Esekiel 24:18
Så talte jeg til folket om morgenen: og om kvelden døde min kone; og jeg gjorde om morgenen som jeg ble befalt.
Så talte jeg til folket om morgenen: og om kvelden døde min kone; og jeg gjorde om morgenen som jeg ble befalt.
Om morgenen talte jeg til folket; om kvelden døde min kone, og neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt pålagt.
Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
Så talte jeg til folket om morgenen, og min kone døde om kvelden. Neste morgen handlet jeg som det var blitt pålagt meg.
Så jeg talte til folket om morgenen; og om kvelden døde min kvinne; og jeg handlet som jeg ble befalt.
Jeg talte til folket om morgenen, og min kone døde om kvelden; og neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
Så talte jeg til folket om morgenen, og min kone døde om kvelden. Da gjorde jeg om morgenen som jeg var befalt.
Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min hustru; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone; og om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.
Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg hadde fått befaling om.
So I spoke to the people in the morning, and in the evening my wife died. And the next morning I did as I was commanded.
Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg hadde fått befaling om.
Og jeg talede (dette) til Folket om Morgenen, og min Hustru døde om Aftenen; og jeg gjorde om Morgenen, som mig var befalet.
So I spake unto the people in the morning: and at even my wife died; and I did in the morning as I was commanded.
Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone; og jeg gjorde om morgenen som jeg ble befalt.
So I spoke to the people in the morning: and at evening my wife died; and in the morning I did as I was commanded.
Så talte jeg til folket om morgenen; og om kvelden døde min kone; og om morgenen gjorde jeg som jeg hadde fått beskjed om.
Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Om morgenen gjorde jeg som jeg var blitt pålagt.
Så jeg talte til folket om morgenen; og om kvelden døde min kone; og jeg gjorde om morgenen som jeg ble befalt.
Så om morgenen underviste jeg folket og om kvelden døde min kone; og om morgenen gjorde jeg som jeg hadde fått beskjed om.
So I spake{H1696} unto the people{H5971} in the morning;{H1242} and at even{H6153} my wife{H802} died;{H4191} and I did{H6213} in the morning{H1242} as I was commanded.{H6680}
So I spake{H1696}{(H8762)} unto the people{H5971} in the morning{H1242}: and at even{H6153} my wife{H802} died{H4191}{(H8799)}; and I did{H6213}{(H8799)} in the morning{H1242} as I was commanded{H6680}{(H8795)}.
So I spake vnto the people bytymes in the mornynge, and at euen my wyfe dyed: then vpon the nexte morow, I dyd as I was comaunded.
So I spake vnto the people in the morning, and at euen my wife dyed: and I did in the morning, as I was commanded.
So I spake vnto the people betymes in the morning, & at euen my wife dyed: then vpon the next morowe I dyd as I was commaunded.
So I spake unto the people in the morning: and at even my wife died; and I did in the morning as I was commanded.
So I spoke to the people in the morning; and at even my wife died; and I did in the morning as I was commanded.
And I speak unto the people in the morning, and my wife dieth in the evening, and I do in the morning as I have been commanded.
So I spake unto the people in the morning; and at even my wife died; and I did in the morning as I was commanded.
So I spake unto the people in the morning; and at even my wife died; and I did in the morning as I was commanded.
So in the morning I was teaching the people and in the evening death took my wife; and in the morning I did what I had been ordered to do.
So I spoke to the people in the morning; and at even my wife died; and I did in the morning as I was commanded.
So I spoke to the people in the morning, and my wife died in the evening. In the morning I acted just as I was commanded.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?
20 Da svarte jeg dem: Herrens ord kom til meg, og sa:
15 Også Herrens ord kom til meg, og sa:
16 Menneskesønn, se, jeg tar fra deg det som er dine øynes lyst med et slag; men du skal verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
17 Avstå fra å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, og ta på dine sko på føttene dine, og dekk ikke leppene, og spis ikke menneskens brød.
7 Og jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg bar ut mine eiendeler på dagtid, som eiendeler for fangenskap, og om kvelden gravde jeg gjennom veggen med min hånd. Jeg tok det ut i skumringen og bar det på skulderen for deres øyne.
8 Og om morgenen kom Herrens ord til meg og sa,
19 Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg oppå det.
20 Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.
21 Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mitt die, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke mitt barn, det som jeg hadde født.
24 Og min vrede vil blusse opp, og jeg vil slå dere med sverdet; deres hustruer skal bli enker og deres barn faderløse.
14 Jeg har ikke spist av det i min sorg, ei heller har jeg fjernet noe av det for uren bruk, ei heller har jeg gitt noe av det for de døde. Jeg har lyttet til Herrens min Guds røst, jeg har gjort etter alt det du har befalt meg.
26 Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
9 Da sa hans kone til ham: Holder du fortsatt fast på din integritet? Forbann Gud og dø.
1 Herrens ord kom også til meg og sa:
37 Men om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham disse ting, og hans hjerte døde i hans indre, og han ble som en stein.
38 Og det skjedde omtrent ti dager senere, at Herren slo Nabal, og han døde.
22 Og dere skal gjøre som jeg har gjort: dere skal ikke dekke leppene deres, heller ikke spise menneskens brød.
5 Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
10 Da la min kone male for en annen, og la andre bøye seg over henne.
5 For slik sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, ikke gå for å sørge eller klage over dem, for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, også nåde og barmhjertighet.
21 Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
22 Han svarte: "Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Kanskje Herren vil være nådig mot meg og la barnet leve.
18 På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: "Mens barnet fremdeles levde, snakket vi til ham, men han ville ikke lytte til oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt."
17 Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, og dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ved lodd; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert bli ført bort fra sitt land.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og hadde til hensikt å drepe meg. Min medhustru ble de voldtatt, slik at hun døde.
22 Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
1 Når en mann har tatt en kone og giftet seg med henne, og det skjer at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe upassende hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.
2 Og når hun har forlatt hans hus, kan hun gå bort og bli en annen manns kone.
3 Og hvis den andre mannen også misliker henne, og skriver et skilsmissebrev til henne, og gir det i hennes hånd og sender henne ut av huset sitt, eller om den andre mannen dør, han som tok henne til kone,
26 Da skal du si til dem: Jeg ba om min bønne foran kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
23 Men hans kone sa til ham: Hadde Herren ønsket å drepe oss, ville han ikke ha mottatt et brennoffer og et matoffer fra våre hender, og han ville heller ikke ha vist oss alle disse tingene, eller nå kunngjort slike ting for oss.
11 Og se, mannen kledd i lin, som hadde skriverhornet ved sin side, rapporterte saken, og sa: Jeg har gjort som du har befalt meg.
30 Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.
8 Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.
1 Herrens ord kom til meg og sa:
17 Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.
24 da skal dere føre begge ut til byporten og steine dem med steiner så de dør, piken fordi hun ikke ropte om hjelp da hun var i byen, og mannen fordi han ydmyket sin nestes kone. Slik skal du rydde det onde bort fra din midte.
19 og se, en stor vind kom fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset, og det falt over de unge mennene, og de døde. Jeg alene unnslapp for å fortelle deg det.
11 Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i all offentlighet, i denne solens skue.
20 Og slik skjedde det med ham: For folket trampet ham ned i porten, og han døde.
13 Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaia. Da falt jeg ned på mitt ansikt og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre slutt på resten av Israel?
16 Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; ingen skal være der for å begrave dem, deres koner, deres sønner eller deres døtre, for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
1 Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
17 Min ånde er fremmed for min kone, selv om jeg bønnfalt for mine egne barns skyld.
26 Da kom kvinnen i morgenskumringen og falt ned ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, helt til det ble lyst.