Lukas 22:40
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da de kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse.»
When he came to the place, he said to them, "Pray that you may not enter into temptation."
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Men der han kom til Stedet, sagde han til dem: Beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he was at the place, he said to them, Pray that you do not enter into temptation.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And{G1161} when he was{G1096} at{G1909} the place,{G5117} he said{G2036} unto them,{G846} Pray that{G4336} ye enter{G1525} not{G3361} into{G1519} temptation.{G3986}
And{G1161} when he was{G1096}{(G5637)} at{G1909} the place{G5117}, he said{G2036}{(G5627)} unto them{G846}, Pray{G4336}{(G5737)} that ye enter{G1525}{(G5629)} not{G3361} into{G1519} temptation{G3986}.
And when he came to the place he sayde to the: praye lest ye fall into temptacio.
And whan he came thither, he sayde vnto the: Praye, that ye fall not in to teptacion.
And when hee came to the place, hee said to them, Pray, lest ye enter into tentation.
And when he came to the place, he sayde vnto them: pray, lest ye fall into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, ‹Pray that ye enter not into temptation.›
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
and having come to the place, he said to them, `Pray ye not to enter into temptation.'
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he came to the place, he said to them, Make a prayer that you may not be put to the test.
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
When he came to the place, he said to them,“Pray that you will not fall into temptation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41 Og han trakk seg tilbake fra dem om en steinkast, og falt på kne og ba,
42 og sa: Far, om du er villig, ta dette begeret bort fra meg; dog, ikke min vilje, men din, skje.
43 Og det viste seg en engel fra himmelen, som styrket ham.
44 Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
45 Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg,
46 og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.
36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går og ber der borte.
37 Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle sorg og angst.
38 Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden: bli her og våk med meg.
39 Og han gikk litt videre, og falt på ansiktet sitt og ba og sa: Å, min Far, hvis det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.
40 Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Kan dere ikke våke med meg en time?
41 Våk og be, så dere ikke kommer inn i fristelse: ånden er villig, men kjødet er svakt.
42 Han gikk bort igjen for annen gang og ba og sa: Å, min Far, hvis denne kalken ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.
43 Og han kom og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tynget.
44 Og han forlot dem, og gikk bort igjen og ba for tredje gang og sa de samme ordene.
45 Da kom han til disiplene sine og sa til dem: Sov nå og hvil dere: se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
34 Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.
35 Og han gikk litt lenger frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, skulle timen gå bort fra ham.
36 Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalken bort fra meg; dog ikke det jeg vil, men hva du vil.
37 Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39 Og han gikk igjen bort og ba, og sa de samme ordene.
40 Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Og han kom den tredje gangen og sa til dem: Sov nå og hvil dere; det er nok, timen er kommet; se, menneskesønnen blir overgitt til syndere.
42 Stå opp, la oss gå; se, han som foråder meg, er nær.
32 Og de kom til et sted som ble kalt Getsemane; og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg ber.
39 Og han gikk ut og dro, som han var vant til, til Oljebjerget; og hans disipler fulgte også etter ham.
1 Og det skjedde, da han ba på et bestemt sted, at da han holdt opp, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler.
2 Og han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Vår Far som er i himmelen, la ditt navn helliges. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.
36 Vær derfor våkne og be alltid, så dere kan bli regnet verdige til å flykte fra alt dette som skal skje, og til å stå framfor Menneskesønnen.
37 Og om dagen lærte han i templet; men om natten gikk han ut og overnattet på fjellet som kalles Oljeberget.
12 Og Jesus svarte og sa til ham: «Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.»
23 Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp på fjellet for å be, og da kvelden kom, var han der alene.
35 Og om morgenen, mens det ennå var natt, stod han opp og gikk ut, og dro til et øde sted, og der ba han.
12 Og det skjedde i de dagene, at han gikk ut på et fjell for å be, og han var der hele natten i bønn til Gud.
7 Jesus sa til ham: "Det er igjen skrevet: Du skal ikke friste Herrens, din Guds, navn."
31 Og Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har ønsket å ha dere, for å sile dere som hvete.
32 Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte; og når du er omvendt, styrk dine brødre.
4 Og tilgi oss våre synder, for vi tilgir også hver den som skylder oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.
1 Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron, hvor det var en hage, inn i hvilken han gikk, og disiplene hans.
46 Og da han hadde sendt dem bort, gikk han opp på fjellet for å be.
16 Men han tilbaketok seg i ødemarken og ba.
26 Og da de hadde sunget en sang, gikk de ut til Oljeberget.
28 Dere er de som har vært sammen med meg i mine prøvelser.
1 Da ble Jesus drevet av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen.
13 Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde; for ditt er riket, og makten, og æren, i all evighet. Amen.
8 Vær derfor ikke lik dem, for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham.
9 Og han førte ham til Jerusalem og satte ham på en høyde av tempelet og sa til ham: «Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra;»
33 Vær derfor på vakt, vær årvåken og be; for dere vet ikke når tiden er.
1 Og han talte til dem med en lignelse for å understreke at menneskene alltid skulle be, og ikke miste motet.