1 Men kong Salomo elsket mange utenlandske kvinner, foruten datteren til farao, også kvinner fra moabittene, ammonittene, edomittene, sidoniene og hetittene.
2 Dette til tross for at Herren hadde sagt til Israels barn: Dere skal ikke gå inn til dem, og de skal ikke komme inn til dere, for de vil sikkert vende hjertet deres bort etter sine guder. Salomo holdt fast ved disse i kjærlighet.
3 Han hadde syv hundre hustruer, prinsesser, og tre hundre medhustruer. Og hans hustruer vendte hans hjerte bort.
4 For når Salomo ble gammel, vendte hans hustruer hans hjerte bort til andre guder. Hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært.
5 Salomo fulgte Astarte, sidoniernes gudinne, og Milkom, ammonittenes avskyelighet.
6 Salomo gjorde det onde i Herrens øyne og fulgte ikke Herren fullt ut, som hans far David.
7 Da bygde Salomo en høyde for Kemosj, moabittenes avskyelige gud, på fjellet foran Jerusalem, og for Molok, ammonittenes avskyelige gud.
8 Dette gjorde han også for alle sine utenlandske hustruer, som brente røkelse og ofret til sine guder.
9 Herren ble vred på Salomo fordi hans hjerte var vendt bort fra Herren, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger.
10 Og hadde befalt ham angående denne saken, at han ikke skulle følge andre guder. Men han fulgte ikke det Herren hadde befalt.
11 Så sa Herren til Salomo: Fordi du har gjort dette og ikke har holdt min pakt og mine bud som jeg befalte deg, vil jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.