Jeremia 8:6
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke sant: Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? Hver og én vendte til sin egen vei som en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke sant: Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? Hver og én vendte til sin egen vei som en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva er det jeg har gjort? Hver og en løp sin egen vei, som hesten stormer inn i striden.
Jeg lyttet og hørte: De taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Alle styrter videre i sitt løp, som en hest som raser inn i striden.
Jeg har gitt akt og lyttet, men de taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Hver og en farer av sted i sitt eget løp, som en hest som stormer inn i striden.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sitt eget løp, som hesten som stormer inn i striden.
Jeg har lyttet og hørt; de har ikke snakket rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Hver og en følger sin egen vei, som en hest som løper henimot krigen.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angret på sin ondskap, de sa: Hva har jeg gjort? Hver enkelt vendte seg til sin egen vei, som hester som kaster seg inn i kampen.
Jeg lyttet og hørte; ingen talte rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? De vender seg alle tilbake til sitt løp, som en hest stormer mot krigen.
Jeg lyttet og hørte etter, men ingen talte rett. Ingen anger med et 'Hva har jeg gjort?' Hver og en vender tilbake til sin egen vei, lik en hest i full galopp mot slagmarken.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvendte seg for sin ondskap og sa: «Hva har jeg gjort?» Hver og en fulgte sin egen vei, lik en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg lyttet og hørte; de talte ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Alle vender tilbake til sin egen kurs, som en hest som stuper inn i kampen.
I have listened and heard, but they do not speak what is right. No one repents of their wickedness, saying, ‘What have I done?’ Everyone turns to their own course, like a horse charging into battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvender seg fra sin ondskap, ingen sier: Hva har jeg gjort? Alle vender tilbake til sitt eget løp, som en hest som stuper inn i slaget.
Jeg gav Agt og hørte til; de vilde ikke tale Ret, der var Ingen, som angrede sin Ondskab og sagde: Hvad haver jeg gjort? de vendte sig allesammen om, hver til sit Løb, som en Hest, der render i Krigen.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Hver og en vender seg til sin egen vei, som en hest som styrter i kamp.
I listened and heard, but they did not speak rightly: no man repented of his wickedness, saying, What have I done? Everyone turned to his own course, like a horse charging into battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle følger sitt eget løp, som en hest som stormer fram i striden.
Jeg har lyttet og hørt, men de taler ikke rett. Ingen angrer på sin ondskap ved å si: Hva har jeg gjort? Alle har vendt seg til sine egne veier, som en hest som stormer inn i strid.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og spør: Hva har jeg gjort? Alle fortsetter på sin egen vei som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg hørte etter og lyttet, men ingen sa hva som var rett: Ingen hadde anger for sine onde gjerninger, og sa: Hva har jeg gjort? Alle går sin egen vei som en hest som stormer mot kamp.
For I haue loked, and considered: but there is no ma, that speaketh a good worde: there is no man, that taketh repetaunce for his synne, that will so moch as saye: wherfore haue I done this? But euery man (as soone as he is turned backe) runneth forth still, like a wilde horse in a battayl.
I hearkened and heard, but none spake aright: no man repented him of his wickednesse, saying, What haue I done? euery one turned to their race, as the horse rusheth into the battell.
For I haue loked and considered, but there is no man that speaketh a good worde, there is no man that taketh repentaunce for his sinne, that wyll so muche say, what haue I done? but euerie man turneth to his owne course, like a fierce horse headlong to the battaile.
I hearkened and heard, [but] they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
I listened and heard, but they didn't speak aright: no man repents him of his wickedness, saying, What have I done? everyone turns to his course, as a horse that rushes headlong in the battle.
I have given attention, yea, I hearken, They do not speak right, No man hath repented of his wickedness, Saying, What have I done? Every one hath turned to his courses, As a horse is rushing into battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repenteth him of his wickedness, saying, What have I done? every one turneth to his course, as a horse that rusheth headlong in the battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repenteth him of his wickedness, saying, What have I done? every one turneth to his course, as a horse that rusheth headlong in the battle.
I took note and gave ear, but no one said what is right: no man had regret for his evil-doing, saying, What have I done? everyone goes off on his way like a horse rushing to the fight.
I listened and heard, but they didn't speak aright: no man repents him of his wickedness, saying, What have I done? everyone turns to his course, as a horse that rushes headlong in the battle.
I have listened to them very carefully, but they do not speak honestly. None of them regrets the evil he has done. None of them says,“I have done wrong!” All of them persist in their own wayward course like a horse charging recklessly into battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Dessuten skal du si til dem: Så sier Herren: Skal de falle og ikke reise seg igjen? Skal han vende seg bort og ikke komme tilbake?
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem rent tilbake i et evig tilbakesteg? De holder fast ved sviket, de nekter å vende tilbake.
24Men de hørte ikke, heller ikke lente de sitt øre, men vandret i sine egne onde hjerters planer, og gikk bakover og ikke fremover.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og har sverget ved dem som ikke er guder; når jeg hadde mettet dem, begikk de ekteskapsbrudd, og samlet seg i skjøgernes hus.
8De var som mette hester om morgenen: hver av dem vrinsker etter sin nestes hustru.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte sitt onde hjertes hensikter. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde ikke.
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! Men de ville ikke høre eller lytte til meg, sier Herren.
16Men dere sa: 'Nei, vi vil flykte på hester'; derfor skal dere flykte. 'Vi vil ri på raske'; derfor skal de som forfølger dere være raske.
3Kanskje de vil høre og vende om, hver fra sin onde vei, så jeg kan angre på det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
5Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.
6Og de som har vendt seg bort fra Herren; og de som ikke har søkt Herren eller spurt etter ham.
12Skal hester løpe på fjellet? Eller vil noen pløye der med okser? For dere har gjort om retten til gift, og rettferdighetens frukt til malurt.
27Fordi de har vendt seg bort fra ham, og ikke har betraktet noen av hans veier.
10Hvis de gjør det onde i mine øyne ved ikke å høre min røst, vil jeg angre det gode som jeg hadde sagt jeg ville gjøre for dem.
11Så gå nå og snakk til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg utformer ondt mot dere, og planlegger en plan mot dere. Vend om fra deres onde veier, og gjør deres veier og gjerninger gode.
12Men de sa: Det er ingen håp; vi vil følge våre egne planer, og hver går etter sitt onde hjertes tanker.
13For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til lyden av trompeten. Men de sa: «Vi vil ikke lytte.»
18Derfor, hør, nasjoner, og vit, o forsamling, hva som er iblant dem.
19Hør, jord: Se, jeg vil bringe ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men forkastet den.
14De har blåst i trompeten, for å gjøre alt klart; men ingen går til kamp: for min vrede er over hele folkemengden.
8De kjenner ikke fredens vei, og rettferdighet finnes ikke på deres stier. De har gjort sine veier krokete; alle som går på dem, kjenner ikke fred.
21Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord. De har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
2Lyden av en pisk, og lyden av hjul som rasler, av hester som galopperer og vogner som hopper.
10Til hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Se, deres ører er uomskårne, og de kan ikke høre. Se, Herrens ord er blitt dem til en spott, de har ingen glede i det.
7Mitt folk er innstilt på å frafalle fra meg; om de kaller dem til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
11Men de nektet å lytte og trakk skulderen unna, og de stoppet til ørene for ikke å høre.
23De griper bue og spyd; de er grusomme og har ingen nåde; deres rop bruser som havet; de rir på hester, klare som krigsmenn mot deg, Sions datter.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg har gitt dem, og ikke har adlydt min stemme eller vandret i den.
26Men de hørte ikke på meg, heller ikke lente de sitt øre, men gjorde sin nakke stiv; de gjorde det verre enn sine fedre.
28For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre eller vende tilbake fra det.
29For lyden av ryttere og bueskyttere flykter hele byen. De går inn i krattskogen, og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, og ingen mann bor i dem.
14Og det skal være som en jaget hjort, og som en flokk uten samler: hver mann skal vende seg til sitt eget folk, og hver og en skal flykte til sitt eget land.
17derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over Juda og alle Jerusalems innbyggere all den ulykke jeg har forkynt mot dem. Fordi jeg har talt til dem, men de ville ikke høre, og jeg har kalt på dem, men de svarte ikke.
21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
23Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, slik at de ikke skulle høre, og kunne ikke ta instruksjon.
13Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
3Ved lyden av hovtrampene til hans sterke hester, ved buldringen av vognene hans og rumlingen av hjulene, skal fedrene ikke snu seg for å se til sine barn, fordi deres hender er blitt slappe.
12Derfor vil jeg telle dere til sverdet, og dere skal alle bøye dere for å bli slaktet, fordi når jeg ropte, svarte dere ikke; når jeg talte, hørte dere ikke, men gjorde det onde foran mine øyne og valgte det jeg ikke hadde glede i.
14De ropte ikke til meg med sitt hjerte da de hylte på sine senger; de samler seg for korn og vin, men de gjør opprør mot meg.
8Deres hester er raskere enn leoparder, skarpere enn kveldens ulver, og deres ryttere vil spre seg; deres ryttere kommer fra fjernt, de flyr som en ørn som haster til å fortære.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
5Men de hørte ikke, og de vendte ikke ørene sine til å vende seg bort fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse til andre guder.
14Jeg var som en mann som ikke hører, i hvis munn det ikke finnes noen svar.
7Og de sterke hestene dro ut, og de søkte å gå for å ferdes omkring på jorden. Og han sa: «Dra av sted, ferdes omkring på jorden!» Så ferdes de omkring på jorden.
9Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp og stoler på hester og setter sin lit til vogner fordi de er mange, og til ryttere fordi de er sterke. Men de ser ikke til Israels Hellige og søker ikke Herren.
15Og buen skal ikke være til hjelp for den som trekker den; og de raske med føttene skal ikke kunne flykte, og han som rir på hesten, skal ikke redde sitt liv.