Apostlenes gjerninger 10:34
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da åpnet Peter sin munn og sa: Sannelig, jeg forstår at Gud ikke er partisk,
Peter åpnet munn og sa: «Sannelig, jeg forstår at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.
Så åpnet Peter sin munn og sa: Sannlig, jeg forstår at Gud ikke er partisk:
Peter åpnet munnen og sa: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet forstår jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Peter åpnet da sin munn og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: 'Sannheten er at jeg ser at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.'
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Da åpnet Peter munnen og sa: Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Then Peter began to speak: 'Now I truly understand that God does not show favoritism,
Peter begynte å tale og sa: 'Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Men Petrus oplod Munden og sagde: Jeg befinder i Sandhed, at Gud anseer ikke Personer;
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Da åpnet Peter sin munn og sa: Jeg forstår i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth, and said, Truly I perceive that God shows no partiality:
Peter åpnet munnen og sa: "Jeg skjønner virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Peter åpnet munnen og sa: 'I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Peter åpnet munnen og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da sa Peter: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth and sayde: Of a trueth I perseave that God is not parciall
Peter opened his mouth, & sayde: Now perceaue I of a trueth, that God hath no respecte of personnes,
Then Peter opened his mouth, and sayd, Of a trueth I perceiue, that God is no accepter of persons.
Then Peter opened his mouth, and said: Of a trueth I perceaue that God hath no regarde of persons:
¶ Then Peter opened [his] mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
And Peter having opened his mouth, said, `Of a truth, I perceive that God is no respecter of persons,
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Then Peter said, Truly, I see clearly that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
Then Peter started speaking:“I now truly understand that God does not show favoritism in dealing with people,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men herlighet, ære og fred til hver den som gjør godt, først for jøde, så for greker.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
35Men i hvert nasjon er den som frykter ham og gjør rettferdighet, velbehagelig for ham.
30Kornelius svarte: For fire dager siden fastet jeg til denne time; og ved den niende time ba jeg i huset mitt, og se, en mann stod foran meg i skinnende klær.
31Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket for Gud.
32Send derfor til Joppe og få Simon hit, som kalles Peter; han bor i huset til Simon, en garver, ved sjøen: når han kommer, skal han tale til deg.
33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
44Mens Peter enda talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte Ordet.
45De troende av jødisk herkomst som hadde kommet med Peter, ble forbløffet fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
47Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke blir døpt, som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?
7Det ble mye diskusjon, men Peter reiste seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet hvordan Gud for en tid siden valgte ut blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom til oss.
9Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, for han renset deres hjerter ved tro.
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere har kommet?
22De sa: Kornelius, høvedsmannen, en rettferdig mann, som frykter Gud og har godt omdømme hos hele jødefolket, ble advart av en hellig engel om å sende bud etter deg, for at han skulle høre deg tale.
26Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
28Han sa til dem: Dere vet at det er ulovlig for en jøde å ha omgang med eller komme til noen fra et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.
13Det kom en stemme til ham: Stå opp, Peter; slakt og spis.
14Men Peter sa: Aldri, Herre; for jeg har aldri spist noe som er urent eller vanhellig.
15Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Folkets ledere og Israels eldste,
3Han så tydelig i et syn omtrent ved den niende time på dagen en Guds engel som kom til ham og sa til ham: Kornelius.
4Da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er kommet opp som et minne foran Gud.
5Nå skal du sende menn til Joppe og be om en mann ved navn Simon, som også kalles Peter.
4Men Peter begynte å forklare saken for dem fra begynnelsen av og sa:
17Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å gjøre forskjell på folk dømmer etter enhvers verk, da lev deres liv som fremmede her i ærefrykt.
8Men jeg sa: Nei, Herre, for ingenting vanhellig eller urent har noensinne kommet inn i min munn.
1Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
17Mens Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius hadde spurt seg frem til Simons hus og stod ved porten.
12Og Ånden ba meg gå med dem, uten tvil. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel i sitt hus, som sto og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som har etternavnet Peter,
14Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: Dere judeere og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
25Men den som gjør urett, skal få igjen for den urett han har gjort, og det er ingen persons anseelse.
21Å vise personlige hensyn er ikke godt; for et stykke brød vil en mann krenke.
6Men fra dem som syntes å være noe – hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud tar ikke hensyn til person – de som syntes å være noe, tilføyde ingenting til meg.
7Tvert imot, når de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet for de omskårne var til Peter,
19Mens Peter reflekterte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
29Er han bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes? Ja, også hedningenes.
9Men hvis dere viser forskjellsbehandling, synder dere og blir dømt av loven som overtredere.
37Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
10Han vil helt sikkert irettesette dere hvis dere i hemmelighet viser partiskhet.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg med sikkerhet at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødene hadde forventet.»
14Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter for alles påsyn: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?
14Simeon har fortalt hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut et folk for sitt navn.
24Dagen etter kom de inn i Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde samlet sine slektninger og nære venner.
19Hvor mye mindre da for ham som ikke gjør forskjell på fyrster, eller ser mer på de rike enn på de fattige? For de er alle hans henders verk.
1Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en høvedsmann over den gruppen som ble kalt den italienske avdelingen.