Lukas 22:40
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da de kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse.»
When he came to the place, he said to them, "Pray that you may not enter into temptation."
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Men der han kom til Stedet, sagde han til dem: Beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he was at the place, he said to them, Pray that you do not enter into temptation.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he came to the place he sayde to the: praye lest ye fall into temptacio.
And whan he came thither, he sayde vnto the: Praye, that ye fall not in to teptacion.
And when hee came to the place, hee said to them, Pray, lest ye enter into tentation.
And when he came to the place, he sayde vnto them: pray, lest ye fall into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, ‹Pray that ye enter not into temptation.›
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
and having come to the place, he said to them, `Pray ye not to enter into temptation.'
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he came to the place, he said to them, Make a prayer that you may not be put to the test.
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
When he came to the place, he said to them,“Pray that you will not fall into temptation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Og han trakk seg tilbake fra dem om en steinkast, og falt på kne og ba,
42og sa: Far, om du er villig, ta dette begeret bort fra meg; dog, ikke min vilje, men din, skje.
43Og det viste seg en engel fra himmelen, som styrket ham.
44Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
45Og da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene sine, fant han dem sovende av sorg,
46og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går og ber der borte.
37Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å føle sorg og angst.
38Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden: bli her og våk med meg.
39Og han gikk litt videre, og falt på ansiktet sitt og ba og sa: Å, min Far, hvis det er mulig, la denne kalken gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.
40Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Kan dere ikke våke med meg en time?
41Våk og be, så dere ikke kommer inn i fristelse: ånden er villig, men kjødet er svakt.
42Han gikk bort igjen for annen gang og ba og sa: Å, min Far, hvis denne kalken ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.
43Og han kom og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tynget.
44Og han forlot dem, og gikk bort igjen og ba for tredje gang og sa de samme ordene.
45Da kom han til disiplene sine og sa til dem: Sov nå og hvil dere: se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
34Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.
35Og han gikk litt lenger frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, skulle timen gå bort fra ham.
36Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalken bort fra meg; dog ikke det jeg vil, men hva du vil.
37Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39Og han gikk igjen bort og ba, og sa de samme ordene.
40Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Og han kom den tredje gangen og sa til dem: Sov nå og hvil dere; det er nok, timen er kommet; se, menneskesønnen blir overgitt til syndere.
42Stå opp, la oss gå; se, han som foråder meg, er nær.
32Og de kom til et sted som ble kalt Getsemane; og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg ber.
39Og han gikk ut og dro, som han var vant til, til Oljebjerget; og hans disipler fulgte også etter ham.
1Og det skjedde, da han ba på et bestemt sted, at da han holdt opp, sa en av disiplene til ham: Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte sine disipler.
2Og han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Vår Far som er i himmelen, la ditt navn helliges. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.
36Vær derfor våkne og be alltid, så dere kan bli regnet verdige til å flykte fra alt dette som skal skje, og til å stå framfor Menneskesønnen.
37Og om dagen lærte han i templet; men om natten gikk han ut og overnattet på fjellet som kalles Oljeberget.
12Og Jesus svarte og sa til ham: «Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud.»
23Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp på fjellet for å be, og da kvelden kom, var han der alene.
35Og om morgenen, mens det ennå var natt, stod han opp og gikk ut, og dro til et øde sted, og der ba han.
12Og det skjedde i de dagene, at han gikk ut på et fjell for å be, og han var der hele natten i bønn til Gud.
7Jesus sa til ham: "Det er igjen skrevet: Du skal ikke friste Herrens, din Guds, navn."
31Og Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har ønsket å ha dere, for å sile dere som hvete.
32Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte; og når du er omvendt, styrk dine brødre.
4Og tilgi oss våre synder, for vi tilgir også hver den som skylder oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.
1Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron, hvor det var en hage, inn i hvilken han gikk, og disiplene hans.
46Og da han hadde sendt dem bort, gikk han opp på fjellet for å be.
16Men han tilbaketok seg i ødemarken og ba.
26Og da de hadde sunget en sang, gikk de ut til Oljeberget.
28Dere er de som har vært sammen med meg i mine prøvelser.
1Da ble Jesus drevet av Ånden ut i ørkenen for å bli fristet av djevelen.
13Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde; for ditt er riket, og makten, og æren, i all evighet. Amen.
8Vær derfor ikke lik dem, for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham.
9Og han førte ham til Jerusalem og satte ham på en høyde av tempelet og sa til ham: «Hvis du er Guds Sønn, kast deg ned herfra;»
33Vær derfor på vakt, vær årvåken og be; for dere vet ikke når tiden er.
1Og han talte til dem med en lignelse for å understreke at menneskene alltid skulle be, og ikke miste motet.