1 Samuelsbok 25:37
Men om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse ting, og hans hjerte døde i hans indre, og han ble som en stein.
Men om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse ting, og hans hjerte døde i hans indre, og han ble som en stein.
Men om morgenen, da rusen hadde gått av Nabal og hans kone fortalte ham dette, døde hjertet i ham, og han ble som en stein.
Om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da døde hjertet hans i brystet, og han ble som en stein.
Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da sank hjertet hans i brystet, og han ble som stein.
Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hun ham alt. Da fikk hjertet hans et slag og ble som stein.
Men om morgenen, da vinen var ute av Nabal, og kona hans hadde fortalt ham om dette, døde hjertet hans innenfor ham, og han ble som en stein.
Morgenen etter, da vinden hadde forlatt Nabal, fortalte hans kone ham hva som hadde skjedd, og hans hjerte sank i ham, og han ble som en stein.
Da morgenen kom, og alkoholen hadde fordampet fra Nabal, fortalte hans kone ham disse sakene. Hans hjerte ble lammet, og han ble som en stein.
Men det skjedde om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, at hans kone fortalte ham dette, og han ble som en stein.
Men om morgenen, da vinen var over og Nabal hadde fått høre dette av sin kone, døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.
Men det skjedde om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, at hans kone fortalte ham dette, og han ble som en stein.
Da morgenen kom og vinen var gått ut av ham, fortalte hans kone ham alt. Da døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.
Then in the morning, when Nabal was sober, his wife told him all these things, and his heart failed him, and he became like a stone.
Da det var blitt morgen og vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette. Hjertet hans ble da til stein, og han var som død.
Og det skede om Morgenen, der Vinen gik fra Nabal, da kundgjorde hans Hustru ham disse Ting; og hans Hjerte døde i ham, og han, han blev som en Steen.
But it came to pass in the morning, when the wine was gone out of Nabal, and his wife had told him these things, that his heart died within him, and he became as a stone.
Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette, og hjertet ble om til stein i ham, og han ble som død.
But in the morning, when the wine had gone out of Nabal, his wife told him these things, and his heart died within him, and he became like a stone.
Om morgenen, da vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse tingene, og hans hjerte døde i ham, og han ble som en stein.
Om morgenen, da rusen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt som hadde skjedd. Da ble hans hjerte til stein, og han lå lamslått.
Da skjedde det om morgenen, da rusen var gått ut av Nabal, at hans kone fortalte ham disse ting; og hans hjerte ble dødt i hans bryst, og han ble som stein.
Neste morgen, da vinen gikk ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette, og hjertet hans slo ham, og han ble som en stein.
But whan it was daye, & the wyne was come from Nabal, his wife tolde him these thinges. Then was his hert deed in his body, so that he became euen as a stone:
Then in the morning when the wine was gone out of Nabal, his wife tolde him those wordes, and his heart died within him, and he was like a stone.
But in the morning when the wine was gone out of Nabal, his wyfe tolde him these wordes, and his heart dyed within him, and he became as a stone.
But it came to pass in the morning, when the wine was gone out of Nabal, and his wife had told him these things, that his heart died within him, and he became [as] a stone.
It happened in the morning, when the wine was gone out of Nabal, that his wife told him these things, and his heart died within him, and he became as a stone.
And it cometh to pass in the morning, when the wine is gone out from Nabal, that his wife declareth to him these things, and his heart dieth within him, and he hath been as a stone.
And it came to pass in the morning, when the wine was gone out of Nabal, that his wife told him these things, and his heart died within him, and he became as a stone.
And it came to pass in the morning, when the wine was gone out of Nabal, that his wife told him these things, and his heart died within him, and he became as a stone.
And in the morning, when the effect of the wine was gone, Nabal's wife gave him an account of all these things, and all the heart went out of him, and he became like stone.
It happened in the morning, when the wine was gone out of Nabal, that his wife told him these things, and his heart died within him, and he became as a stone.
In the morning, when Nabal was sober, his wife told him about these matters. He had a stroke and was paralyzed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Og det skjedde omtrent ti dager senere, at Herren slo Nabal, og han døde.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal, og har holdt sin tjener tilbake fra ondt. For Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til seg som kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som kone.
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Her er din tjenestekvinne, klar til å vaske føttene til min herres tjenere.
42Abigail skyndte seg, reiste seg, red på eselet sitt med fem piker som gikk etter henne, og hun fulgte Davids sendebud og ble hans kone.
31Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
32Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.
33Og velsignet være ditt kloke råd, og velsignet er du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme og utgyte blod og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, om du ikke hadde begynt å komme for å møte meg ville det ikke vært etterlatt hos Nabal en mann til morgenlyset.
35David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.
36Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset.
2Det var en mann i Maon som hadde eiendeler i Karmel. Denne mannen var svært rik, og han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i ferd med å klippe sine sauer i Karmel.
3Mannens navn var Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en kvinne med god innsikt og vakker å se på, men mannen var hård og ond i sine gjerninger; han var av Kalebs hus.
4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5David sendte ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn.
6Og slik skal dere si til ham som lever i velstand: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har.
23Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg og steg av eselet og falt på sitt ansikt foran David og bøyde seg til jorden.
24Hun falt for hans føtter og sa: Min herre, la denne urett komme over meg alene. La din tjenerinne få tale i ditt påhør, og hør din tjenerinnes ord.
25La ikke min herre legge merke til denne elendige mannen Nabal, for som hans navn er sånn er han. Nabal er hans navn og galenskap er med ham. Men jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt tilbake fra å komme og utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre være som Nabal.
27Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.
17Vær derfor nå klar over og overvei hva du vil gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en så elendig mann at ingen kan tale til ham.
18Da skyndte Abigail seg og tok to hundre brød, to flasker vin, fem sauer i stand, fem mål ristede korn, hundre rosinkaker, og to hundre fiken-kaker, og la dem på esler.
19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men sin mann Nabal fortalte hun ingenting.
20Mens hun red på eselet og var på vei nedover skjulestedet av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
8Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
10Men Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David? Og hvem er Isais sønn? Det finnes mange tjenere nu for tiden som bryter ut fra sine herrer.
11Skulle jeg da ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til mennesker som jeg ikke vet hvor er fra?
14Deretter sendte de til Jesabel og sa: «Naboth er steinet, og han er død.»
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: «Stå opp, ta i eie vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, han er død.»
5Davids to koner, Akinoam fra Jisre'el og Abigajil, konen til Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.
25De ventet til de ble forlegne, men da han ikke åpnet dørene til salongen, tok de nøkkelen og åpnet. Der lå deres herre død på gulvet.
26Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
18På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: "Mens barnet fremdeles levde, snakket vi til ham, men han ville ikke lytte til oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt."
18Så talte jeg til folket om morgenen: og om kvelden døde min kone; og jeg gjorde om morgenen som jeg ble befalt.
6Gi sterk drikk til den som er i ferd med å gå til grunne, og vin til dem med tunge hjerter.
16Da hun dag etter dag plaget ham med ordene sine og presset ham, ble hans sjel utålmodig til døden.
26Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.
27Da hennes herre stod opp om morgenen og åpnet husdørene for å dra sin vei, se, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangsdøren, med hendene på dørterskelen.
24da skal dere føre begge ut til byporten og steine dem med steiner så de dør, piken fordi hun ikke ropte om hjelp da hun var i byen, og mannen fordi han ydmyket sin nestes kone. Slik skal du rydde det onde bort fra din midte.
15Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.
20Og slik skjedde det med ham: For folket trampet ham ned i porten, og han døde.
24Hans hjerte er fast som stein; ja, fast som en del av den underste kvernsteinen.
13David inviterte ham inn, og han spiste og drakk hos ham, og David fikk ham til å bli full. Om kvelden gikk Uria ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.
4Akab gikk hjem forbitret og sint over det ordet Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham: «Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise noe.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.