1 Kongebok 13:6
Kongen svarte og sa til Guds mann: Be til Herren din Gud for meg, og be om at hånden min må bli gjenopprettet. Og Guds mann ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som den var før.
Kongen svarte og sa til Guds mann: Be til Herren din Gud for meg, og be om at hånden min må bli gjenopprettet. Og Guds mann ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som den var før.
Da sa kongen til Guds mann: Be nå til HERREN, din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Guds mann ba til HERREN, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Be nå Herren din Gud om nåde og be for meg, så hånden min kommer tilbake til meg. Guds mann ba Herren om velvilje, og kongens hånd vendte tilbake og ble som før.
Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Vær så snill og be Herren din Gud om nåde og gå i forbønn for meg, så hånden min blir ført tilbake. Guds mann ba Herren, og kongens hånd kom tilbake til ham og ble som før.
Kongen tok til orde og sa til gudsmannen: 'Be nå til Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen!' Så bad gudsmannen til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og ble som den var før.
Og kongen svarte mannen av Gud: Be til Gud for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Mannen av Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og var som den var før.
Kongen svarte og sa til gudsmannen: 'Bønnfall Herren din Gud og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen som før.
Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
Kongen svarte Guds mann: «Be nå for Herrens ansikt, din Gud, og be for meg, så jeg kan få hånden min tilbake.» Guds mann bed til Herren, og kongens hånd ble straks gjenopprettet, slik som den var før.
Da svarte kongen og sa til mannen fra Gud: Bønnfall nå Herren din Gud for meg, og be om at min hånd må bli gjenopprettet. Og mannen fra Gud ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som før.
Kongen svarte og sa til Guds mannen: 'Be til Herren din Gud for meg og be om at hånden min blir hel igjen.' Så ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble hel og ble som før.
Then the king answered and said to the man of God, 'Entreat now the favor of the LORD your God and pray for me, so that my hand may be restored to me.' So the man of God entreated the LORD, and the king's hand was restored to him and became as it was before.
Kongen sa da til gudsmannen: 'Be til Herren din Gud for meg og bruk din forbønn, så jeg kan få hånden min tilbake.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
Da svarede Kongen og sagde til den Guds Mand: Kjære, bed ydmygelig til Herrens din Guds Ansigt, og bed for mig, at min Haand maa komme til mig igjen; da bad den Guds Mand ydmygelig til Herrens Ansigt, og Kongens Haand kom tilbage til ham og blev, som den var tilforn.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the LORD thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the LORD, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
Kongen svarte og sa til gudsmannen: Be til Herren din Gud for meg og be om at min hånd må bli helbredet. Og gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble helbredet igjen og var som den var før.
And the king answered and said to the man of God, Entreat now the favor of the LORD your God, and pray for me, that my hand may be restored to me again. And the man of God entreated the LORD, and the king's hand was restored to him again, and became as it was before.
Kongen svarte gudsmannen: Be om gunsten fra Herren din Gud, og be for meg, så min hånd kan bli restaurert. Gudsmannen ba Herren, og kongens hånd ble restaurert og ble som før.
Og kongen sa til Guds mann: 'Appeller, jeg ber deg, til Jehova din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli helbredet,' og Guds mann appellerte til Jehova, og kongens hånd ble helbredet og var som før.
Kongen svarte og sa til Guds mann: Be om velvilje fra Herren din Gud og be for meg, så hånden min kan bli helbredet igjen. Da ba Guds mannen til Herren, og kongens hånd ble helbredet og ble som før.
Kongen svarte og sa til Guds mannen: Be nå om Herrens, din Guds, nåde for meg, så hånden min kan bli hel igjen. Og etter mannens bønn til Gud, ble kongens hånd igjen som før.
And the king{H4428} answered{H6030} and said{H559} unto the man{H376} of God,{H430} Entreat{H2470} now the favor{H6440} of Jehovah{H3068} thy God,{H430} and pray{H6419} for me, that my hand{H3027} may be restored me again.{H7725} And the man{H376} of God{H430} entreated{H2470} Jehovah,{H3068} and the king's{H4428} hand{H3027} was restored him again,{H7725} and became as it was before.{H7223}
And the king{H4428} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)} unto the man{H376} of God{H430}, Intreat{H2470}{(H8761)} now the face{H6440} of the LORD{H3068} thy God{H430}, and pray{H6419}{(H8690)} for me, that my hand{H3027} may be restored me again{H7725}{(H8799)}. And the man{H376} of God{H430} besought{H2470}{(H8762)}{H6440} the LORD{H3068}, and the king's{H4428} hand{H3027} was restored him again{H7725}{(H8799)}, and became as it was before{H7223}.
And the kynge answered, and sayde vnto the man of God: O praye the face of the LORDE thy God, and make intercession for me, that my hande maie be restored vnto me agayne. Then prayed the man of God vnto the face of the LORDE. And the kynges hande was restored him agayne, and became as it was afore.
Then the King answered, and saide vnto the man of God, I beseeche thee, pray vnto ye Lorde thy God, and make intercession for me, that mine hand may bee restored vnto me; the man of God besought the Lord, and the Kings hand was restored, and became as it was afore.
And the king aunswered, and sayd vnto the man of God: Oh pray vnto the Lorde thy God, and make intercession for me, that my hande may be restored me againe. And the ma of God besought the Lord, and the kinges hand was restored againe, and became as it was afore.
And the king answered and said unto the man of God, Intreat now the face of the LORD thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God besought the LORD, and the king's hand was restored him again, and became as [it was] before.
The king answered the man of God, Entreat now the favor of Yahweh your God, and pray for me, that my hand may be restored me again. The man of God entreated Yahweh, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
And the king answereth and saith unto the man of God, `Appease, I pray thee, the face of Jehovah thy God, and pray for me, and my hand doth come back unto me;' and the man of God appeaseth the face of Jehovah, and the hand of the king cometh back unto him, and it is as at the beginning.
And the king answered and said unto the man of God, Entreat now the favor of Jehovah thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God entreated Jehovah, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
And the king answered and said unto the man of God, Entreat now the favor of Jehovah thy God, and pray for me, that my hand may be restored me again. And the man of God entreated Jehovah, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
Then the king made answer and said to the man of God, Make a prayer now for the grace of the Lord your God, and for me, that my hand may be made well. And in answer to the prayer of the man of God, the king's hand was made well again, as it was before.
The king answered the man of God, "Now entreat the favor of Yahweh your God, and pray for me, that my hand may be restored me again." The man of God entreated Yahweh, and the king's hand was restored him again, and became as it was before.
The king responded to the prophet,“Seek the favor of the LORD your God and pray for me, so that my hand may be restored.” So the prophet sought the LORD’s favor and the king’s hand was restored as it was at first.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
5 Og alteret ble splittet, og asken ble spredt utover fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt etter Herrens ord.
7 Kongen sa til Guds mann: Kom hjem til meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en belønning.
6 Og Herren sa videre til ham: Stikk nå hånden din i barmen. Så stakk han hånden i barmen; og da han tok den ut, se, da var hånden hans spedalsk som snø.
7 Og Han sa: Stikk hånden din inn i barmen igjen. Så stakk han hånden tilbake i barmen; og da han tok den ut av barmen, se, da var den blitt som hans andre hud.
6 Han overleverte brevet til Israels konge, hvor det sto: "Når du mottar dette brevet, skal du vite at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet."
7 Da Israels konge leste brevet, rev han sine klær og sa: "Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, siden denne mannen sender til meg for å helbrede en mann fra hans spedalskhet? Vurder og se hvordan han søker en strid med meg."
8 Men da Elisa, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet sine klær, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet dine klær? La ham komme til meg, så han skal vite at det er en profet i Israel."
13 Men hans tjenere gikk frem, snakket til ham og sa: "Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da når han sier til deg: 'Vask deg, og bli ren'?"
14 Så han gikk ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, som Guds mann hadde sagt, og hans kjøtt ble som et lite barns kjøtt, og han ble ren.
15 Han vendte tilbake til Guds mann med hele sin følge, gikk inn, sto foran ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud i hele verden, unntatt i Israel. Nå, vær så snill, ta imot en gave fra din tjener."
4 Kongen talte da med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: Fortell meg alt det store som Elisa har gjort.
5 Og mens han fortalte kongen hvorledes han hadde vekket en død til liv, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og ropte til kongen for sitt hus og sin mark. Da sa Gehazi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa vekket til liv.
6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da gav kongen henne en embetsmann med denne befaling: Gi henne alt hennes, og all den avkastning som hennes mark har gitt fra den dag hun forlot landet til nå.
7 Elisa kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble meldt ham: Guds mann er kommet hit.
8 Da sa kongen til Hasael: Ta med deg en gave og gå og møt Guds mann og rådspør Herren gjennom ham, og si: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
31 Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
16 Han sa til kongen av Israel: «Legg din hånd på buen.» Og han la sin hånd på den, og Elisha la sine hender på kongens hender.
12 Da han var i nød, ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
13 Han ba til ham, og han lot seg overtale, og hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem i hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.
7 Så sa han: Ta det opp! Og han rakk ut hånden og tok det.
5 Vend tilbake og si til Hiskia, fyrsten over mitt folk: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede deg. På den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.
10 Elisa sendte bud til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal ditt kjøtt bli frisk igjen, og du skal bli ren."
11 Men Naaman ble sint, dro bort og sa: "Se, jeg tenkte at han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens, sin Guds, navn, sveipe hånden over stedet og helbrede den spedalske.
15 Men nå, bring meg en spillemann." Og da spillemannen spilte, kom Herrens hånd over ham.
3 Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
12 Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
18 Men må Herren tilgi din tjener i dette ene: når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der, og han lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmon-tempelet – må Herren tilgi din tjener i dette."
21 Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la denne guttens sjel vende tilbake til ham.
11 Dette gjorde kongen av Syria svært urolig, og han kalte sine tjenere til seg og sa: Vil dere ikke si meg hvem av oss som holder med Israels konge?
9 Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.
11 Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."
6 Da ble kongens ansikt forandret, og hans tanker forstyrret ham slik at leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
15 Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
2 Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren og sa:
15 Og Hiskia ba til Herren og sa:
18 Resten av Manasses handlinger og hans bønn til sin Gud, og seernes ord som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn - se, de er skrevet i Israels kongers bok.
6 De svarte ham: En mann kom opp og møtte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baalzebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
14 Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.
29 Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
2 Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
21 Deretter sendte Jesaja, sønnen av Amos, til Hiskia og sa: «Så sier Herren Israels Gud: Ettersom du har bedt til meg angående Senakerib, kongen av Assyria,
18 Da de kom ned til ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet. Og etter Elias' ord slo han dem med blindhet.
10 Elisa sa til ham: Gå og si: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
38 Hvilken bønn og begjæring som helst gjøres av noen mann eller hele ditt folk Israel, som kjenner hver menneskets hjerteplage, og løfter sine hender mot dette huset:
35 En mann fra profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
6 Så reiste sendebudene med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende seg til dere som har unnsluppet fra kongene av Assyrias hånd.