1 Korinterne 7:26
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av det som tynger oss, nemlig at det er godt for en mann å være slik han er.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av det som tynger oss, nemlig at det er godt for en mann å være slik han er.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: Det er godt for et menneske å være slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: at det er godt for et menneske å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nøden, at det er godt for et menneske å være slik som det er.
Jeg mener derfor at dette er godt for den nåværende nød, jeg sier at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt for en mann å være slik i denne nød, at han står fast.
Jeg antar derfor at dette er godt med tanke på den nåværende nød, jeg sier, at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt, fordi vi er i en vanskelig tid, at det er bra for en person å leve slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nærværende nød, at det er godt for en mann å forbli slik han er.
Jeg mener at det, på grunn av krisen som er kommet over oss, er godt for en mann å leve slik han er.
Jeg tror derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nød, at det er godt for en mann å være slik.
Jeg anser derfor, for den nåværende vanskelige situasjonen, at det er bra for en mann å være slik.
Jeg mener altså at dette er godt på grunn av den nåværende nød: det er best for en mann å bli slik han er.
Jeg mener altså at dette er godt på grunn av den nåværende nød: det er best for en mann å bli slik han er.
Jeg mener derfor at det, på grunn av den nåværende nøden, er godt for en person å bli i sin nåværende tilstand.
Because of the present distress, I think it is good for a person to remain as they are.
Jeg mener at det er godt for en mann å forbli som han er på grunn av den nåværende nøden.
Jeg mener altsaa, at dette er godt formedelst den nærværende Nød, at det er godt for et Menneske at være saaledes.
I suppose therefore that this is good for the present distress, I say, that it is good for a man so to be.
Jeg mener at det er godt, på grunn av de nåværende vanskeligheter, at det er godt for en mann å være slik.
I suppose therefore that this is good because of the present distress—that it is good for a man to remain as he is.
I suppose therefore that this is good for the present distress, I say, that it is good for a man so to be.
Jeg tror derfor, på grunn av den nød som er over oss, at det er godt for en mann å være som han er.
Jeg mener derfor at det er godt på grunn av dagens situasjon - det er godt for en mann å være slik.
Etter min mening, på grunn av de nåværende problemene, er det godt for en mann å forbli som han er.
I think{G3767} therefore{G3767} that this{G5124} is{G5225} good{G2570} by{G1223} reason of the distress{G318} that is{G5225} upon{G1764} us, [namely,] that{G3754} it is good{G2570} for a man{G444} to be{G1511} as he is.
I suppose{G3543}{(G5719)} therefore{G3767} that this{G5124} is{G5225}{(G5721)} good{G2570} for{G1223} the present{G1764}{(G5761)} distress{G318}, I say, that{G3754} it is good{G2570} for a man{G444} so{G3779} to be{G1511}{(G5750)}.
I suppose that it is good for the present necessite. For it is good for a ma so to be.
I suppose it is good for ye present necessite: for it is good for a man so to be.
I suppose then this to bee good for the present necessitie: I meane that it is good for a man so to be.
I suppose therfore that it is good for the present necessitie: for I say it is good for a man so to be.
I suppose therefore that this is good for the present distress, [I say], that [it is] good for a man so to be.
I think that it is good therefore, because of the distress that is on us, that it is good for a man to be as he is.
I suppose, therefore, this to be good because of the present necessity, that `it is' good for a man that the matter be thus: --
I think therefore that this is good by reason of the distress that is upon us, [namely], that it is good for a man to be as he is.
In my opinion then, because of the present trouble, it is good for a man to keep as he is.
I think that it is good therefore, because of the distress that is on us, that it is good for a man to be as he is.
Because of the impending crisis I think it best for you to remain as you are.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men dette sier jeg som en tillatelse, ikke som en befaling.
7 Jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg selv. Men hver har sin egen gave fra Gud, en på denne måten, en annen på den måten.
8 Men til de ugifte og enker sier jeg: Det er godt for dem om de forblir som jeg.
9 Men hvis de ikke kan være avholdne, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Men til de gifte befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kone ikke skal forlate sin mann,
11 (men hvis hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller la henne bli forsonet med sin mann); og at mannen ikke skal forlate sin kone.
12 Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Om en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo med ham, skal han ikke forlate henne.
13 Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo med henne, skal ikke forlate mannen sin.
27 Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli fri. Er du fri fra en kone? Søk ikke en kone.
28 Men dersom du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men slike vil ha trengsler i kjødet, og jeg vil spare dere.
29 Men dette sier jeg, brødre, at tiden er kort: at de som har koner skal være som om de ikke hadde noen,
30 og de som gråter, som om de ikke gråt; og de som gleder seg, som om de ikke gledet seg; og de som kjøper, som om de ikke eide,
31 og de som bruker verden, som om de ikke misbrukte den; for denne verdens skikkelse forgår.
32 Men jeg vil at dere skal være fri fra bekymringer. Den som er ugift, tenker på det som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren;
33 men den som er gift, tenker på det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone,
34 og er delt. Likeså er den ugifte kvinne og jomfruen opptatt av det som hører Herren til, at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, tenker på det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35 Og dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å fange dere i snare, men for det som er sømmelig, og at dere kan tjene Herren uten distraksjon.
36 Men hvis noen mener at han oppfører seg usømmelig mot sin jomfrudatter, hvis hun er i ferd med å bli for gammel, og behovet krever det, la ham gjøre som han vil; han synder ikke; la dem gifte seg.
37 Men den som står fast i sitt hjerte, har ingen nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å bevare sin jomfrudatter, han gjør godt.
38 Den som derfor gir sin jomfrudatter i ekteskap, gjør godt; og den som ikke gir henne i ekteskap, gjør bedre.
39 En kone er bundet så lenge hennes mann lever; men hvis mannen er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
40 Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
24 Brødre, la hver mann, hvor han ble kalt, forbli der hos Gud.
25 Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren; men jeg gir min mening, som en som har fått barmhjertighet fra Herren til å være pålitelig.
1 Når det gjelder de tingene dere skrev om: Det er godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2 Men, på grunn av utukt, la hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
10 Hans disipler sa til ham: Hvis saken står slik mellom mann og hustru, er det ikke tilrådelig å gifte seg.
20 La hver mann forbli i den kalling han ble kalt.
21 Ble du kalt som slave? Bekymre deg ikke for det; men hvis du kan bli fri, bruk det heller.
15 Men hvis den ikke-troende forlater, la ham forlate; en bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller: Gud har kalt oss til fred.
16 For hvordan vet du, kone, om du vil redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du vil redde kona di?
17 Som Herren har tildelt hver, som Gud har kalt hver, slik skal han vandre. Og slik bestemmer jeg i alle menighetene.
18 Var noen kalt mens han var omskåret? La ham ikke oppheve det. Ble noen kalt i uomskjærelse? La ham ikke bli omskåret.
22 Men hvis det å leve i kjødet og å bære frukt av mitt arbeid, hva skal jeg da velge? Jeg vet ikke det.
23 For jeg står mellom de to, jeg har lengsel etter å bli forlatt og være med Kristus, for det er langt bedre;
24 men å bli i kjødet er mer nødvendig for deres skyld.
1 Eller vet dere ikke, brødre (jeg taler til dem som kjenner loven), at loven har makt over et menneske så lenge han lever?
2 For en kvinne som har en ektemann, er bundet av loven til mannen så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra ektemannens lov.
3 Så hvis hun blir med en annen mann mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryterinne. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryterinne selv om hun blir med en annen mann.
15 Men jeg har ikke brukt noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg; for det ville være bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min ros til ingenting.
15 Kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en kort stund, for at du skulle ha ham for alltid,
27 Det er godt for en mann at han bærer åket i sin ungdom.
20 For jeg har ingen likesinnet som virkelig bryr seg om hvordan det går med dere.
13 Jeg sier ikke dette for at andre skal ha lettvint og dere ha byrder,
11 Likevel er ikke kvinnen uten mannen, heller ikke mannen uten kvinnen, i Herren.
12 Alt er tillatt for meg, men ikke alt er nyttig. Alt er tillatt for meg, men jeg vil ikke la noe få makt over meg.
4 Ingen soldat i tjeneste blander seg inn i sivile saker; han ønsker å behage den som verver ham.
3 Men for meg betyr det veldig lite om jeg blir dømt av dere eller av menneskers bedømmelse; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
8 Derfor, selv om jeg har full frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som sømmer seg,
2 En tilsynsmann må derfor være uklanderlig, én kvinnes mann, sindig, edruelig, velordnet, gjestfri, i stand til å undervise;