Apostlenes Gjerninger 10:6
han bor hos en Simon som er garver, hvis hus ligger ved sjøen; han skal fortelle deg hva du må gjøre.
han bor hos en Simon som er garver, hvis hus ligger ved sjøen; han skal fortelle deg hva du må gjøre.
Han bor hos en Simon, en garver, som har huset sitt ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
Han bor som gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved havet. Han skal si deg hva du må gjøre.
Han bor hos Simon, en garver, som har hus ved havet; han vil forklare deg hva du skal gjøre.
Han bor hos en Simon, en skinnmaker, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du skal gjøre.
Han bor hos en som heter Simon, en garver, hvis hus er ved havet. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
Han bor hos en garver ved navn Simon, hvis hus ligger ved havet: han skal fortelle deg hva du må gjøre.
Han er gjest hos en viss Simon, en garver, hvis hus er ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
Han bor hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du bør gjøre.
‘Han oppholder seg hos en skinnmaker, Simon, som bor ved sjøen; han vil fortelle deg hva du bør gjøre.’
Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»
Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»
Han bor som gjest hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal si deg hva du bør gjøre.
He is staying as a guest with Simon, a tanner, whose house is by the sea. He will tell you what you must do.
Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
Han er til Herberge hos en vis Simon, en Garver, hvis Huus er ved Havet; han skal sige dig, hvad dig bør at gjøre.
He lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side: he shall tell thee what thou oughtest to do.
Han bor hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du bør gjøre.
He is staying with one Simon, a tanner, whose house is by the seaside: he will tell you what you ought to do.
Han bor hos en garver ved navn Simon, hvis hus ligger ved sjøen."
Han er gjest hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du bør gjøre.'
Han bor hos en garver som også heter Simon, og huset hans ligger ved sjøen.
som bor hos Simon, en garver, som har et hus ved sjøen.
he{G3778} lodgeth{G3579} with{G3844} one{G5100} Simon{G4613} a tanner,{G1038} whose{G3739} house{G3614} is{G2076} by{G3844} the sea side.{G2281}
He{G3778} lodgeth{G3579}{(G5743)} with{G3844} one{G5100} Simon{G4613} a tanner{G1038}, whose{G3739} house{G3614} is{G2076}{(G5748)} by{G3844} the sea side{G2281}: he{G3778} shall tell{G2980}{(G5692)} thee{G4671} what{G5101} thou{G4571} oughtest{G1163}{(G5748)} to do{G4160}{(G5721)}.
He lodgeth with one Simon a tanner whose housse is by ye see syde. He shall tell the what thou oughtest to doo.
which is at lodginge with one Symon a tanner, whose house lyeth by ye see syde: he shal tell ye, what thou oughtest to do.
Hee lodgeth with one Simon a Tanner, whose house is by the sea side: he shall tell thee what thou oughtest to doe.
He lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea syde: He shall tell thee what thou oughtest to do.
He lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side: he shall tell thee what thou oughtest to do.
He lodges with one Simon, a tanner, whose house is by the seaside.{TR adds "This one will tell you what it is necessary for you to do."}"
this one doth lodge with a certain Simon a tanner, whose house is by the sea; this one shall speak to thee what it behoveth thee to do.'
he lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side.
he lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side.
Who is living with Simon, a leather-worker, whose house is by the sea.
He lodges with one Simon, a tanner, whose house is by the seaside."
This man is staying as a guest with a man named Simon, a tanner, whose house is by the sea.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og stemmen talte til ham igjen for annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle felles.
16 Dette skjedde tre ganger; og karret ble igjen oppløftet til himmelen.
17 Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
18 Og de ropte og spurte om Simon, som er kalt Peter, var innlosjert der.
19 Mens Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: Se, tre menn søker deg.
20 Stå derfor opp, og gå ned og følg dem, uten å tvile; for jeg har sendt dem.
21 Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?
22 Og de sa: Kornelius hundremannen, en rettferdig mann og en som frykter Gud, og som har et godt vitnesbyrd blant hele den jødiske nasjon, ble advart av Gud ved en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.
23 Så kalte han dem inn og lot dem være i gjestebudet. Neste dag gikk Peter bort med dem, og visselige brødre fra Joppa fulgte med ham.
24 Og dagen etter kom de til Kaisarea. Kornelius ventet på dem og hadde sammenkalt sine slektninger og nære venner.
25 Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26 Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
27 Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
28 Og han sa til dem: Dere vet at det er en ulovlig ting for en jøde å holde selskap eller komme til en av et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noen menneske felles eller urent.
29 Derfor kom jeg til dere uten å protestere, så snart jeg ble sendt etter; jeg spør derfor hva årsak dere har sendt etter meg?
30 Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg inntil denne time; og ved niende time ba jeg i mitt hus, og, se, en mann sto foran meg i lysende klær,
31 Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
32 Send derfor til Joppa og kall hit Simon, som er kalt Peter; han bor i huset til en Simon garver ved sjøen; han, når han kommer, skal tale til deg.
33 Straks derfor sendte jeg til deg; og du har gjort vel i at du er kommet. Nå er vi alle her til stede foran Gud for å høre alt som er befalt deg av Gud.
1 Det var en viss mann i Kaisarea ved navn Kornelius, en hundremann av den avdelingen som ble kalt den italienske avdelingen,
2 en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus, som ga mye almisse til folket og ba til Gud alltid.
3 Han så i en visjon tydelig omkring den niende time på dagen en engel fra Gud komme inn til seg og si til ham: Kornelius.
4 Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almiser har steget opp til minne foran Gud.
5 Send nå menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter,
11 Og se, straks sto tre menn allerede ved huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12 Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Og han viste oss hvordan han hadde sett en engel i huset sitt, som sto og sa til ham: Send menn til Joppa og kall på Simon, som har tilnavnet Peter;
14 hvisker han skal fortelle deg ord, gjennom hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
42 Og det ble kjent over hele Joppa; og mange trodde på Herren.
43 Og det skjedde at han oppholdt seg mange dager i Joppa hos en Simon, garver.
7 Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine husfolk og en gudfryktig soldat blant dem som ventet på ham stadig,
8 Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.
4 Men Peter satte i gang å fortelle dem saken fra begynnelsen, og forklarte det for dem, og sa:
5 Jeg var i byen Joppa og ba: og i en åpenbaring så jeg et syn, et bestemt fartøy som kom ned, som om det var et stort duk, hengende ned fra himmelen ved fire hjørner; og det kom rett til meg:
6 Da jeg så på det, vurderte jeg, og så firbeinte dyr på jorden, og ville dyr, og krypdyr, og fugler fra luften.
8 Og engelen sa til ham: Bind beltet ditt og ta på deg sandalene dine. Og det gjorde han. Og han sa til ham: Legg på deg kappen din og følg meg.
6 Og han, skjelvende og forferdet, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
13 Og en røst kom til ham og sa: Stå opp, Peter; slakt og spis.
32 Og det skjedde mens Peter reiste gjennom alle distriktene, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
11 Og han så himmelen åpnet, og et visst kar som senket seg ned til ham, som en stor duk bundet sammen ved de fire hjørnene og sluppet ned til jorden.
16 Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.
46 For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,
6 Så kom han til Simon Peter; og Peter sa til ham: Herre, vasker du mine føtter?
9 Da sa Peter til henne, Hvordan er det at dere har blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravet mannen din står ved døren, og de vil bære deg ut.
14 Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
10 Og han sa til dem: "Hvor dere enn går inn i et hus, bli der til dere drar derfra."
10 Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte inn til byen, som åpnet seg av seg selv for dem; og de gikk ut og gikk videre gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
35 Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og vendte om til Herren.
12 Og han skal vise dere et stort rom på øverste etasje, ferdig innredet; der skal dere gjøre klar.