1 Mosebok 2:18
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som passer for ham.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som passer for ham.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre en hjelper som er hans like.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Herren Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg skal lage en hjelper som passer til ham.'
Og HERREN Gud sa: Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg vil lage en hjelp for ham.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil lage en hjelper som passer for ham.»
Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»
Og HERRENS Gud sa: 'Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg skal lage en likeverdig hjelper for ham.'
Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»
Og Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.»
Then the LORD God said, 'It is not good for the man to be alone. I will make a helper who is suitable for him.'
Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en helper som passer for ham.»
Og Gud Herren sagde: Det er ikke godt, at Mennesket er for sig alene; jeg vil gjøre ham en Hjælp, som skal være hos ham.
And the LORD God said, It is not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil skape en hjelper som passer for ham.
And the LORD God said, It is not good for the man to be alone; I will make him a helper suitable for him.
Herren Gud sa: "Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham."
Og Herren Gud sa: 'Det er ikke godt for mannen å være alene, jeg vil lage en hjelper som er hans like.'
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
Og Herren Gud sa: Det er ikke godt for mannen å være alene: jeg vil lage en hjelper som passer for ham.
And Jehovah{H3068} God{H430} said,{H559} It is not good{H2896} that the man{H120} should be{H1961} alone; I will make{H6213} him a help meet{H5828} for him.
And the LORD{H3068} God{H430} said{H559}{(H8799)}, It is not good{H2896} that the man{H120} should be{H1961}{(H8800)} alone; I will make{H6213}{(H8799)} him an help meet{H5828} for him.
And the LORde God sayd: it is not good that man shulde be alone I will make hym an helper to beare him company:
And the LORDE God sayde: It is not good yt ma shulde be alone. I wil make him an helpe, to beare him copany.
Also the Lorde God saide, It is not good that the man should be himself alone: I wil make him an helpe meete for him.
And the Lord God sayde: It is not good yt the man should be alone, I wyll make hym an helpe lyke vnto hym.
¶ And the LORD God said, [It is] not good that the man should be alone; I will make him an help meet for him.
Yahweh God said, "It is not good that the man should be alone; I will make him a helper suitable for him."
And Jehovah God saith, `Not good for the man to be alone, I do make to him an helper -- as his counterpart.'
And Jehovah God said, It is not good that the man should be alone; I will make him a help meet for him.
And Jehovah God said, It is not good that the man should be alone; I will make him a help meet for him.
And the Lord God said, It is not good for the man to be by himself: I will make one like himself as a help to him
Yahweh God said, "It is not good that the man should be alone; I will make him a helper suitable for him."
The LORD God said,“It is not good for the man to be alone. I will make a companion for him who corresponds to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Og Herren Gud formet av jorden hvert dyr på marken, og hver fugl under himmelen; og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og hva enn Adam kalte hver levende skapning, det var dets navn.
20 Og Adam ga navn til alt buskap, til fuglene under himmelen, og til alle dyr på marken; men for Adam fant han ingen hjelper som passet for ham.
21 Og Herren Gud lot en dyp søvn falle på Adam, og han sov; og han tok en av hans ribben, og lukket igjen kjøttet under der.
22 Og av ribben, som Herren Gud hadde tatt fra mannen, gjorde han en kvinne og førte henne til mannen.
23 Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
24 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.
25 Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og de ble ikke skamfulle.
15 Og Herren Gud tok mennesket og satte ham i Eden-hagen for å dyrke og passe den.
16 Og Herren Gud befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt.
17 Men av kunnskapens tre om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
25 Gud skapte dyrene på jorden etter sine slag, husdyrene etter sine slag og alt som kryper på jorden etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
26 Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. De skal råde over fiskene i havet, fuglene i luften, husdyrene og over hele jorden og alt kryp som kryper på jorden.
27 Så skapte Gud mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene i luften og alle dyr som rører seg på jorden.
1 Dette er boken om Adams slekt. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han ham i Guds bilde.
2 Han skapte dem som mann og kvinne; velsignet dem og kalte deres navn Adam, den dagen de ble skapt.
20 Adam kalte sin kones navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21 Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22 Og Herren Gud sa: Se, mannen er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre, spise og leve evig.
7 Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og blåste livets pust i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.
8 Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden, og der satte han mennesket han hadde formet.
9 Og ut av jorden lot Herren Gud vokse hvert tre som er behagelig å se på, og godt å spise; livets tre i midten av hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
9 To er bedre enn én, fordi de har en god lønn for sitt arbeid.
10 For om de faller, vil den ene løfte opp sin partner: Men ve den som er alene når han faller; for han har ingen til å hjelpe ham opp.
11 Igjen, hvis to ligger sammen, så har de varme; men hvordan kan én holde seg varm alene?
1 Og Adam kjente sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain og sa: Jeg har fått en mann fra Herren.
12 Adam sa: Kvinnen du ga meg til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
6 Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre å begjære for visdom, tok hun av frukten og åt. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han åt.
22 Den som finner en hustru, finner en god ting, og oppnår velvilje fra Herren.
15 Har ikke Gud gjort én? Og i ham var det en del av Ånden. Og hvorfor én? For å søke et gudfryktig avkom. Derfor, pass på deres ånd, og ingen må handle troløst mot ungdommens kone.
17 Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kones stemme og spiste av det treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld; med smerte skal du ete av den alle dine levedager.