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Ser du hvordan troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen gjort fullkommen?
23 Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
24 Dere ser altså at et menneske blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke ved tro alene.
25 Ble ikke på samme måte Rahab, skjøgen, også rettferdiggjort ved gjerninger da hun tok imot speiderne og lot dem dra av sted en annen vei?
16 Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
17 Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
18 Han trodde mot håp med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli.
19 Og siden hans tro ikke var svak, tok han ikke hensyn til at hans egen kropp allerede var utlevd – han var jo nesten hundre år gammel – eller til Saras døde morsliv.
20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21 Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
21 Men nå er Guds rettferdighet, uten loven, blitt åpenbart, bekreftet av loven og profetene;
22 det vil si Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell.
26 For på dette tidspunktet å vise sin rettferdighet, slik at han kan være rettferdig og rettferdiggjøre den som har tro på Jesus.
27 Hvor er så vår stolthet? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
28 Derfor holder vi fast ved at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, nemlig rettferdigheten av tro.
2 For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
24 Og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus.
1 Etter at vi nå er rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus.
11 Og at ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er klart, for: «Den rettferdige skal leve ved tro.»
9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men den som kommer ved Kristi tro, rettferdigheten fra Gud gjennom troen.
18 Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
19 Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
39 Og ved ham blir alle som tror rettferdiggjort fra alt det som dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Moseloven.
4 For Kristus er lovens ende til rettferdighet for enhver som tror.