1 Kongebok 3:24
Kongen sa: Hent meg et sverd. Så brakte de et sverd fram for kongen.
Kongen sa: Hent meg et sverd. Så brakte de et sverd fram for kongen.
Så sa kongen: Hent meg et sverd. Og de brakte et sverd fram for kongen.
Så sa kongen: "Hent et sverd til meg!" De brakte sverdet fram for kongen.
Så sa kongen: Hent et sverd til meg! De brakte sverdet fram for kongen.
Få hit et sverd,» sa kongen. Så brakte de sverdet til kongen.
Og kongen sa: Bring meg et sverd. Og de brakte et sverd foran kongen.
Så sa kongen: 'Hent meg et sverd,' og de kom med sverdet til kongen.
Så sa kongen: "Bring et sverd til meg!" Og de brakte et sverd til kongen.
Kongen sa: "Bring meg et sverd." Og de brakte et sverd til kongen.
Så sa kongen: «Bring meg et sverd.» Og de førte et sverd fram for ham.
Kongen sa: "Bring meg et sverd." Og de brakte et sverd til kongen.
Så sa kongen: 'Hent meg et sverd!' Så brakte de et sverd til kongen.
Then the king said, 'Bring me a sword.' So they brought a sword before the king.
Kongen sa: «Hent et sverd til meg.» Så brakte de et sverd til kongen.
Og Kongen sagde: Henter mig et Sværd; og de førte Sværdet ind for Kongens Ansigt.
And the king said, Bring me a sword. And they brought a sword before the king.
Og kongen sa: Bring meg et sverd. Og de brakte et sverd til kongen.
And the king said, Bring me a sword. And they brought a sword before the king.
Kongen sa: "Bring meg et sverd." Så brakte de et sverd foran kongen.
Så sa kongen: 'Hent en sverd til meg.' Og de hentet et sverd til kongen.
Og kongen sa: Bring meg et sverd. Så brakte de et sverd til kongen.
Så sa han, Hent meg et sverd. Og de brakte et sverd fram for kongen.
And the king{H4428} said,{H559} Fetch{H3947} me a sword.{H2719} And they brought{H935} a sword{H2719} before{H6440} the king.{H4428}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)}, Bring{H3947}{(H8798)} me a sword{H2719}. And they brought{H935}{(H8686)} a sword{H2719} before{H6440} the king{H4428}.
And the kynge saide: Fetch me a swerde. And whan the swerde was brought before the kynge,
Then the King said, Bring me a sworde: & they brought out a sworde before the King.
And the king sayde: Bring me a sworde. And they brought out a sworde before the king.
And the king said, Bring me a sword. And they brought a sword before the king.
The king said, Get me a sword. They brought a sword before the king.
And the king saith, `Take for me a sword;' and they bring the sword before the king,
And the king said, Fetch me a sword. And they brought a sword before the king.
And the king said, Fetch me a sword. And they brought a sword before the king.
Then he said, Get me a sword. So they went and put a sword before the king.
The king said, "Get me a sword." They brought a sword before the king.
The king ordered,“Get me a sword!” So they placed a sword before the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Og kongen sa: Del det levende barnet i to og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.
26 Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet til kongen, for hennes morskjærlighet brant for hennes sønn, og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke! Men den andre sa: La det være verken mitt eller ditt, del det!
27 Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet og drep det ikke. Hun er barnets mor.
28 Hele Israel hørte om dommen som kongen hadde avsagt, og de fryktet for kongen, for de så at Guds visdom var i ham til å utøve rett.
20 Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.
21 Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mitt die, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke mitt barn, det som jeg hadde født.
22 Da sa den andre kvinnen: Nei, men den levende er min sønn, og den døde er din sønn. Men denne sa: Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn. Så talte de foran kongen.
23 Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn som lever, og din sønn er død. Den andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min er den som lever.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de to begynte å sloss på marken, og det var ingen der som kunne skille dem. Da slo den ene den andre og drepte ham.
7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
28 Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.
29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sin sønn.
32 Kongen David sa: Kall Sadok presten, Natan profeten og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
33 Kongen sa til dem: Ta med dere tjenerne til deres herre og la Salomo, min sønn, ri på min muldyr, og før ham ned til Gihon.
10 Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
11 Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.
12 Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
56 Kongen sa: Spør hvem sønnen til denne ungmannen er.
8 Og David sa til Ahimelek: Har du her et spyd eller et sverd? For jeg har verken brakt mitt sverd eller mine våpen med meg, fordi kongens ærend krevde hastverk.
9 Presten sa: Sverd av Goliat, filisteren, som du drepte i Ela-dalen, ligger her pakket inn i et klede bak efoden. Ta det, hvis du vil, for det er ikke noe annet her. Og David sa: Det er ikke noe som det; gi det til meg.
16 For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
16 Da kom to kvinner som var skjøger, til kongen og stod foran ham.
17 Den ene kvinnen sa: Hør meg, herre. Jeg og denne kvinnen bodde i samme hus, og jeg fødte barn mens hun var der.
39 Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.
19 Han sa til sin far: "Hodet mitt, hodet mitt." Faren sa til en tjener: "Bær ham til hans mor."
22 Da svarte David og sa: «Se, her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
11 Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
16 Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
9 Menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren: Sig: ‘Et sverd, et sverd er kvesset og også gjort klar.
4 Kongen sa til Amasa: Samle Juda-mennene til meg innen tre dager, og vær til stede her.
21 Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
12 Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13 Gå inn til kong David og si til ham: Herre konge, har du ikke sverget til din tjenestekvinne og sagt at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
19 Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
3 Da kongedømmet var sikret for ham, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
10 Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
28 Da svarte kong David og sa: Kall Batseba til meg. Og hun kom inn foran kongen og sto foran ham.
37 Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.
24 Natan sa: Min herre konge, har du sagt at Adonja skal være konge etter meg og sitte på min trone?