Klagesangene 2:22
Du har kalt slik som til en festdag mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp eller overlevde. De som jeg har båret og fostret, har min fiende utslettet.
Du har kalt slik som til en festdag mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp eller overlevde. De som jeg har båret og fostret, har min fiende utslettet.
Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
Du kalte sammen mine redsler fra alle kanter som til en høytidsdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg bar og fostret, gjorde fienden ende på.
Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
Som til en høytidsdag kalte du mine redsler fra alle kanter. På HERRENs vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg hadde vugget og oppfostret, har min fiende tilintetgjort.
Du kalte på mine redsler rundt omkring som på en festdag, og på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg bar og fostret, fienden oppslukte dem alle. Sela.
Du har kalt mine skrekk som på en festdag; så i Herrens vredens dag var det ingen som unnslapp eller ble igjen; de jeg har svøpt og oppfostret, har min fiende fortært.
Du kalte som til en høytidsdag mine redsler over meg rundt omkring, og det var ingen som slapp unna eller ble tilbake på Herrens vredes dag; de jeg hadde bært i armene og oppdratt, dem har mine fiender ødelagt.
Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.
Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
Du har samlet mine rædsler som på en høytidelig dag, slik at på Herrens vrede ingen rømte eller overlevde; de jeg svøpte inn og oppdro, har min fiende fortært.
Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
You summoned, as if to a feast day, terrors on every side. On the day of the LORD’s anger, no one escaped or survived. Those I cared for and raised, my enemy has destroyed.
Du har innkalt min fryktelige dag, som om det var en festdag, og på Herrens vredes dag var det ingen flyktning eller overlevende. De som jeg har født og fostret, fienden har utryddet dem alle. Sela.
Du kaldte som til en Forsamlingsdag mine Rædsler over mig trindt omkring, og der var Ingen, som undkom eller blev tilovers paa Herrens Vredes Dag; dem, som jeg havde baaret paa Hænderne og opdraget, dem haver min Fjende ødelagt.
Thou hast called as in a solemn day my terrors round about, so that in the day of the LORD'S anger none escaped nor remained: those that I have swaddled and brought up hath mine enemy consumed.
Du har kalt sammen min frykt som på en høytidsdag, slik at ingen slapp unna eller ble tilbake på Herrens vredes dag. De jeg har båret fram og oppdratt, har min fiende fortært.
You have called as on a solemn day my terrors all around, so that in the day of the Lord's anger none escaped nor remained: those that I have nurtured and brought up my enemy has consumed.
Du har kalt som på en høytidsdag, alle mine redsler fra alle kanter; ingen unnslapp eller overlevde på Herrens vredes dag. De jeg bar på fanget og oppdro har fienden fortært.
Du har kalt som på en møtedag, mine redsler fra alle kanter, og det har ikke vært noe i Jehovas vredes dag, som slapp unna eller overlevde, de som jeg har båret og nærte, min fiende har fortært!
Du har kalt, som på en høytidsdag, min skrekk fra alle kanter; og det var ingen som unnslapp eller ble igjen på Herrens vredes dag: Dem som jeg har båret og oppdratt, har min fiende fortært.
Som på en hellig møtedag har du latt angsten omslutte meg på alle kanter, og ingen slapp unna eller ble reddet på Herrens vredes dag: de som jeg holdt i armene, som jeg tok vare på, er sendt til sin ødeleggelse av min hater.
My neghbours that are rounde aboute me, hast thou called, as it were to a feast daye: so that in the daye of the LORDES wrath none escaped, nether was eny left behinde. Those that I had brought vp & norisshed, hath myne enemy destroyed.
Thou hast called as in a solemne daye my terrours rounde about, so that in the day of the Lordes wrath none escaped nor remained: those that I haue nourished and brought vp, hath mine enemie consumed.
My neighbours that are rounde about me hast thou called as it were to a feast day, so that in the day of the lordes wrath none escaped, neither was any left behinde: those that I haue brought vp and nourished, hath myne enemie destroyed.
Thou hast called as in a solemn day my terrors round about, so that in the day of the LORD'S anger none escaped nor remained: those that I have swaddled and brought up hath mine enemy consumed.
You have called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; There was none that escaped or remained in the day of Yahweh's anger: Those that I have dandled and brought up has my enemy consumed.
Thou dost call as `at' a day of appointment, My fears from round about, And there hath not been in the day of the anger of Jehovah, An escaped and remaining one, They whom I stretched out and nourished, My enemy hath consumed!
Thou hast called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; And there was none that escaped or remained in the day of Jehovah's anger: Those that I have dandled and brought up hath mine enemy consumed.
Thou hast called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; And there was none that escaped or remained in the day of Jehovah's anger: Those that I have dandled and brought up hath mine enemy consumed.
As in the day of a holy meeting you have made fears come round me on every side, and no one got away or was kept safe in the day of the Lord's wrath: those who were folded in my arms, whom I took care of, have been sent to their destruction by my hater.
You have called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; There was none that escaped or remained in the day of Yahweh's anger: Those that I have dandled and brought up has my enemy consumed.
ת(Tav) As if it were a feast day, you call enemies to terrify me on every side. On the day of the LORD’s anger no one escaped or survived. My enemy has finished off those healthy infants whom I bore and raised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
8Nylig har mitt folk reist seg som en fiende: Dere river kappen av dem som går trygg forbi, som menn som vender seg bort fra krig.
9Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt Israel og slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og klage hos Judas datter.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd. De er vevd sammen og kommer opp om min nakke. Han har svekket min styrke. Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.
15Herren har trampet under fot alle mine mektige menn i mitt indre. Han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
21De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
8Deres enker har jeg gjort flere enn havets sand, og jeg har ført over dem, mot mødrene til de unge mennene, en røver ved middagstid. Jeg har latt ham falle plutselig over byen og bringe redsler.
9Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
14Heller ikke burde du ha stått ved veikrysset, for å kutte av de flyktende; heller ikke burde du ha overgitt de overlevende på nødens dag.
16Derfor skal alle som fortærer deg, bli fortært selv. Alle dine fiender skal, hver eneste en, gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som røver fra deg, skal jeg gi til rov.
16Alle dine fiender har åpnet sin munn mot deg; de plystrer og skjærer tenner; de sier: "Vi har slukt henne. Sannelig, dette er dagen vi håpet på, vi har funnet, vi har sett det."
17Herren har gjort det han hadde til hensikt; han har fullført sitt ord som han befalte i gamle dager. Han har revet ned og ikke spart, og han har forårsaket at dine fiender gleder seg over deg, han har hevet hornet til dine motstandere.
25Sverd utenfor, og frykt innenfor, skal ødelegge både den unge mann og jomfruen, diebarnet med den grånede mann.
21Da du slaktet mine barn, og overga dem til dem for å la dem gå gjennom ilden?
4På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
25Gå ikke ut på marken, og vandre ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er rundt omkring.
26Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
41Fiendene mine har du gitt til meg; dem som hater meg, har du utslettet.
38Jeg har forfulgt mine fiender og ødelagt dem; og jeg vendte ikke tilbake før jeg hadde gjort ende på dem.
20Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er brukket; mine barn har gått ut fra meg, og de er ikke her; ingen er der til å strekke ut mine telt lenger eller reise opp mine teltduker.
11Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.
3Alle dine herskere har flyktet sammen, de er bundet av bueskyttere; alle som finnes i deg, er bundet sammen, de har flyktet langt bort.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
7Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forkastet min arv; jeg har overgitt min sjels elskede i fiendenes hånd.
21Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
22La et rop høres fra deres hus, når du bringer en hær brått over dem; for de har gravd en grop for å ta meg, og skjult snarer for mine føtter.
25Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke påkaller ditt navn, for de har fortært Jakob, og de har fortært ham og gjort ende på ham, og gjort hans bolig øde.
17Se, Herren vil kaste deg bort i stort fangenskap, og dekke deg grundig.
11Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
12Selv om de fostrer opp sine barn, vil jeg berøve dem, så det ikke blir noen tilbake; ja, ve også dem når jeg trekker meg tilbake fra dem!
21Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg har jo vært barnløs, forlatt, en fanget kvinne som er drevet hit og dit. Hvem har fostret disse opp? Se, jeg var alene; hvor har disse kommet fra?'
17Fordi han ikke drepte meg fra mors liv, eller at min mor kunne ha vært min grav, og hennes liv alltid vært stor med meg.
19De overfalt meg på min nødens dag, men Herren var min støtte.
12Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
22Likevel, se, der skal bli igjen en rest som skal føres ut, både sønner og døtre; se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal trøstes over den ondskapen jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme, og har tent en ild i Sion, og den har fortært fundamentene.
17Dine barn skal skynde seg; de som ødela deg, skal dra ut fra deg.
10Derfor er det snarer rundt deg, og plutselig frykt skremmer deg.
30Til ingen nytte har jeg slått dine barn; de har ikke tatt til rettelse. Deres egne sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
2Han har gjort min munn lik en skarp sverd; i skyggen av hans hånd har han skjult meg. Han har gjort meg til en polert pil; i sitt kogger har han skjult meg.
14Derfor skal en tummel oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, slik som Salman ødela Betarbel på slagets dag, der moren ble knust over sine barn.
13Hans bueskyttere omgir meg; han har kløvet mine nyrer i stykker og sparer ikke; han har tømt min galle på bakken.