Apostlenes gjerninger 11:2
Og da Peter kom opp til Jerusalem, strides de som var av omskjærelsen med ham,
Og da Peter kom opp til Jerusalem, strides de som var av omskjærelsen med ham,
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham
Og da Peter kom opp til Jerusalem, ble de fra omskjæringen kritiske til ham.
Og da Peter kom opp til Jerusalem, stridte de som var av omskjærelsen med ham,
Da Peter kom opp til Jerusalem, kritiserte de omskårne ham og sa:
Og da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de troende av omskjærelsen med ham,
Da Peter kom opp til Jerusalem, ble han kritisert av de som tilhørte omskjæringen,
Da Peter kom opp til Jerusalem, kritiserte de som var av omskjærelsen ham og sa:
Og da Peter kom til Jerusalem, protesterte de omskårde mot ham.
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham
Da Peter kom opp til Jerusalem, tok de omskårne til å diskutere med ham.
So when Peter went up to Jerusalem, those who were of the circumcision group began to argue with him,
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å kritisere ham,
Og der Petrus kom op til Jerusalem, tvistede de, som vare af Omskjærelsen, med ham og sagde:
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
Da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de av omskjærelsen med ham.
And when Peter had come up to Jerusalem, those who were of the circumcision argued with him,
Da Peter kom opp til Jerusalem, tok de som var av omskjærelsen til orde mot ham,
Da Peter kom opp til Jerusalem, satte de omskårne seg imot ham.
Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de som holdt på omskjærelsen å diskutere med ham,
Og da Peter kom til Jerusalem, hadde de som holdt seg til omskjærelsen en diskusjon med ham,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
And when Peter was come vp to Ierusalem they of the circumcision reasoned wyth him
And whan Peter was come vp to Ierusalem, they that were of the circucision, chode with him,
And when Peter was come vp to Hierusalem, they of the circumcision contended against him,
And when Peter was come vp to Hierusalem, they that were of the circumcision contended agaynst hym,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
When Peter had come up to Jerusalem, those who were of the circumcision contended with him,
and when Peter came up to Jerusalem, those of the circumcision were contending with him,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
And when Peter was come up to Jerusalem, they that were of the circumcision contended with him,
And when Peter came to Jerusalem, those who kept the rule of circumcision had an argument with him,
When Peter had come up to Jerusalem, those who were of the circumcision contended with him,
So when Peter went up to Jerusalem, the circumcised believers took issue with him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem.
4Men Peter satte i gang å fortelle dem saken fra begynnelsen, og forklarte det for dem, og sa:
11Men da Peter kom til Antiokia, stod jeg ham imot ansikt til ansikt, fordi han hadde gjort noe galt.
12For før noen kom fra Jakob, spiste han sammen med hedningene; men da de kom, trakk han seg tilbake og skillte seg fra dem, for han fryktet dem som var av omskjærelsen.
7Men derimot, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, likesom evangeliet for de omskårne var betrodd Peter;
8(For han som virket effektivt i Peter til apostolatet for de omskårne, virket også sterkt i meg blant hedningene.)
9Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
1Og noen mennesker som kom ned fra Judea, lærte brødrene og sa: "Unntatt dere blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst."
2Da det derfor ble stor strid og diskusjon mellom dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste for å ta opp denne saken.
14Men da jeg så at de ikke vandret rett etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?
1Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
4Og da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og av apostlene og de eldste, og de forklarte alt som Gud hadde gjort med dem.
5Men det reiste seg noen av fariseernes parti, som trodde, og sa: "Det er nødvendig å omskære dem og pålegge dem å holde Moses' lov."
6Og apostlene og de eldste kom sammen for å overveie denne saken.
7Og da det hadde vært mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: "Brødre, dere vet at Gud for en tid tilbake valgte ut blant oss at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og tro."
45Og de troende fra omskjærelsen ble forundret, så mange som kom sammen med Peter, fordi i de hedningene også ble Den Hellige Ånds gave utøst.
46For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,
27Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange som var samlet.
23Så kalte han dem inn og lot dem være i gjestebudet. Neste dag gikk Peter bort med dem, og visselige brødre fra Joppa fulgte med ham.
24Og dagen etter kom de til Kaisarea. Kornelius ventet på dem og hadde sammenkalt sine slektninger og nære venner.
25Og da Peter skulle komme inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
14Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
15Og i de dagene reiste Peter seg blant disiplene og sa (det var omkring hundre og tjue sammenkomne):
24For vi har hørt at noen som er kommet ut fra oss, har forstyrret dere med ord, som uroliger deres sjeler, og sagt: "Dere må omskæreres og holde loven," som vi ikke hadde pålagt dem.
17Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
11Og se, straks sto tre menn allerede ved huset hvor jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.
12Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
18Da, etter tre år, gikk jeg opp til Jerusalem for å se Peter, og var hos ham i femten dager.
4Men mengden i byen var delt; noen holdt med jødene, men andre med apostlene.
3Paul ønsket å ta ham med seg; og han tok og omvendte ham, fordi jødene som var i de traktene kjente til at faren hans var greker.
16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbauset.
3Men hverken Titus, som var med meg og var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
8Og etter at han hadde forklart dem alt dette, sendte han dem til Joppa.
9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omtrent den sjette time.
11Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt som de jødiske folk forventet.
17Og da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
21Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?
8Da sa Peter, fylt med den hellige ånd, til dem: «Dere herskere for folket og eldre i Israel,
14Som apostlene som var i Jerusalem hørte at Samaria hadde mottatt Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem.
22Hva er så dette? Menneskemengden må nødvendigvis samles, for de vil høre at du er kommet.
15Men da de befalte dem å gå ut av rådet, rådde de sammen med hverandre,
10Fygria, og Pamfyli, i Egypt, og i områdene i Libya rundt Kyrene, og romerske innbyggere, jøder og proselytter,
18Og så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene hva som var blitt av Peter.
27Og de kom tilbake til Jerusalem; og mens han gikk i templet, kom de øverste prestene, skriftlærde og eldste til ham.
12Så mange som ønsker å se bra ut i kjødet, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
37Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
27Og skal ikke den uskjertede som er av natur, om den oppfyller loven, dømme deg, som bryter loven ved bokstaven og omskjæringen?
28For han er ikke jøde som er jøde utvortes; heller ikke er den omskjæring som er i kjødet, utvortes:
9Da steg det opp noen av synagogen som kalles Libertinernes synagoge, og fra Kyrene, og fra Alexandria, og noen fra Kilikia og Asia, som diskuterte med Stefanus.
7Og jeg hørte en stemme som sa til meg: Stå opp, Peter; slakt og spis.