Hosea 6:4
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenky, som dugg som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenky, som dugg som snart forsvinner.
Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For trofastheten deres er som en morgensky, som morgenduggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som en morgentåke, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres troskap er som en morgensky, som daggen som tidlig forsvinner.
Hva kan jeg gjøre med deg, Efraim? Hva kan jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som morgenens tåke; den forsvinner raskt, som dugg på jorden.
Å, Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å, Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For din godhet er som en morgenrøyk, som duggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er lik en morgentåke, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres kjærlighet er som morgentåken, som duggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Ø, Efraim, hva skal jeg gjøre mot deg? Ø, Juda, hva skal jeg gjøre mot deg? For deres godhet er som en morgen tåke, og den tidlige dugg forsvinner raskt.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som en morgen-sky, som dugg som tidlig forsvinner.
What shall I do with you, Ephraim? What shall I do with you, Judah? Your love is like the morning cloud, like the dew that disappears early.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som snart forsvinner.
Hvad skal jeg gjøre ved dig, Ephraim? hvad skal jeg gjøre ved dig, Juda? thi eders Miskundhed er som en Sky om Morgenen, og som Duggen, der kommer aarle, som (snart gaaer) bort.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er som en morgenens tåke, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim, what shall I do to you? O Judah, what shall I do to you? for your goodness is like a morning cloud, and as the early dew it vanishes.
«Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgenføre sky, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres trofasthet er som morgentåken, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenrøyk, som dugg som svinner bort tidlig.
Å Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgen-sky, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim, what shal I do vnto the? O Iuda, how shal I intreate the? seynge youre loue is like a mornynge cloude, & like a dew yt goeth early awaye.
O Ephraim, what shall I doe vnto thee? O Iudah, how shall I intreate thee? for your goodnesse is as a morning cloude, and as the morning dewe it goeth away.
O Ephraim, what shall I do vnto thee? O Iuda, howe shall I intreate thee? for your goodnesse is lyke a morning cloude, & like a deawe that goeth early away.
¶ O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness [is] as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, And like the dew that disappears early.
What do I do to thee, O Ephraim? What do I do to thee, O Judah? Your goodness `is' as a cloud of the morning, And as dew rising early -- going.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what am I to do to you? O Judah, what am I to do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew which goes early away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew that disappears early.
Transitory Faithfulness and Imminent Judgment What am I going to do with you, O Ephraim? What am I going to do with you, O Judah? For your faithfulness is as fleeting as the morning mist; it disappears as quickly as dawn’s dew!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Derfor har jeg hugget dem ned ved profetene; jeg har slått dem med ord fra min munn. Din rett er som lyset som går ut.
3Og vi skal kjenne Herren, og fortsette å søke kjennskap til ham. Hans komme er forberedt som morgenens lys, og han vil komme til oss som regnet, som seinregnet som vanner jorden.
3Derfor skal de være som morgenens sky og som den tidlige duggen som forsvinner, som agner som blåses bort av stormen fra treskeplassen, og som røyken fra pipa.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma? Hvordan kan jeg sette deg som Seboim? Mitt hjerte gjærer i meg, og min medlidenhet brenner sammen.
11Efraim er undertrykt og knust i dom, fordi han villig fulgte påbud.
12Derfor vil jeg være for Efraim som en møll, og for Judas hus som råte.
11Efraim er som en opplært kvige som elsker å treske korn; men jeg la et åk på hennes vakre nakke. Jeg vil la Efraim ri; Juda skal pløye, og Jakob skal bryte opp klumpene.
12Så for dere selv i rettferdighet, høst i barmhjertighet; bryt opp deres liggende mark. For det er tid til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
4Han skal være som lyset om morgenen når solen stiger opp, en morgen uten skyer, som gresset som spirer fra jorden ved det klare skinnet etter regn.
4For slik har Herren sagt til meg: Jeg vil holde meg i ro og se fra min bolig som en klar varme over urter, som en sky av dugg i høstens hete.
6Om morgenen blomstrer det og vokser, om kvelden visner det og tørker inn.
12Derfor vil jeg gjøre slik mot deg, Israel, og siden jeg vil gjøre dette mot deg, gjør deg klar til å møte din Gud, Israel.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg; nå, Efraim, har du drevet hor, og Israel er blitt besmittet.
5Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som liljen, og la røttene slå som Libanon.
10Derfor holdes himmelen over dere tilbake fra dugg, og jorden holder tilbake sin grøde.
8Han har vist deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg annet enn å gjøre rett, å elske barmhjertighet og å vandre ydmykt med din Gud?
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem finner han glede; ellers, hvor er dommens Gud?
2Min lære skal falle som regn, min tale skal dryppe som dugg, som lett regn over det unge gress, og som regnbyger på marken.
12Du Davids hus, så sier Herren: Utfør dom om morgenen, og fri ut den som er røvet fra undertrykkerens hånd, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
1Be Herren om regn i tiden for seinregnet, så skal Herren skape lyse skyer og gi dem regnskurer, til hver enkelt gress på marken.
20Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
3Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Og hvordan har jeg gjort deg trett? Vitne mot meg.
9Efraim skal bli øde i tuktens dag; blant Israels stammer har jeg kunngjort det som skal komme.
7Jeg har også holdt regnet tilbake fra dere, da det var tre måneder til innhøstningen: Jeg lot det regne på én by og ikke på en annen: én del fikk regn, og den delen som ikke fikk regn, tørket.
6De skal gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og har sverget ved dem som ikke er guder; når jeg hadde mettet dem, begikk de ekteskapsbrudd, og samlet seg i skjøgernes hus.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
1Hør Herrens ord, dere Israels barn, for Herren har en strid med innbyggerne i landet, fordi det er ingen sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
19Din ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg. Innse derfor og lær at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din kjærlighet som en brud, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din synd.
6Herren sa da til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
6Derfor, vend tilbake til din Gud; bevar barmhjertighet og rett, og vent alltid på din Gud.
5Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg, at de fjernet seg fra meg og vandret etter tomhet og ble tomme?
2HERREN har også en sak mot Juda, og han vil straffe Jakob etter hans gjerninger; etter hans handlinger vil han gjengjelde ham.
3Derfor er regnet blitt holdt tilbake, og det har ikke vært sent regn; du hadde en horepannes stivhet, du nektet å skamme deg.
20Er Efraim min kjære sønn? Er han et yndet barn? For når jeg taler om ham, minnes jeg ham fortsatt; derfor er mitt hjerte beveget for ham; jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
7Dere som gjør dom til malurt og forlater rettferdighet på jorden,
16Efraim er slått, deres rot er tørket opp, de skal ikke bære frukt. Selv om de føder, vil jeg drepe deres elskede barn.
15Selv om han blomstrer blant sine brødre, skal en østavind komme, Herrens vind skal komme opp fra ørkenen, og hans kilde skal tørke opp, og hans brønn skal tørke ut. Han skal plyndre skattene av alle kostelige gjenstander.
15Slik skal Betel gjøre mot dere på grunn av deres store ondskap; om morgenen skal Israels konge bli helt avskåret.
14da vil jeg gi regn til deres land i rett tid, tidlig regn og senregn, slik at du kan samle inn ditt korn, vin og olje.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min sak glemmes av min Gud»?
16Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
4Så sier Herren: For tre overtredelser av Juda, og for fire, vil jeg ikke vende straffen bort, fordi de har foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud; deres løgner har ført dem på avveie, etter det deres fedre har vandret etter.
11Også for deg, Juda, har jeg satt en høst når jeg vender om fangenskapet til mitt folk.
23Så gled dere, dere Sions barn, og fryd dere i Herren deres Gud; for han har gitt dere den tidlige regn i rettferdighet, og han vil la regnen falle på dere, tidlig og sent regn i den første måneden.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
31Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
14For jeg vil være som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus; jeg, ja jeg, vil rive i stykker og gå bort; jeg vil bære bort, og ingen skal redde ham.