Romerbrevet 11:6
Men er det av nåde, da er det ikke på grunn av gjerninger, ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det på grunn av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke på grunn av gjerninger, ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det på grunn av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.
Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.
Er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger, for da ville nåden ikke lenger være nåde; men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde, ellers blir gjerning ikke lenger gjerning.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Om det er ved nåde, er det ikke lenger basert på gjerninger; for ellers ville ikke nåden være nåde. Men om det er basert på gjerninger, er det heller ikke nåde, for da er arbeidet bare arbeid.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men dersom det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers skulle gjerningen ikke lenger være gjerning.
And if by grace, then it is no longer based on works; otherwise grace would no longer be grace.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
Men er det af Naade, da er det ikke mere af Gjerninger, ellers bliver Naaden ikke mere Naade; men er det af Gjerninger, da er det ikke mere Naade, ellers er Gjerningen ikke mere Gjerning.
And if by grace, then is it no more of works: otherwise grace is no more grace. But if it be of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; for da ville ikke nåde være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da ville gjerningen ikke være gjerning.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
og hvis det er av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger, ellers ville ikke nåden lenger være nåde; og hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Er det nåde, er det ikke av gjerninger. Ellers ville nåden ikke være nåde.
Men er det av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger; ellers ville nåde ikke være nåde.
Yf it be of grace the is it not of workes. For then were grace no moare grace. Yf it be of workes then is it no moare grace. For then were deservyng no lenger deservynge.
Yf it be done of grace, the is it not of deseruynge: els were grace no grace. But yf it be of deseruynge, then is grace nothinge: els were deseruynge no deseruynge.
And if it be of grace, it is no more of workes: or els were grace no more grace: but if it be of workes, it is no more grace: or els were worke no more worke.
If it be of grace, then is it not nowe of workes: For the grace is no more grace. But yf it be of workes, then is it nowe no grace: For then worke is no more worke.
And if by grace, then [is it] no more of works: otherwise grace is no more grace. But if [it be] of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
and if by grace, no more of works, otherwise the grace becometh no more grace; and if of works, it is no more grace, otherwise the work is no more work.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is of grace, then it is no longer of works: or grace would not be grace.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
And if it is by grace, it is no longer by works, otherwise grace would no longer be grace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke av dere selv, det er Guds gave,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
5På samme måte er det også i denne tid en rest etter nådens utvelgelse.
4Men for den som arbeider, blir belønningen ikke regnet som nåde, men som skyld.
5Men for den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet som rettferdighet.
6Slik også David beskriver saligheten til det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
7Hva da? Israel fikk ikke det som de søkte etter, men utvelgelsen fikk det, og resten ble forblindet.
4Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven; dere er falt ut av nåden.
2For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, da har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
14For synden skal ikke ha herredømme over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva da? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Det må ikke skje.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg har arbeidet mer enn alle dem: likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
14Hva skal vi si da? Er det urett hos Gud? Slett ikke.
15For han sier til Moses: Jeg vil vise miskunn mot den jeg viser miskunn, og jeg vil ha medlidenhet med den jeg har medlidenhet.
16Så det avhenger ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at nåden skal bli større?
16vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Vi har også trodd på Jesus Kristus for å bli rettferdiggjort ved Kristi tro, og ikke ved lovens gjerninger; for ved lovens gjerninger blir intet kjød rettferdiggjort.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også selv blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synd? Det være langt fra.
21Jeg forspiller ikke Guds nåde. For hvis rettferdighet kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.
27Hvor er så skrytet? Det er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningers? Nei, men ved troens lov.
28Derfor konkluderer vi med at et menneske blir rettferdiggjort ved tro uten lovens gjerninger.
15Men med nådegaven er det ikke som med overtredelsen. For hvis mange døde ved én manns overtredelse, da er enda mer Guds nåde og gaven som ble gitt ved nåden fra det ene mennesket, Jesus Kristus, blitt overflod til mange.
1Som medarbeidere sammen med ham ber vi også dere om ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.
14For hvis de som er av loven er arvinger, da er troen gjort til intet, og løftet til intet nyttet.
15Fordi loven fremkaller vrede; for der det ikke er lov, er det heller ingen overtredelse.
11Men at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er tydelig, for den rettferdige skal leve ved tro.
30For hvis jeg deltar med takk, hvorfor blir jeg da talt ille om for det jeg gir takk for?
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdighet, har fått rettferdighet, den rettferdighet som er av tro.
31Men Israel, som fulgte etter en lov som kunne gi rettferdighet, har ikke nådd frem til loven.
11For da barna ennå ikke var født, og ikke hadde gjort verken godt eller ondt, for at Guds hensikt etter utvelgelse kunne stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller;
24De blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde, ved forløsningen i Kristus Jesus;
29For Guds gaver og kall er uopphørlige.
30For som dere i tidligere tider ikke trodde på Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro,
31så har også disse nå ikke trodd, for at de gjennom den barmhjertighet som er vist dere også kan få barmhjertighet.
17Slik er troen også, hvis den ikke har gjerninger, død i seg selv.
11Jeg spør da: Har de snublet for å falle for alltid? Slett ikke; men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem nidkjære.
12Men hvis deres fall er verdens rikdom og deres tap er hedningenes rikdom, hvor mye mer skal deres fylde være?
15For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil da deres innlemmelse være, annet enn liv av de døde?
6Men Guds ord har ikke falt bort. For ikke alle som er av Israel, er Israel:
5Han som gir dere Ånden og gjør underverk blant dere, gjør han det ved lovgjerninger, eller ved troens forkynnelse?
22Se derfor på Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men godhet mot deg, dersom du fortsetter i hans godhet, ellers vil du også bli skåret av.
5ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men ifølge hans barmhjertighet frelste han oss, ved gjenfødelsens vask og fornyelse ved Den Hellige Ånd;
20Men loven kom for at overtredelsen skulle bli større. Men der synden ble større, ble nåden enda mer rik.
20Derfor skal intet kjød bli rettferdiggjort for hans ansikt ved lovens gjerninger: for ved loven kommer erkjennelse av synd.
6Jeg er forundret over at dere så raskt vender dere bort fra ham som kalte dere til Kristi nåde, til et annet evangelium;
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte: for vi har allerede påvist at både jøder og ikke-jøder er under synd,
11For Guds nåde som bringer frelse har åpenbart seg for alle mennesker,
17Men dersom noen av grenene ble brutt av, og du, som var et vilt oliventre, ble podet inn blant dem og ble med delaktig av roten og saftigheten i oliventreet,
24Dere ser da at det er ved gjerninger at et menneske blir rettferdiggjort, og ikke ved tro alene.
21Er da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det hadde vært gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være av loven.