Klagesangene 5:6
Vi har rakt våre hender til egypterne og assyrerne for å få mettet oss med brød.
Vi har rakt våre hender til egypterne og assyrerne for å få mettet oss med brød.
Vi har rakt hånden til egypterne og assyrerne for å få brød.
Til Egypt rakte vi ut hånden, til Assur for å få nok brød.
Vi har underkastet oss Egypt og Assur for å få brød.
Vi rakte hånden til Egypt og til Assyria for å bli mettet med brød.
Vi rakte ut hånden til Egypt og Assyria for å få stillhet for vår sult.
Vi har strukket ut hånden til egypterne og assyrerne for å få tak i brød.
Vi må gi hånden til egypterne, ja, til assyrerne, for å få brød.
Vi rakte våre hender til Egypt og Assyria for å få brød å spise.
Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
Vi har gitt vår hånd til egypterne og assererne for å skaffe brød.
Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
Vi har strakt hånden ut til Egypt og Assyria for å få brød nok til mat.
We submitted to Egypt and Assyria to get enough bread.
Vi har rakt ut hånden til Egypt og Assyria for å få nok brød.
Vi maae give Ægypterne Haand, (ja) Assyrerne, for at mættes af Brød.
We have given the hand to the Egyptians, and to the Assyrians, to be satisfied with bread.
Vi har strakt ut hånden mot egyptere og assyrere for å få brød.
We have given our hand to the Egyptians and to the Assyrians to be satisfied with bread.
Vi har rukket hånden til egypterne, til assyrerne, for å få brød.
Vi har rakt ut en hånd til Egypt, til Assur, for å bli mettet med brød.
Vi har gitt vår hånd til egypterne og assyrerne for å få brød.
Vi har gitt våre hender til egypterne og assyrerne for å få nok brød.
We have given the hand to the Egyptians, And to the Assyrians, to be satisfied with bread.
Afore tyme we yelded oure selues to the Egipcians, and now to the Assirians, only that we might haue bred ynough.
We haue giuen our handes to the Egyptians, and to Asshur, to be satisfied with bread.
Aforetime we yeelded our selues to the Egyptians, and nowe to the Assyrians, onlye that we might haue bread inough.
We have given the hand [to] the Egyptians, [and to] the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have given the hand to the Egyptians, To the Assyrians, to be satisfied with bread.
`To' Egypt we have given a hand, `To' Asshur, to be satisfied with bread.
We have given the hand to the Egyptians, And to the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have given the hand to the Egyptians, And to the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have given our hands to the Egyptians and to the Assyrians so that we might have enough bread.
We have given the hand to the Egyptians, To the Assyrians, to be satisfied with bread.
We have submitted to Egypt and Assyria in order to buy food to eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Vi er farløse og foreldreløse, våre mødre er som enker.
4Vi må betale for vannet vi drikker, vårt ved kjøpes til høy pris.
5Vi blir forfulgt til halsen; vi strever, men har ingen hvile.
7Våre fedre har syndet; de er borte, og vi bærer vår egen skyld.
8Tjenere hersker over oss, og ingen frelser oss fra deres hånd.
9Vi skaffer vårt brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken.
10Vår hud er svart som en ovn på grunn av den voldsomme hungeren.
6Men egypterne mishandlet oss og undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt strev og vår undertrykkelse.
6Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort urett og handlet ondt.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid, og egypterne mishandlet oss og våre fedre.
2Noen sa: "Vi, våre sønner og våre døtre er mange. Vi må skaffe korn for å spise og leve."
3Andre sa: "Vi har pantsatt våre jorder, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden."
4Atter andre sa: "Vi har lånt penger til kongens skatt, og det er blitt en byrde på våre jorder og vingårder."
5Og nå er vårt kjød som våre brødres kjød, våre barn som deres barn. Men se, vi må gjøre våre sønner og våre døtre til slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver. Vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre jorder og vingårder tilhører andre."
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
36Se, vi er slaver i dag, og landet som du ga våre fedre til å spise frukten av og dets gode, se, vi er slaver i det.
37Det produserer rikelig avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De styrer våre kropper og vårt husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
14og sier: «Nei, for vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli værende» –
11Du gir oss som sauer bestemt til slakt og sprer oss blant hedningene.
4For så sier Herren Gud: I tidligere tider drog mitt folk ned til Egypt for å oppholde seg der; og assyreren undertrykte dem uten grunn.
3Og Israels barn sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egyptens land, da vi satt ved kjøttgrytene og når vi spiste brød til vi ble mette. For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å drepe hele denne forsamlingen med sult.'
2De som drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg ved faraos kraft og søke ly i skyggen av Egypt.
24Vi har hørt ryktet om dem, våre hender mister kraft, angst har grepet oss, smerte som en fødende kvinne.
25For vår sjel er nedbøyd i støvet; vår buk klamrer seg til jorden.
7Siden våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, til fangenskapet, til plyndring og til forvirrelse av ansikt, slik det er i dag.
6Men nå er vi tørstet hen; vi har ingenting annet enn dette manna å se på.
6De skal ødelegge Assurs land med sverdet og Nimrods land ved dens porter. Han skal fri oss fra assyreren når han kommer inn i vårt land, og når han trår inn i vår grense.
14Du skal spise, men ikke bli mett; din hunger blir i ditt indre; du skal legge til side, men ikke redde; og det du redder, vil jeg overgi til sverdet.
9Derfor overga jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun hadde blitt betatt av.
16«Det blir ikke gitt oss halm, men de sier til oss: Lag murstein! Og se, dine tjenere blir slått, men feilen er på ditt eget folk.»
27Se, derfor har jeg utstrakt min hånd mot deg, og redusert ditt daglige brød, og overgitt deg til viljen til dem som hater deg, filisternes døtre, som er forferdet over din skammelige vei.
5De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assyria skal være deres konge, fordi de nektet å vende om.
23På den dagen skal det være en vei fra Egypt til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypt og egypterne til Assyria, og egypterne skal tjene med assyrerne.
20Hvis vi har glemt Guds navn eller strakt ut våre hender til en fremmed gud;
12Dette er vårt brød. Da vi dro ut fra husene våre for å komme til dere, var det varmt. Men nå, se, det er tørt og mugnet.
17Vi vil definitivt gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne, som vi og våre fedre, konger og fyrster har gjort i byene i Juda og i Jerusalems gater. Den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
18Men siden vi sluttet å brenne røkelse til himmeldronningen og å ofre drikkeoffer til henne, har vi manglet alt og blitt fortært av sverd og sult.
17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
42Vi har overtrådt og gjort opprør: du har ikke tilgitt.
3Assur skal ikke redde oss, vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders arbeid: Dere er våre guder. For i deg finner den farløse barmhjertighet.
13Dere som gleder dere over det som er ingenting, som sier: Har vi ikke tatt oss horn med vår egen styrke?
11Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: Herren vår Gud vil redde oss fra assyrerkongens hånd?
5De mettet har leid seg ut for brød, mens de sultne ikke manglet mer. Den barren har fått syv barn, og hun med mange barn har blitt svak.
5vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt og har gjort opprør, ved å vende oss bort fra dine befalinger og dine dommer.
16Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.