Jesaja 46:1
Bel bøyer seg, Nebo faller; deres avguder bæres av dyr og lastdyr. Deres byrder er tunge for de trettede dyrene.
Bel bøyer seg, Nebo faller; deres avguder bæres av dyr og lastdyr. Deres byrder er tunge for de trettede dyrene.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen; deres avguder er lastet opp på dyrene, på buskapen. Vognene deres er tungt lastet; de er en byrde for det slitne dyret.
Bel segner, Nebo synker sammen; deres avgudsbilder er last på dyr og buskap; det dere bærer, blir en byrde, last for utmattede dyr.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen. Deres gudebilder er lagt på dyr og buskap; det dere bar, er blitt en byrde for trette dyr.
Bel har falt, Nebo har bukket seg. Deres avguder er blitt løftet opp som en tung byrde på utmattede skapninger.
Bel bøyer seg ned, Nebo faller; deres avguder ligger på dyrene og storfeene: vognene deres er tungt lastet og blir en byrde for de slitne dyrene.
Bel har bøyd seg, Nebo har krummet seg, deres avguder har blitt en byrde for dyrene og buskapen; lasten dere bærer er en tung byrde for sliten fe.
Bel bøyer seg, Nebo krummer seg. Deres avguder ble lastet på dyr og trekkdyr. Det dere bar, er en byrde for de trette dyrene.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen, deres avguder er lagt på dyrene og buskapen: vognene deres er tungt lastet og er en byrde for det slitne dyret.
Bel bøyer seg ned, og Nebo stuper; deres avguder er plassert på dyrene og på storfe. Deres vogner er tungt belastet, og de er en byrde for den slitne bærreren.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen, deres avguder er lagt på dyrene og buskapen: vognene deres er tungt lastet og er en byrde for det slitne dyret.
Bel har bøyd seg, Nebo har knelet; deres avguder har blitt lagt på villdyr og husdyr. Deres byrder er blitt et stort lass for de trette.
Bel has stooped; Nebo has bowed down. Their idols are placed on animals and livestock. These burdens you carry are heavy, a load for the weary.
Bel har bøyd seg, Nebo har knelet; deres avguder har blitt lastet på dyr og buskap. De gjenstandene dere bar har blitt en byrde for de trettende dyrene.
Bel haver bøiet sig, Nebo haver krummet sig, deres Afguder ere blevne Dyrene og Fæet (til Deel); eders paalagte Pakker ere en Byrde for de trætte (Bæster).
Bel boweth down, Nebo stoopeth, their idols were upon the beasts, and upon the cattle: your carriages were heavy loaden; they are a burden to the weary beast.
Bel bøyer seg, Nebo synker sammen, deres avguder ligger på dyrene og buskapen: lastene deres er tungt belastet; de er en byrde for det trette dyret.
Bel bows down, Nebo stoops, their idols are upon the beasts and upon the cattle; your carriages are heavily loaded; they are a burden to the weary animal.
Bel bøyer seg, Nebo synker ned; deres avguder er på dyrene og på buskapen: de tingene dere bar rundt på er blitt en byrde, en last for det slitne dyret.
Bel er bøyd ned, Nebo har sunket sammen, Deres avguder er lastet på dyrene og buskapen, Deres byrder er tunge, en byrde for de slitne.
Bel bøyer seg ned, Nebo krummer seg; deres avguder er på dyrene, på buskapen: det dere bar rundt på er blitt en last, en byrde for de trette dyrene.
Bel er bøyd ned, Nebo faller; deres bilder er på dyrene og buskapen: de tingene dere bar med dere har blitt en byrde for de trette dyrene.
Neuertheles Bel shal fall, & Nabo shalbe broken: whose ymages are a burthe for the beastes and catell, to ouerlade the, and to make them weery.
Bel is bowed downe: Nebo is fallen: their idoles were vpon the beastes, and vpon the cattell: they which did beare you, were laden with a wearie burden.
Bel is fallen, Nabo is broken downe, whose images were a burthen for the beastes and cattell, to ouerlade them, and to make them weerie.
¶ Bel boweth down, Nebo stoopeth, their idols were upon the beasts, and upon the cattle: your carriages [were] heavy loaden; [they are] a burden to the weary [beast].
Bel bows down, Nebo stoops; their idols are on the animals, and on the cattle: the things that you carried about are made a load, a burden to the weary [animal].
Bowed down hath Bel, stooping is Nebo, Their idols have been for the beast and for cattle, Your burdens are loaded, a burden to the weary.
Bel boweth down, Nebo stoopeth; their idols are upon the beasts, and upon the cattle: the things that ye carried about are made a load, a burden to the weary `beast'.
Bel boweth down, Nebo stoopeth; their idols are upon the beasts, and upon the cattle: the things that ye carried about are made a load, a burden to the weary [beast] .
Bel is bent down, Nebo is falling; their images are on the beasts and on the cattle: the things which you took about have become a weight to the tired beast.
Bel bows down, Nebo stoops; their idols are on the animals, and on the livestock: the things that you carried about are made a load, a burden to the weary [animal].
The Lord Carries His People Bel kneels down, Nebo bends low. Their images weigh down animals and beasts. Your heavy images are burdensome to tired animals.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De faller, de bøyer seg sammen; de kan ikke redde byrden, men selv går de i fangenskap.
6Tyngden av dyrene i sør: Gjennom et land av nød og trengsel, fra hvilket løver og løvinner, hoggormer og ildsprutende flyvende slanger kommer, bærer de sine rikdommer på eselfarger og sine skatter på kamelrygger til et folk som ikke kan gagne dem.
14For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg har lagt et jernt åk på nakken til disse folkene, for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon; og de skal tjene ham, og jeg har også gitt ham markens dyr.
6De øser gull ut av posen, veier sølv på vektskålen, og leier en gullsmed til å lage en gud. De bøyer seg, ja, de tilber.
7De bærer ham på skulderen, frakter ham og setter ham på plass, og der står han. Fra sitt sted flytter han seg ikke; selv om en roper til ham, svarer han ikke, han redder ikke ut av nød.
2Forkynn blant nasjonene, kringkast det, reis et banner! Forkynn det, skjul det ikke: Si, Babylon er tatt, Bel er beskjemmet, Merodak er knust; hennes avguder er beskjemmet, hennes bilder er knust.
3For fra nord kommer et folk mot henne som vil gjøre landet øde, slik at ingen skal bo der. Både mennesker og dyr skal flykte bort.
23Men jeg vil gi den i hånden på dem som plager deg, som har sagt til din sjel: Bøy deg ned, så vi kan gå over; og du har lagt din kropp som jorden, som gaten, for dem som gikk over.
9Og se, der kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Og han svarte og sa: Babylon er falt, er falt; og alle de utskårne bilder av hennes guder har han slått ned til jorden.
1Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve deg, Nebo, for det er ødelagt! Kiriataim er forvirret og tatt; Misgab er forvirret og ute av stand.
7Deres land er fullt av sølv og gull, ingen ende på deres skatter; deres land er også fullt av hester, ingen ende på deres vogner.
8Deres land er også fullt av avguder; de tilber sine henders verk, det deres fingre har laget.
13Se, jeg vil trykke dere ned, som en vogn full av kornbånd trykker ned.
7Nebukadnesar tok også noen av redskapene fra Herrens hus til Babylon og la dem i sitt tempel i Babylon.
27Drep alle hennes unge okser, la dem gå ned for å slakte; ve over dem! For deres dag er kommet, tiden for deres straff.
11Fordi dere gledet dere, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kvige på beite, dere rautet som sterke okser,
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp og stoler på hester og setter sin lit til vogner fordi de er mange, og til ryttere fordi de er sterke. Men de ser ikke til Israels Hellige og søker ikke Herren.
47Derfor, se, dager kommer, at jeg vil gjøre dom over Babylons skårne bilder: og hele hennes land skal bli til skamme, og alle hennes drepte skal falle midt i henne.
42De holder bue og lanse; de er grusomme og viser ingen nåde: deres stemme brøler som havet, og de rir på hester klar til kamp, beredt som en mann til slag, mot deg, Babels datter.
36Men Herrens byrde skal dere ikke nevne lenger. For hver manns ord skal være hans byrde. For dere har fordreid ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
64Og du skal si: Slik skal Babylon synke, og ikke reise seg igjen fra det onde jeg vil bringe over henne: og de skal være utmattet. Slik slutter Jeremias ord.
7Derfor skal de rikdommene de har samlet og lagret, bære bort til pilebekken.
38En tørke er over hennes vann, og de skal tørke opp, for det er et land av utskårne bilder, og de er gale etter sine avguder.
26Men dere bar deres Molochs tabernakel og Chiun, deres bilder, stjernen til deres gud, som dere laget for dere selv.
40Jeg vil føre dem ned som lam til slakten, som værer med bukker.
17som fører frem vogn og hest, hær og makt; de ligger der sammen, de reiser seg ikke: de er utslukket, de er slukket som veke.
17De skal vende seg tilbake, de skal bli svært gjort til skamme, de som stoler på utskårne bilder, som sier til de støpte bilder: Dere er våre guder.
1Profetien om Egypt. Se, Herren kommer ridende på en rask sky og kommer til Egypt. Da skal Egypts avguder skjelve i hans nærvær, og egypternes hjerte skal smelte i deres indre.
5Innbyggerne i Samaria skal frykte for kalvene i Bet-aven. Folkene der skal sørge over det, og prestene som gledet seg over det, fordi dens herlighet har gått bort.
44Og jeg vil straffe Bel i Babylon, og ta ut av hans munn det han har slukt; og folkene skal ikke strømme til ham mer: ja, Babylons murer skal falle.
20Og de skal bringe alle deres brødre for en offergave til Herren ut av alle nasjonene, på hester og vogner, i båre, på muldyr og raske dyr, til mitt hellige berg Jerusalem, sier Herren. Som Israels barn bringer en offergave i et rent kar til Herrens hus.
45Derfor hør Herrens råd som han har tatt mot Babylon; og hans planer som han har lagt mot kaldeernes land: Sannelig, de minste av flokken skal dra dem bort: sannelig, han skal gjøre deres beitemarker øde.
46På røstens klang når Babylon blir tatt, skal jorden skjelve, og ropet skal høres blant nasjonene.
9Stig opp, hester; storm frem, vogner, og la de sterke menn gå frem: etiopere og libyere som håndterer skjoldet, og lydere som håndterer og spenner buen.
14Som en flokk i dalen gikk de ned, Herrens Ånd fikk dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
2Han har gått opp til Bajith og til Dibon, de høyere stedene, for å gråte. Moab skal klage over Nebo og over Medeba; på alle deres hoder skal det være skallethet, og alle skjegg skal være klippet av.
4Deres avguder er sølv og gull, verk av menneskehender.
7For så sier Herren Gud: Se, jeg vil føre mot Tyrus Nebukadnesar, kongen av Babylon, en konge over konger, fra nord, med hester, vogner, ryttere og en stor hær.
7For siden du har stolt på dine gjerninger og dine skatter, skal du også bli tatt. Chemosh skal gå i fangenskap, sammen med sine prester og høvdinger.
6Og nå har jeg gitt alle disse landene i Nebukadnesar, kongen av Babylons hånd, min tjener; og markens dyr har jeg gitt ham også for å tjene ham.
8Men de er alle uforstandige og dåraktige; de lærer tomhet av tre.
21Selv dens leiesoldater er midt iblant henne som fete kalver; for også de har vendt seg bort, flyktet sammen: de har ikke stått, for dagen for deres ulykke har kommet over dem, tiden for deres straff.
15belte om sine lender, hovede kledd med dyrebare klær; alle så ut som babylonernes første menn, kalletéene, født i deres land.
23Babylonerne og alle kaldéerne, Pekod, Shoa, Koa og alle assyrerne med dem: alle attraktive unge menn, herskere og myndigheder, store hærførere og kjentfolk, alle av dem ridende på hester.
7For på den dagen skal hver mann forkaste sine sølvavguder og sine gullavguder, som deres egne hender har laget for dere til synd.
27På den dagen skal hans byrde bli tatt av din skulder, og hans åk av din nakke, og åket skal bli brutt på grunn av salvingen.
7Da de grep tak i deg med hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres. Når de lente seg på deg, brast du og gjorde alle hoftene deres vaklende.
34Hyl, dere hyrder, og skrik; og rull dere i støvet, dere mektige i hjorden; for dagen for deres slakt og spredning er kommet; og dere skal falle som et verdig fartøy.
17Israel er som en spredt flokk, løvene har drevet dem bort; først har kongen av Assyria spist ham, og sist har denne Nebukadnesar, Babels konge, brukket hans bein.