Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.
Det er én som er alene, uten noen annen; verken sønn eller bror har han. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt; heller blir øynene hans aldri mette av rikdom. "Hvem er det jeg strever for og nekter meg selv det gode?" Også dette er tomhet og en vond sak.
Det finnes én som er alene, uten noen annen – verken sønn eller bror har han. Det er ingen ende på alt hans strev, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. Og: For hvem er det jeg strever og nekter meg selv det gode? Også dette er tomhet og et ondt strev.
Det finnes én som lever helt alene, uten sønn eller bror, og likevel tar slitet aldri slutt. Øynene hans blir heller ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg for, og nekter meg selv glede?' Også dette er meningsløst og en vanskelig gåte.
Det er én alene, og ingen annen; ingen sønn eller bror har han, men det er ingen ende på alt hans strev, heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt med rikdom. 'For hvem arbeider jeg og fratar min sjel det gode?' Dette er også forgjeveshet, ja, en ond beskjeftigelse.
Det er en som er alene, og det finnes ikke en annen; ja, han har verken barn eller bror; likevel er det ingen ende på alt hans arbeid, og øyet hans blir ikke tilfredsstilt med rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er en tung prøvelse.
Det er en som lever alene uten noen andre, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom. Han spør seg ikke selv: 'Hvem arbeider jeg for og lar sjelen min gå glipp av det gode?' Også dette er tomhet og en ond strev.
Det er en mann alene uten noen tilknytning, verken sønn eller bror, men det er ingen ende på arbeid hans, og øynene hans blir ikke mette av rikdom. For hvem sliter jeg, og nekter min egen sjel det gode? Også dette er tomhet og en uheldig slitasje.
En er alene, og det finnes ingen annen; han har verken barn eller bror. Likevel tar arbeidet hans aldri slutt, øynene hans blir aldri mette av rikdom, og han spør aldri: 'For hvem arbeider jeg, og fratar min sjel det gode?' Dette er også tomhet, ja, et bittert strev.
Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
Der er én som er alene og ikke har noen annen, heller ikke sønn eller bror, og det er ingen ende på all hans slit; hans øyne blir ikke mette av rikdom. For hvem arbeider jeg, og berøver min sjel av det gode? Også dette er forgjeves og et vondt arbeid.
There was a man all alone. He had no son or brother. There was no end to his toil, yet his eyes were not content with his wealth. 'For whom am I toiling,' he asked, 'and why am I depriving myself of enjoyment?' This too is meaningless—a miserable business!
Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.
Der er En eenlig og ikke selv anden, og haver hverken Søn eller Broder, dog er der ingen Ende paa alt hans Arbeide, og hans Øine mættes ikke af Rigdom, og (han siger ikke): Hvem arbeider jeg til og lader min Sjæl fattes det Gode? dette er ogsaa Forfængelighed, og det er en ond Møie.
There is one alone, and there is not a sond; yea, he hath neither child nor brother: yet is there no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither saith he, For whom do I labour, and bereave my soul of good? This is also vanity, yea, it is a sore travail.
Det er én alene, uten noen sønn eller bror: likevel er det ingen ende på hans arbeid, og hans øyne blir ikke mette av rikdom; han sier heller ikke: For hvem arbeider jeg, og frarøver sjelen min det gode? Dette er også forgjengelighet, ja, en vondt strev.
There is one alone, without a second; yes, he has neither child nor brother, yet there is no end to all his labor, nor is his eye satisfied with riches, nor does he ask, 'For whom do I labor and deprive my soul of good?' This is also vanity, yes, it is a grievous toil.
Der er én som er alene og har verken sønn eller bror. Det er ingen ende på all hans slit, hans øyne blir ikke mett av rikdom. For hvem sliter jeg da, og berøver min sjel nytelse? Også dette er tomhet, ja, det er en elendig gjerning.
Der er én alene uten noen andre, verken sønn eller bror har han, og det er ingen ende på alt hans arbeid. Hans øyne blir ikke mette av rikdom. 'For hvem arbeider jeg og berøver min sjel for godt?' Dette er også tomhet og et trist slit.
Det er en som er alene og ikke har noen sekund, ja, han har verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt av rikdom. For hvem da, sier han, arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er et smertefullt strev.
Det er én alene, uten følgesvenn, uten sønn eller bror; men det er ingen ende på alt hans arbeid, og han blir aldri fornøyd med rikdom. For hvem arbeider jeg da, og frarøver meg selv glede? Dette er også meningsløst og et surt arbeid.
There is{H3426} one{H259} that is alone, and he hath not a second;{H8145} yea, he hath neither son{H1121} nor brother;{H251} yet is there no end{H7093} of all his labor,{H5999} neither are his eyes{H5869} satisfied{H7646} with riches.{H6239} For whom then, [saith he], do I labor,{H6001} and deprive{H2637} my soul{H5315} of good?{H2896} This also is vanity,{H1892} yea, it is a sore{H7451} travail.{H6045}
There is{H3426} one{H259} alone, and there is not a second{H8145}; yea, he hath neither child{H1121} nor brother{H251}: yet is there no end{H7093} of all his labour{H5999}; neither is his eye{H5869} satisfied{H7646}{(H8799)} with riches{H6239}; neither saith he, For whom do I labour{H6001}, and bereave{H2637}{(H8764)} my soul{H5315} of good{H2896}? This is also vanity{H1892}, yea, it is a sore{H7451} travail{H6045}.
There is one man, no mo but himself alone, hauynge nether childe ner brother: yet is there no ende of his carefull trauayle, his eyes can not be satisfied with riches, (yet doth he not remembre himself, & saye:) For whom do I take soch trauayle? For whose pleasure do I thus consume awaye my lyfe? This is also a vayne and miserable thinge.
There is one alone, & there is not a second, which hath neither sonne nor brother, yet is there none end of all his trauaile, neither can his eye be satisfied with riches: neither doeth he thinke, For whome doe I trauaile and defraude my soule of pleasure? this also is vanitie, and this is an euill trauaile.
There is one man, no mo but himselfe alone, hauing neither childe nor brother, yet is there no ende of his carefull trauayle, his eyes can not be satisfied with riches: yet saith he not for whom do I take such trauayle? For whose pleasure do I thus consume away my life? This is also a vayne and miserable thyng.
There is one [alone], and [there is] not a second; yea, he hath neither child nor brother: yet [is there] no end of all his labour; neither is his eye satisfied with riches; neither [saith he], For whom do I labour, and bereave my soul of good? This [is] also vanity, yea, it [is] a sore travail.
There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment? This also is vanity, yes, it is a miserable business.
There is one, and there is not a second; even son or brother he hath not, and there is no end to all his labour! His eye also is not satisfied with riches, and `he saith not', `For whom am I labouring and bereaving my soul of good?' This also is vanity, it is a sad travail.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, [saith he], do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
There is one that is alone, and he hath not a second; yea, he hath neither son nor brother; yet is there no end of all his labor, neither are his eyes satisfied with riches. For whom then, `saith he', do I labor, and deprive my soul of good? This also is vanity, yea, it is a sore travail.
It is one who is by himself, without a second, and without son or brother; but there is no end to all his work, and he has never enough of wealth. For whom, then, am I working and keeping myself from pleasure? This again is to no purpose, and a bitter work.
There is one who is alone, and he has neither son nor brother. There is no end to all of his labor, neither are his eyes satisfied with wealth. "For whom then, do I labor, and deprive my soul of enjoyment?" This also is vanity. Yes, it is a miserable business.
A man who is all alone with no companion, he has no children nor siblings; yet there is no end to all his toil, and he is never satisfied with riches. He laments,“For whom am I toiling and depriving myself of pleasure?” This also is futile and a burdensome task!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og jag etter vind.
7 Deretter vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
10 Alt mine øyne ønsket, tok jeg ikke fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for mitt hjerte gledet seg ved alt mitt arbeid; dette var min del av alt mitt arbeid.
11 Da så jeg på alt det mine hender hadde gjort og arbeidet jeg hadde lagt ned for å gjøre det: Og se, alt var forgjeves og jag etter vind; det var ingen vinning under solen.
15 Jeg betraktet alle de levende som vandrer under solen, med det andre barnet som skal reise seg i dets sted.
16 Det er ingen ende på alle menneskene, ikke engang de som har vært før dem: heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
17 Derfor hatet jeg livet, for det arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg: for alt er forgjeves og jag etter vind.
18 Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.
19 Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
20 Så gikk jeg i gang med å la mitt hjerte fortvile over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
21 For det finnes en mann hvis arbeid er gjort med visdom, kunnskap og dyktighet; likevel må han la det til en annen, som ikke har strevd for det, som sin del. Også dette er forgjeves og et stort onde.
22 For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
24 Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise, drikke og la sin sjel nyte godt av sitt arbeid. Også dette så jeg at var fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
26 For Gud gir den som er god i hans øyne visdom, kunnskap og glede; men synderen gir han strev, for å samle og hope opp, for at han skal gi det til den som er god for Gud. Dette er også forgjeves og jag etter vind.
3 Ja, bedre er den enn begge disse som ennå ikke har vært, og som ikke har sett det onde arbeidet som skjer under solen.
4 Igjen betraktet jeg alt strev og ethvert riktig arbeid, at for dette er en mann misunnet av sin nabo. Også dette er tomhet og en jag etter vind.
2 Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
3 Hva har en mann igjen for all sin strev som han arbeider med under solen?
13 Jeg viet hjertet mitt til å søke og utforske ved visdom alt som blir gjort under himmelen: dette er en tung byrde Gud har gitt til menneskenes barn å bære.
14 Jeg har sett alle verkene som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
9 To er bedre enn én, for de har en god belønning for sitt arbeid.
11 Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, gjennom alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som vil skje etter ham under solen?
14 Men denne rikdommen går tapt ved en ulykke, og han får en sønn, men det er ingenting i hans hånd.
15 Slik han kom ut av sin mors liv, naken skal han vende tilbake, slik han kom; og han skal ikke ta med seg noe av sin rikdom som han kan bære i hånden sin.
16 Dette er også et vondt onde: som han kom, slik skal han gå; og hva vinning har han som arbeider i vinden?
9 Hva utbytte har den som arbeider i det han strever med?
10 Jeg har sett den møye som Gud har gitt til menneskenes barn for å drive dem med.
7 All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
8 Hva har den kloke mer enn dåren? Hva har den fattige som vet å oppføre seg blant de levende?
9 Bedre er det å se med øynene enn å la ønsket vandre; også dette er tomhet og jag etter vind.
8 Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
22 Derfor innså jeg at det er ingenting bedre enn at en mann skal glede seg over sine gjerninger; for det er hans del: for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
16 Da jeg satte mitt hjerte på å forstå visdom, og se det arbeidet som gjøres på jorden (for det finnes de som verken dag eller natt ser søvn med sine øyne),
17 da så jeg på alt Guds verk, at man ikke kan finne ut hva som skjer under solen; for selv om en mann strever for å søke det, skal han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror han vet det, skal han ikke være i stand til å finne det ut.
1 Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant menneskene:
2 En mann som Gud har gitt rikdom, formue og ære, så han ikke mangler noe av det hans sjel begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det. En fremmed nyter det i stedet; dette er tomhet, og en ond sykdom.
3 Om en mann får hundre barn og lever mange år, så dagene av hans liv er mange, men hans sjel ikke fylles med det gode, og han til og med ikke får en begravelse, da sier jeg at en dødfødt er bedre enn han.
8 Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
6 Sannelig, hver mann vandrer i en tom skinnvirkelighet; sannelig, de er urolige uten grunn; han samler opp rikdom, men vet ikke hvem som skal ta dem.
14 Det er en fåfengthet som skjer på jorden: at rettferdige mennesker opplever det som skulle bli de onde til del, og onde mennesker opplever det som skulle bli de rettferdige til del: jeg sier at også dette er fåfengt.
10 Den som elsker sølv, blir ikke tilfreds med sølv, og den som elsker rikdom, får ikke glede av økt velstand; også dette er tomhet.
11 Når rikdom øker, øker de som spiser av den; og hva fordeler det eierne bortsett fra å se på dem med sine øyne?
9 Alt dette har jeg sett, og jeg har anvendt mitt hjerte for alle gjerninger som er gjort under solen: det er en tid hvor én mann hersker over en annen til sin egen skade.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt i dem, annet enn at en mann gleder seg og gjør godt i sitt liv.
5 Den har heller ikke sett solen, eller kjent noe; den har mer hvile enn den andre.
10 Alt du finner å gjøre med din hånd, gjør det med all din kraft; for det er verken arbeid, plan, kunnskap, eller visdom i graven, hvor du går.
8 Men hvis en mann lever mange år og gleder seg i dem alle, bør han også huske de mørke dagene, for de skal være mange. Alt som kommer er tomhet.