Romerbrevet 4:21
Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
og var fullt overbevist om at det Gud hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.
fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
for han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
Og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også i stand til å utføre.
og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var Gud også i stand til å gjøre.
Og han var helt overbevist om at det han hadde lovet, var han også i stand til å utføre.
fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
Og var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han i stand til også å utføre.
Og han var fullstendig overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
Og var fullt viss på at det Gud hadde lovet, kunne han også fullføre.
Og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, også kunne han fullføre.
Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjennomføre.
being fully convinced that God was able to do what He had promised.
Og han var overbevist om at det som Gud har lovet, det er han også i stand til å gjøre.
fuldkommen vis paa, at det, som han havde lovet, var han og mægtig til at gjøre.
And being fully persuaded that, what he had pmised, he was able also to perform.
fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, det var han også i stand til å utføre.
And being fully convinced that what He had promised, He was able also to perform.
overbevist om at det han hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
Han var fullt viss på at det han hadde lovet, det hadde han også makt til å gjøre.
Og han var helt overbevist om at det Han hadde lovet, var Han også i stand til å gjennomføre.
Og han var fullt overbevist om at Gud var i stand til å holde sitt løfte.
full certifyed that what he had promised that he was able to make good.
& was sure, that loke what God promyseth, he is able to make it good.
Being fully assured that he which had promised, was also able to doe it.
And beyng full certified, that what he had promised, he was able also to perfourme.
And being fully persuaded that, what he had promised, he was able also to perform.
and being fully assured that what he had promised, he was able also to perform.
and having been fully persuaded that what He hath promised He is able also to do:
and being fully assured that what he had promised, he was able also to perform.
and being fully assured that what he had promised, he was able also to perform.
And being certain that God was able to keep his word.
and being fully assured that what he had promised, he was also able to perform.
He was fully convinced that what God promised he was also able to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
17Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
18Han trodde mot håp med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli.
19Og siden hans tro ikke var svak, tok han ikke hensyn til at hans egen kropp allerede var utlevd – han var jo nesten hundre år gammel – eller til Saras døde morsliv.
20Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
23Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham;
24også for vår skyld, vi som skal få troen tilregnet til rettferdighet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
2For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4For den som arbeider, regnes lønnen ikke som nåde, men som noe han har til gode.
5Men den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, hans tro blir regnet som rettferdighet.
6Slik priser også David det mennesket salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:
6Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
6Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
15Og etter at Abraham tålmodig hadde ventet, oppnådde han løftet.
11Ved tro fikk også Sara kraft til å bli gravid, og hun fødte barn i en alder da det var umulig, fordi hun holdt ham trofast som hadde gitt løftet.
9Kommer denne saligprisning da bare over de omskårne, eller også over de uomskårne? Vi sier jo at tro ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den da tilregnet? Da han var omskåret, eller uomskåret? Ikke som omskåret, men da han var uomskåret!
11Og han fikk omskjærelsen som et tegn, et segl på den rettferdighet av troen som han hadde da han ennå var uomskåret. Slik skulle han bli far til alle dem som tror uten å være omskåret, for at rettferdighet skal tilregnes også dem,
12og far til dem som tilhører omskjærelsen; ikke bare dem som er omskåret, men også de som følger i sporene av vår far Abrahams tro, den tro han hadde mens han ennå var uomskåret.
13For det var ikke gjennom loven løftet ble gitt til Abraham eller hans ætt at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.
17Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
19Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved sine gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22Ser du hvordan troen virket sammen med gjerningene hans, og ved gjerningene ble troen gjort fullkommen?
23Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet,» og han ble kalt Guds venn.
23La oss holde fast ved bekjennelsen av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som har lovt.
12at dere ikke skal bli sløve, men etterfølge dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
13For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
17Da Gud enda klarere ville vise løftets arvinger hvor urokkelig hans plan er, stadfestet han det med en ed,
18slik at vi, gjennom to urokkelige ting der det er umulig for Gud å lyve, får en kraftig oppmuntring, vi som har søkt tilflukt og holder fast ved håpet som er lagt fram for oss.
36For dere trenger utholdenhet, slik at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta det som er lovt.
45Salig er hun som trodde! For det Herren har sagt til henne, skal bli fullført.»
8Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
39Og alle disse fikk godt vitnesbyrd på grunn av troen, men fikk ikke løftet innfridd.
13Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, slik at dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft.
3For hva så om noen ikke trodde? Gjør deres vantro Guds trofasthet til intet?
9Så blir altså de som lever av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
6Men uten tro er det umulig å behage ham. For den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham inderlig.
11Fullfør derfor nå gjerningen, slik at deres entusiasme til å ville kan bli fullført etter evne.
24Trofast er han som kaller dere, og han skal også gjøre det.
6Og jeg er trygg på nettopp dette, at han som har begynt en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
20For så mange av Guds løfter som finnes, har fått sitt ja i ham, og i ham sitt Amen, Gud til ære ved oss.
9For dette er løftets ord: «På denne tid skal jeg komme, og Sara skal få en sønn.»
73eden han sverget vår far Abraham,
42For han husket sitt hellige løfte, og Abraham, sin tjener.
2For Sara unnfanget og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt til ham.