1 Kongebok 17:21

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la denne guttens sjel vende tilbake til ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 4:33-35 : 33 Han gikk inn, lukket døren for dem begge, og ba til Herren. 34 Så steg han opp og strakte seg over gutten, la sin munn på hans munn, sine øyne på hans øyne, og sine hender på hans hender. Han strakk seg over gutten, og barnets kropp ble varm. 35 Da reiste han seg og gikk frem og tilbake i huset, og igjen strakte han seg over ham. Da nøs barnet syv ganger og åpnet øynene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    22Herren hørte Elias rop, og guttens sjel vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.

    23Elia tok gutten, bar ham ned fra takkammeret og inn i huset. Han ga ham til moren og sa: Se, din sønn lever.

    24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.

  • 86%

    17Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?

    19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.

    20Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?

  • 82%

    30Moren til gutten sa: "Så sant Herren og din sjel lever, jeg forlater deg ikke." Så han reiste seg og fulgte henne.

    31Gehasi dro foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller lyd. Derfor dro han tilbake for å møte ham og fortalte ham: "Gutten har ikke våknet."

    32Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.

    33Han gikk inn, lukket døren for dem begge, og ba til Herren.

    34Så steg han opp og strakte seg over gutten, la sin munn på hans munn, sine øyne på hans øyne, og sine hender på hans hender. Han strakk seg over gutten, og barnets kropp ble varm.

    35Da reiste han seg og gikk frem og tilbake i huset, og igjen strakte han seg over ham. Da nøs barnet syv ganger og åpnet øynene.

    36Han kalte på Gehasi og sa: "Kall på Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun inn til ham, og han sa: "Ta opp din sønn."

    37Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.

  • 76%

    17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn akkurat på den tiden Elisja hadde sagt, året etter.

    18Da barnet var blitt stort, gikk han en dag ut til sin far hos høstarbeiderne.

    19Han sa til sin far: "Hodet mitt, hodet mitt." Faren sa til en tjener: "Bær ham til hans mor."

    20Så han bar ham til moren, og han satt på hennes knær til middagstid, og så døde han.

    21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter ham, og gikk ut.

  • 13For tredje gang sendte han en høvedsmann over femti med hans femti. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, og da han kom, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham og sa: Du gudsmann, la mitt liv og livet til disse femti dine tjenere være dyrebart i dine øyne.

  • 22Han svarte: "Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Kanskje Herren vil være nådig mot meg og la barnet leve.

  • 21Og det skjedde, mens de begravde en mann, at de plutselig så en gruppe, og de kastet mannen i Elishas grav: og når mannen kom ned og rørte ved Elishas ben, ble han gjenopplivet og sto opp på sine føtter.

  • 2Herrens ord kom til ham og sa:

  • 8Herrens ord kom igjen til ham og sa:

  • 70%

    13Han tok opp Elias' kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.

    14Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.

  • 5Og mens han fortalte kongen hvorledes han hadde vekket en død til liv, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og ropte til kongen for sitt hus og sin mark. Da sa Gehazi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa vekket til liv.

  • 27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.

  • 69%

    15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham, vær ikke redd ham. Elia reiste seg og gikk ned med ham til kongen.

    16Og han sa til kongen: Så sier Herren: Siden du har sendt bud for å spørre Baalzebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre hans ord? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.

    17Og han døde ifølge Herrens ord, som Elia hadde talt. Joram ble konge etter ham i det andre året av Joram, sønn av Josafat, kongen av Juda, fordi han ikke hadde noen sønn.

  • 6Kongen svarte og sa til Guds mann: Be til Herren din Gud for meg, og be om at hånden min må bli gjenopprettet. Og Guds mann ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som den var før.

  • 17Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:

  • 69%

    36Nå da det var tiden for kveldsofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent på denne dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.

    37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan få vite at du, Herre, er Gud, og at du har omvendt deres hjerter tilbake til deg.

  • 28Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:

  • 69%

    20Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.

    21Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mitt die, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke mitt barn, det som jeg hadde født.

  • 14Elisha ble syk i sin sykdom og døde. Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt, og sa: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!»

  • 14Så han gikk ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, som Guds mann hadde sagt, og hans kjøtt ble som et lite barns kjøtt, og han ble ren.

  • 11Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.

  • 27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å avvise henne, men Guds mann sa: "La henne være; for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det."

  • 1Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, og jeg vil sende regn på jorden.

  • 31Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.

  • 11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.

  • 9Da de var kommet over, sa Elias til Elisja: "Be om det du vil jeg skal gjøre for deg, før jeg blir tatt fra deg." Elisja sa: "Jeg ber deg, la en dobbelt del av din ånd komme over meg."

  • 12Stå derfor opp, gå til ditt hus, og når dine føtter trer inn i byen, skal gutten dø.

  • 17Og Elisa ba og sa: Herre, jeg ber deg, åpne øynene hans, så han kan se. Og Herren åpnet den unges øyne, og han så, og se, fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisa.

  • 11Men Josjafat sa: "Er det ikke her en profet for Herren, slik at vi kan spørre Herren gjennom ham?" En av Israels konges tjenere svarte: "Her er Elisa, Sjafats sønn, som helte vann over Elias' hender."