Forkynneren 2:26
For Gud gir den som er god i hans øyne visdom, kunnskap og glede; men synderen gir han strev, for å samle og hope opp, for at han skal gi det til den som er god for Gud. Dette er også forgjeves og jag etter vind.
For Gud gir den som er god i hans øyne visdom, kunnskap og glede; men synderen gir han strev, for å samle og hope opp, for at han skal gi det til den som er god for Gud. Dette er også forgjeves og jag etter vind.
For Gud gir den som er god i hans øyne, visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han møye med å samle og legge opp, for at det skal gis til den som er god for Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede, men til synderen gir han strev: å samle og sanke for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han arbeid med å samle og legge opp, for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
For til mannen som er god i Guds øyne, har Gud gitt visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han mulighet til å samle for deretter å gi det til den gode foran Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i hans øyne; men til synderen gir han besværet å samle og hope opp, slik at det kan gis til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og jag etter vind.
For Gud gir visdom, kunnskap og glede til en mann som er god i hans øyne; men til synderen gir han slit, slik at han samler og lagrer, slik at han kan gi til den som er god i Guds øyne. Dette er også tomt og en jakt på vind.
For den som er god i Guds øyne, gir Han visdom, kunnskap og glede, men synderen gir Han den møye å samle og samle inn, for å gi til den som er god i Guds øyne; også dette er tomhet og jag etter vind.
For til mennesket som behager ham gir Gud visdom, kunnskap og glede, men til synderen gir han anstrengelse for å samle og samle for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og som å jage etter vinden.
For Gud gir den han behager, visdom, kunnskap og glede; men til den synder gir han strev – til å samle og hamstre, for så å overlate det til den som er god for Gud. Dette er også tomhet og åndens slit.
For Gud gir den som er god i hans øyne visdom, kunnskap og glede; men synderen gir han strev, for å samle og hope opp, for at han skal gi det til den som er god for Gud. Dette er også forgjeves og jag etter vind.
For til den som er god i hans øyne har Gud gitt visdom, kunnskap og glede. Men til synderen har han gitt oppgaven å samle og samle for å gi til den som er god i Guds øyne. Også dette er tomhet og jaging etter vind.
To the person who pleases Him, God gives wisdom, knowledge, and joy, but to the sinner, He gives the task of gathering and storing wealth to hand it over to the one who pleases God. This too is meaningless, a chasing after the wind.
For Gud gir visdom, kunnskap og glede til mannen som er god i Hans øyne, men til synderen gir han plikt til å samle og samle til å gi til den som er god foran Gud. Dette er også forgjengelig og en jager etter vind.
Thi det (Menneske), som er godt for hans Ansigt, giver han Viisdom og Kundskab og Glæde, men Synderen giver han den Møie at sanke og samle, for at give til den, som er god for Guds Ansigt; dette er ogsaa Forfængelighed og Aandsfortærelse.
For God giveth to a man that is good in his sight wisdom, and knowledge, and joy: but to the sinner he giveth travail, to gather and to heap up, that he may give to him that is good before God. This also is vanity and vexation of spirit.
For Gud gir mennesket som behager ham visdom, kunnskap og glede; men til synderen gir han strev, for å samle og stable opp, slik at han kan gi til den som er god i Guds øyne. Også dette er forgjengelig og jag etter vind.
For God gives wisdom, knowledge, and joy to the man who is good in His sight; but to the sinner He gives the task of gathering and collecting, only to hand it over to the one who pleases God. This also is vanity and vexation of spirit.
For til den mannen som behager ham, gir Gud visdom, kunnskap og glede; men til synderen gir han slit, for å samle og hopte opp, for at han skal gi det til den som behager Gud. Også dette er tomhet og jag etter vind.
For til et menneske som er godt i Hans øyne, gir Han visdom, og kunnskap, og glede; men til synderen gir Han arbeidsbyrde, for å samle og hanke inn, for å gi til den gode for Gud. Også dette er forgjeves og et jag etter vind.
For til den mannen som behager Gud, gir Han visdom og kunnskap og glede; men til synderen gir Han strev for å samle og hope opp, for å gi til den som behager Gud. Også dette er forgjeves og jaging etter vind.
Til den som han er glad i, gir Gud visdom, kunnskap og glede; men til synderen gir han arbeidet med å samle og lagre rikdom, for å gi det til den som Gud har glede i. Dette er også forgjeves og som å jage etter vinden.
For to the man{H120} that pleaseth{H2896} him{H6440} [God] giveth{H5414} wisdom,{H2451} and knowledge,{H1847} and joy;{H8057} but to the sinner{H2398} he giveth{H5414} travail,{H6045} to gather{H622} and to heap up,{H3664} that he may give{H5414} to him that{H6440} pleaseth{H2896} God.{H430} This also is vanity{H1892} and a striving{H7469} after wind.{H7307}
For God giveth{H5414}{(H8804)} to a man{H120} that is good{H2896} in his sight{H6440} wisdom{H2451}, and knowledge{H1847}, and joy{H8057}: but to the sinner{H2398}{(H8802)} he giveth{H5414}{(H8804)} travail{H6045}, to gather{H622}{(H8800)} and to heap up{H3664}{(H8800)}, that he may give{H5414}{(H8800)} to him that is good{H2896} before{H6440} God{H430}. This also is vanity{H1892} and vexation{H7469} of spirit{H7307}.
he geueth vnto ma, what it pleaseth him: whether it be wy?dome. vnderstondinge, or gladnesse. But vnto the synner he geueth weerynes and sorow, that he maye gather and heape together ye thinge, yt afterwarde shalbe geuen vnto him whom it pleaseth God. This is now a vayne thinge, yee a very disquietnesse and vexacio of mynde.
Surely to a man that is good in his sight, God giueth wisdome, and knowledge, and ioy: but to the sinner he giueth paine, to gather, and to heape to giue to him that is good before God: this is also vanitie, and vexation of the spirit.
And why? God geueth to the man that is good before hym, wisdome, vnderstandyng, and gladnesse: but vnto the sinner he geueth weerinesse, that he may gather and heape together the thyng that afterwarde shalbe geuen vnto hym whom it pleaseth God: This is nowe a vayne thyng, yea a very disquietnesse and vexation of mynde.
For [God] giveth to a man that [is] good in his sight wisdom, and knowledge, and joy: but to the sinner he giveth travail, to gather and to heap up, that he may give to [him that is] good before God. This also [is] vanity and vexation of spirit.
For to the man who pleases him, God gives wisdom, knowledge, and joy; but to the sinner he gives travail, to gather and to heap up, that he may give to him who pleases God. This also is vanity and a chasing after wind.
For to a man who `is' good before Him, He hath given wisdom, and knowledge, and joy; and to a sinner He hath given travail, to gather and to heap up, to give to the good before God. Even this `is' vanity and vexation of spirit.
For to the man that pleaseth him [God] giveth wisdom, and knowledge, and joy; but to the sinner he giveth travail, to gather and to heap up, that he may give to him that pleaseth God. This also is vanity and a striving after wind.
For to the man that pleaseth him `God' giveth wisdom, and knowledge, and joy; but to the sinner he giveth travail, to gather and to heap up, that he may give to him that pleaseth God. This also is vanity and a striving after wind.
To the man with whom he is pleased, God gives wisdom and knowledge and joy; but to the sinner he gives the work of getting goods together and storing up wealth, to give to him in whom God has pleasure. This again is to no purpose and desire for wind.
For to the man who pleases him, God gives wisdom, knowledge, and joy; but to the sinner he gives travail, to gather and to heap up, that he may give to him who pleases God. This also is vanity and a chasing after wind.
For to the one who pleases him, God gives wisdom, knowledge, and joy, but to the sinner, he gives the task of amassing wealth– only to give it to the one who pleases God. This task of the wicked is futile– like chasing the wind!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
20 Så gikk jeg i gang med å la mitt hjerte fortvile over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
21 For det finnes en mann hvis arbeid er gjort med visdom, kunnskap og dyktighet; likevel må han la det til en annen, som ikke har strevd for det, som sin del. Også dette er forgjeves og et stort onde.
22 For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
24 Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise, drikke og la sin sjel nyte godt av sitt arbeid. Også dette så jeg at var fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
14 Det er en fåfengthet som skjer på jorden: at rettferdige mennesker opplever det som skulle bli de onde til del, og onde mennesker opplever det som skulle bli de rettferdige til del: jeg sier at også dette er fåfengt.
15 Så roste jeg glede, fordi det ikke er noe bedre for mennesket under solen enn å spise, drikke og være glad, for det skal følge ham i hans arbeid de dager han lever, som Gud gir ham under solen.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt i dem, annet enn at en mann gleder seg og gjør godt i sitt liv.
13 Og også at hver mann bør spise og drikke og nyte det gode av all sin møye; det er Guds gave.
10 Alt mine øyne ønsket, tok jeg ikke fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for mitt hjerte gledet seg ved alt mitt arbeid; dette var min del av alt mitt arbeid.
11 Da så jeg på alt det mine hender hadde gjort og arbeidet jeg hadde lagt ned for å gjøre det: Og se, alt var forgjeves og jag etter vind; det var ingen vinning under solen.
13 Jeg viet hjertet mitt til å søke og utforske ved visdom alt som blir gjort under himmelen: dette er en tung byrde Gud har gitt til menneskenes barn å bære.
14 Jeg har sett alle verkene som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
22 Derfor innså jeg at det er ingenting bedre enn at en mann skal glede seg over sine gjerninger; for det er hans del: for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
18 Se det jeg har sett; det er godt og passende å spise og drikke, og glede seg over det gode i alt sitt arbeid som han gjør under solen alle dager i sitt liv, som Gud gir ham; for det er hans del.
19 Hver mann som Gud har gitt rikdom og velstand, og har gitt ham makt til å nyte det, ta sin del og glede seg i sitt arbeid, dette er Guds gave.
20 For han vil ikke mye minnes sitt livs dager, fordi Gud besvarer ham med hjertets glede.
17 Jeg viet hjertet mitt til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; jeg innså at dette også er jag etter vind.
18 For med stor visdom kommer stor sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
4 Igjen betraktet jeg alt strev og ethvert riktig arbeid, at for dette er en mann misunnet av sin nabo. Også dette er tomhet og en jag etter vind.
1 Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant menneskene:
2 En mann som Gud har gitt rikdom, formue og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. En fremmed nyter det i stedet; dette er tomhet, og en ond sykdom.
17 Derfor hatet jeg livet, for det arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg: for alt er forgjeves og jag etter vind.
13 Tenk på Guds verk; for hvem kan gjøre rett det han har gjort krokete?
14 På fremgangens dag vær glad, men på motgangens dag overveid: Gud satte den ene opp mot den andre så mennesket ikke skal finne noe etter ham.
8 Hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige som vet å oppføre seg blant de levende?
9 Bedre er det å se med øynene enn å la ønsket vandre; også dette er tomhet og jag etter vind.
17 da så jeg på alt Guds verk, at man ikke kan finne ut hva som skjer under solen; for selv om en mann strever for å søke det, skal han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror han vet det, skal han ikke være i stand til å finne det ut.
9 Hva utbytte har den som arbeider i det han strever med?
10 Jeg har sett den møye som Gud har gitt til menneskenes barn for å drive dem med.
1 For alt dette reflekterte jeg over i mitt hjerte, for å erklære dette, at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hånd: ingen vet om kjærlighet eller hat fra alt som ligger foran dem.
1 Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
16 Dette er også et vondt onde: som han kom, slik skal han gå; og hva vinning har han som arbeider i vinden?
3 Hva har en mann igjen for all sin strev som han arbeider med under solen?
8 Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
11 Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, gjennom alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje etter ham under solen?
6 Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
20 Hvorfor får den ulykkelige lys, og livet den som er bitter i sjelen;
8 Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
6 For til hvert formål er det tid og dom, derfor er menneskets nød stor over ham.
8 Men hvis en mann lever mange år og gleder seg i dem alle, bør han også huske de mørke dagene, for de skal være mange. Alt som kommer er tomhet.
6 Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og jag etter vind.
15 Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
3 Jeg tenkte i mitt hjerte å gi meg selv til vin, samtidig som jeg ville holde fast på visdommen, og gripe om dårskap, inntil jeg kunne se hva som virkelig var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres livs dager.
23 For dåren er det som en lek å gjøre ondt, men den forstandige har visdom.
16 Det er ingen ende på alle menneskene, ikke engang de som har vært før dem: heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
3 Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én hendelse for alle: ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etter det går de til de døde.