Jesaja 1:9
Om ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt noen få overleve, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært som Gomorra.
Om ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt noen få overleve, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært som Gomorra.
Om ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt oss sitte igjen med en liten rest, var vi blitt som Sodoma, vi hadde blitt lik Gomorra.
Om ikke Herren, Allhærs Gud, hadde latt oss bli en liten rest, var vi blitt som Sodoma, vi lignet Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt det bli igjen en liten rest for oss, var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra.
Hadde ikke HERREN, hærskarenes Gud, latt en liten rest bli igjen for oss, da hadde vi vært som Sodoma, da hadde vi lignet Gomorra.
Hadde ikke Herren Osses hærskarers Gud latt oss være en liten rest, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært lik Gomorra.
Unntatt at Herren over hærskarene hadde latt oss være en liten rest, ville vi ha vært som Sodoma, og vi ville ha vært lik Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt en liten rest bli igjen, hadde vi vært som Sodoma, ja, blitt lik Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt noen av oss overleve, ville vi vært som Sodoma, vi ville ha lignet Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss ha en liten rest, ville vi vært som Sodoma, og blitt lik Gomorra.
Om ikke Herren over himmelens hær hadde latt en så liten rest overleve, ville vi vært som Sodoma og lignende Gomorra.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss ha en liten rest, ville vi vært som Sodoma, og blitt lik Gomorra.
Hadde ikke hærskarenes Herre latt det bli igjen en liten rest, ville vi vært som Sodoma, lik Gomorra.
Unless the LORD of hosts had left us a few survivors, we would have been like Sodom, we would have been like Gomorrah.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt en liten rest bli igjen for oss, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært som Gomorra.
Dersom ikke den Herre Zebaoth havde ladet som et Lidet overblevet af os, (da) havde vi været som Sodom, (ja) været lignede ved Gomorra.
Except the LORD of hosts had left unto us a very small remnant, we should have been as Sodom, and we should have been like unto Gomorrah.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss bekomme en liten rest, ville vi blitt som Sodoma, vi ville vært lik Gomorra.
Except the LORD of hosts had left to us a very small remnant, we would have been as Sodom, and we would have been like Gomorrah.
Hadde det ikke vært for at Herren, hærskarenes Gud, hadde latt oss være en liten rest, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært som Gomorra.
Om ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt oss en levning, hadde vi snart vært som Sodoma, blitt lik Gomorra!
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt oss bli igjen en liten rest, ville vi vært som Sodoma, vi ville vært som Gomorra.
Hvis ikke Herren, hærskarenes Gud, hadde latt noen få av oss være i live, ville vi vært som Sodoma, og skjebnen til Gomorra ville vært vår.
And excepte the LORDE of hostes had left us a few alyue: we shulde haue bene as Sodoma, & like vnto Gomorra.
Except the Lorde of hostes had reserued vnto vs, euen a small remnant: we should haue bene as Sodom, and should haue bene like vnto Gomorah.
Except the Lorde of hoastes had left vs a small remnaunt, we shoulde haue ben as Sodoma, & lyke vnto Gomorra.
Except the LORD of hosts had left unto us a very small remnant, we should have been as Sodom, [and] we should have been like unto Gomorrah.
Unless Yahweh of hosts had left to us a very small remnant, We would have been as Sodom; We would have been like Gomorrah.
Unless Jehovah of Hosts had left to us a remnant, Shortly -- as Sodom we had been, To Gomorrah we had been like!
Except Jehovah of hosts had left unto us a very small remnant, we should have been as Sodom, we should have been like unto Gomorrah.
Except Jehovah of hosts had left unto us a very small remnant, we should have been as Sodom, we should have been like unto Gomorrah.
If the Lord of armies had not kept some at least of us safe, we would have been like Sodom, and the fate of Gomorrah would have been ours.
Unless Yahweh of Armies had left to us a very small remnant, we would have been as Sodom; we would have been like Gomorrah.
If the LORD of Heaven’s Armies had not left us a few survivors, we would have quickly been like Sodom, we would have become like Gomorrah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hør Herrens ord, dere Sodoma-herskere; lytt til vår Guds lov, dere Gomorra-folk.
7Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
8Zions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;
14Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en rest, slik som det er denne dagen; se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
11Jeg har omveltet noen av dere, som Gud omveltet Sodoma og Gomorra, og dere var som et ildmerke raket ut av brannen: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
40Som Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, så skal ingen mann bo der, og ingen sønn av mennesket skal bo i henne.
3For slik sier Herren Gud: Byen som gikk ut med tusen skal etterlate hundre, og den som dro ut med hundre skal etterlate ti til Israels hus.
18Som Sodoma og Gomorra og deres naboer ble omstyrtet, sier Herren, skal ingen mann bo der, heller ikke skal noen sønn av mennesket oppholde seg der.
6Straffen for mitt folks datters synd er større enn straffen for Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk, og ingen hender kom i nærheten.
31For ut fra Jerusalem skal gå ut en rest, og de som unnslipper fra Sions fjell: Herren, hærskarenes brennende iver, skal gjøre dette.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og Ammonittene som Gomorra, til et sted med nesler og salte groper og en evig øde. Mitt folks rest skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal eie dem.
12Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har det ikke blitt gjort som er gjort mot Jerusalem.
13Som det er skrevet i Mose lov, er all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren, vår Gud, for å vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
9Hvorfor skulle du være som en forbløffet mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Likevel, Herre, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
9Og det skal skje, hvis det blir igjen ti mennesker i ett hus, skal de dø.
23At hele dette landet er svovel, salt og brenning, at det ikke blir sådd, ikke bærer avlinger, og ingen gress vokser der, som ødeleggelsen av Sodom, Gomorra, Adma og Sebojim, som Herren ødela i sin vrede og vrede.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og de som unnslipper fra Sions fjell. Herrens hærskare vil gjøre dette.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
12Og Herren har ført menneskene langt bort, og ensomheten er stor i landet.
19Og Babylon, rikers prakteksempel, kaldéernes stolte skjønnhet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
6Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om det virker underlig i øynene på dette folks rest i de dagene, skal det da også virke underlig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.
1Hadde det ikke vært for Herren som var med oss, kan Israel nå si;
2Hadde det ikke vært for Herren som var med oss, da menneskene reiste seg mot oss;
10Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
11Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
12Vil du, Herre, holde deg tilbake på grunn av dette? Vil du tie og la oss lide enda mer?
11Men nå, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ikke være som i de første dager mot dette folks rest.
13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
4Edom sier: Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene. Men slik sier Herren, hærskarenes Gud: De kan bygge, men jeg skal rive ned. De skal kalles ondskapens grense og folket som Herren alltid er vred på.
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
8Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige kongeriket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke utslette Jakobs hus fullstendig, sier Herren.
9For se, jeg vil befale og riste Israels hus blant alle nasjonene, som når korn blir siktet i et sikt, men ikke det minste korn skal falle til jorden.
20For vår eiendom er ikke blitt kuttet ned, og de som er igjen av dem blir fortært av ild.
8Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
9I ørene mine sier Herren, hærskarenes Gud: «Sannelig, mange hus skal bli øde, ja, store og vakre uten innbygger.
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og fjellet der huset står, skal bli som høye steder i skogen.
2De sa til profeten Jeremia: «La vår bønn bli akseptert for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er kun få av mange, slik som dine øyne ser oss.
9For vi var slaver, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har vist oss miskunn for kongene av Persia, for å gi oss en oppvåkning, for å reise opp Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og for å gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
3Og døden skal bli foretrukket fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, som er tilbake på alle stedene jeg har drevet dem bort til, sier Herren, hærskarenes Gud.
5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
12I byen er ødeleggelse igjen, og porten er rammet av kaos.
9Så sier Herren: Slik skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.