Salmenes bok 58:1
Taler dere rettferdighet, dere forsamling? Dømmer dere rett, dere menneskebarn?
Taler dere rettferdighet, dere forsamling? Dømmer dere rett, dere menneskebarn?
Taler dere virkelig rett, dere forsamling? Dømmer dere rett, dere mennesker?
Til korlederen. Etter «Ødelegg ikke!». Av David. En miktam.
Til korlederen. Etter «Ødelegg ikke». Av David. En miktam.
Til sangeren: "Ødelegg ikke! Dette er en klagesang av David."
Taler dere virkelig rettferdighet, forsamling? Dømmer dere rett, menneskesønner?
Til sangmesteren, til melodien 'Ødelegg ikke'; en gyllen sang av David.
Til korlederen: «Ødelegg ikke.» En skrift av David.
Snakker dere virkelig rettferdighet, dere i forsamlingen? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
Taler dere virkelig rettferdighet, o forsamling? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
Snakker dere virkelig rettferdighet, dere i forsamlingen? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
Til korlederen: Ødelegg ikke. En miktam av David.
For the director, 'Do Not Destroy,' a Miktam of David.
Til dirigenten: Ikke ødelegg. En miktam av David.
Til Sangmesteren; (med Titel:) Fordærv ikke; Davids gyldne (Smykke).
To the chief Musician, Al-taschith, Michtam of David. Do ye indeed speak righteousness, O congregation? do ye judge uprightly, O ye sons of men?
Til den ledende musikeren, Al-taschith, en Miktam av David. Snakker dere virkelig rettferdig, dere forsamling? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
Do you indeed speak righteousness, O congregation? Do you judge uprightly, O you sons of men?
Taler dere virkelig rettferdighet, dere tause? Dømmer dere rettferdig, dere menneskesønner?
Til dirigenten. – 'Ødelegg ikke.' – En hemmelig skatt skrevet av David. Er det sant, du tause, at dere snakker rettferdig? Dømmer dere rett, mennesker?
Taler dere rettferdighet virkelig i stillhet? Dømmer dere rettferdig, dere menneskebarn?
Til den ledende musikkleder; til Al-tashheth. En lærdomsang av David. Finnes det rettferdighet i deres munn, dere guder? Er dere rettferdige dommere, dere menneskebarn?
For the Chief Musician; [set to] Al-tashheth. [A Psalm] of David. Michtam. Do ye indeed in silence speak righteousness? Do ye judge uprightly, O ye sons of men?
To the chief Musician{H8764)}, Altaschith{H8686)}, Michtam of David. Do ye indeed speak{H8762)} righteousness, O congregation? do ye judge{H8799)} uprightly, O ye sons of men?
Yf youre myndes be vpon rightuousnesse in dede, then iudge the thinge that is right, o ye sonnes of men.
To him that excelleth. Destroy not. A Psalme of Dauid on Michtam. Is it true? O Congregation, speake ye iustly? O sonnes of men, iudge ye vprightly?
To the chiefe musition, destroy not, a golden psalme of Dauid. O ye that consult together, pronounce ye truely the thing that is iust? O ye sonnes of men iudge you according to equitie?
¶ To the chief Musician, Altaschith, Michtam of David. Do ye indeed speak righteousness, O congregation? do ye judge uprightly, O ye sons of men?
> Do you indeed speak righteousness, silent ones? Do you judge blamelessly, you sons of men?
To the Overseer. -- `Destroy not.' -- A secret treasure, by David. Is it true, O dumb one, righteously ye speak? Uprightly ye judge, O sons of men?
Do ye indeed in silence speak righteousness? Do ye judge uprightly, O ye sons of men?
[For the Chief Musician; [set to] Al-tashheth. [A Psalm] of David. Michtam]. Do ye indeed in silence speak righteousness? Do ye judge uprightly, O ye sons of men?
<To the chief music-maker; put to Al-tashheth. Michtam. Of David.> Is there righteousness in your mouths, O you gods? are you upright judges, O you sons of men?
Do you indeed speak righteousness, silent ones? Do you judge blamelessly, you sons of men?
For the music director; according to the al-tashcheth style; a prayer of David. Do you rulers really pronounce just decisions? Do you judge people fairly?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Nei, i hjertet utfører dere ugudelighet; volden fra hendene deres veier dere ut på jorden.
1Gud står i de mektiges forsamling; han dømmer blant gudene.
2Hvor lenge vil dere dømme urettferdig, og vise favorisering av de onde? Sela.
1Rettferdig er du, Herre, når jeg kommer med min klage til deg; likevel ønsker jeg å tale med deg om dine dommer: Hvorfor lykkes det for de onde? Hvorfor er alle de glade som utøver svik?
3Forvrenger Gud dommen, eller forvrenger Den Allmektige rettferdigheten?
1Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakobs hus og høvdinger av Israels hus! Er det ikke deres oppgave å kjenne rettferdighet?
7Vil dere tale urettferdig for Gud, og snakke bedragersk for ham?
8Vil dere bære hans anseelse, vil dere stride for Gud?
1Hvis det er en strid mellom menn, og de kommer for retten og dommerne dømmer dem, så skal de rettferdiggjøre den rettferdige og dømme den onde.
17Skal han som hater rett styre? Og vil du fordømme den som er høyst rettferdig?
18Er det passende å si til en konge: Du er uærlig? Og til fyrster: Dere er gudløse?
8Vil du virkelig oppheve min dom? Vil du fordømme meg for at du skal bli rettferdig?
4Mot hvem gjør dere narr? Mot hvem åpner dere munnen vidt, og rekker ut tungen? Er dere ikke overtredelsens barn, løgnens avkom,
11Slik at mennesket skal si: Sannelig, det er en belønning for den rettferdige; sannelig, det er en Gud som dømmer på jorden.
2Når tiden er inne, skal jeg dømme rettferdig blant folket.
3Hvorfor lar du meg se urett, og betrakte nød? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og uenighet som reiser seg.
4Derfor er loven uten kraft, og retten går aldri frem; for de ugudelige omringer de rettferdige, så urett dom blir avsagt.
8Herren skal dømme folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min integritet, som er i meg.
5Men hvis dere virkelig forbedrer deres veier og handlinger, hvis dere virkelig utøver rettferdighet mellom en mann og hans neste,
18Derfor, hør, nasjoner, og vit, o forsamling, hva som er iblant dem.
13Dine øyne er for rene til å se det onde, du kan ikke se på urett; hvorfor gir du akt på de svikfulle, og tier når den ugudelige fortærer en som er mer rettferdig enn han?
16Disse er de tingene dere skal gjøre: Tal sannhet hver mann til sin nabo, utfør rettferdig dom og fred i deres porter.
32Hør da i himmelen, og gjør og døm dine tjenere: den skyldige fordømmes, og dets vei kommer over hans hode, og rettferdiggjør den rettferdige, for å gi ham etter hans rettferdighet.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem finner han glede; ellers, hvor er dommens Gud?
2Dere menneskebarn, hvor lenge skal dere vende min ære til skam? Hvor lenge skal dere elske det som er tomt, og søke etter falskhet? Sela.
7Om du er rettferdig, hva gir du ham? Eller hva mottar han fra din hånd?
4Ingen roper på rettferdighet, og ingen fører sak for sannheten. De stoler på tomhet og taler løgner; de unnfanger skade og føder ondskap.
25Likevel sier dere, Herrens vei er ikke rett. Hør nå, Israels hus: Er ikke mine veier rette? Er ikke deres veier urette?
28For dere sier: Hvor er fyrstens hus? Hvor er de ugudeliges boliger?
3Og du åpner dine øyne mot en slik som ham og fører meg fram for dommen med deg.
1Vær stille for meg, dere øyer; la folket fornye sin styrke: la dem komme nær, og så la dem tale, la oss komme sammen til dom.
28De er blitt fete, de stråler: ja, de overgår de ugudeliges handlinger: de dømmer ikke saken, de dømmer ikke saken til den farløse, likevel lykkes de; og den fattiges rett dømmer de ikke.
5Men hvis en mann er rettferdig og gjør det som er lovlig og rett,
15Dere skal ikke gjøre urett i dommen, verken ved å vise deltakelse for den fattige eller gi ære til den mektige, men du skal dømme din neste med rettferdighet.
7Dere som gjør dom til malurt og forlater rettferdighet på jorden,
17Lær å gjøre godt; søk rettferdighet, bistå den undertrykte, døm de farløse, forsvar enken.
25Det må være langt fra deg å gjøre slik, å drepe de rettferdige sammen med de urettferdige: at de rettferdige skal være som de urettferdige, langt fra deg: Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?
3Er det godt for deg å undertrykke og forakte det du har formet med dine hender, mens du lyser over de ugudeliges råd?
23Da hør du fra himmelen og gjør og døm dine tjenere ved å betale den onde etter hans gjerninger, og rettferdiggjøre den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.
6Og himlene forkynner hans rettferdighet, for Gud selv er dommer. Sela.
1Så sier Herren: Hold dommen og praktiser rettferdighet, for min frelse er nær til å komme, og min rettferdighet til å bli åpenbart.
12For jeg kjenner de mange overtredelsene deres og de mektige syndene deres: De plager de rettferdige, tar imot bestikkelser, og vender de fattige i porten bort fra deres rett.
1Gi kongen dine dommer, Gud, og din rettferdighet til kongens sønn.
1Hør dette, dere prester; lytt, Israels hus; gi akt, hus av kongen; for dommen gjelder dere, fordi dere har vært en snare på Mispa og et garn utlagt over Tabor.
3Hvorfor blir vi regnet som dyr og ansett som skammelige i deres øyne?
9Hør dette, jeg ber dere, dere ledere av Jakobs hus og høvdinger av Israels hus, dere som avskyr rettferdighet og bøyer alt som er rett.
11Skal jeg regne dem som rene med urettferdige vekter og med en sekk av falske lodd?