2 Mosebok 15:16
Redsel og angst faller på dem; ved din arms storhet blir de som stein; til ditt folk går over, Herre, til folket går over som du har vunnet.
Redsel og angst faller på dem; ved din arms storhet blir de som stein; til ditt folk går over, Herre, til folket går over som du har vunnet.
Gru og redsel skal falle over dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går forbi, Herre – til det folket du har kjøpt, går forbi.
Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
Redsel og skrekk falt over dem; ved din mektige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.
Redsel og frykt falt på dem; på grunn av din mektige arm ble de stumme som stein, inntil ditt folk gikk forbi, Herre, inntil det folket du vant deg, gikk forbi.
Frykt og redsel skal falle på dem; ved din arms storhet skal de bli stille som stein, til ditt folk går over, Herre, til det folk du har kjøpt, går over.
Frykt og forferdelse skal falle over dem; ved storheten av din arm skal de være stille som en stein; inntil ditt folk passerer, o Herre, inntil folket passerer, som du har kjøpt.
Frykt og redsel kom over dem; ved din armstyrke skal de være stille som en stein, til ditt folk, Herre, går over, til folket du har kjøpt går over.
«Skrekk og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de stille som stein. Inntil ditt folk, Herre, går forbi, inntil det folk du skapte, har gått forbi.»
Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet.
Frykt og skrekk vil ramme dem; ved styrken i din arm skal de bli stillestående som stein, inntil ditt folk har passert, o Herre, inntil de du har forløst, har krysset.
Frykt og redsel skal falle over dem; på grunn av din sterke arm skal de bli stille som en stein, til ditt folk går over, Herre, til folket går over, som du har vunnet.
Frykt og redsel falt over dem. Ved din mektige arm ble de tause som stein, til ditt folk går forbi, Herre, til ditt folk som du kjøpte, går forbi.
Terror and dread fall upon them; by the greatness of Your arm, they are still as a stone, until Your people pass by, LORD, until the people You have purchased pass by.
Frykt og redsel falt over dem; ved din sterke arm ble de som stein til ditt folk gikk forbi, Herre, til dette folk du skapte gikk forbi.
Forfærdelse skal falde over dem, og Frygt; ved din Arms Magt skulle de tie som en Steen, indtil dit Folk, Herre, kommer over, til det Folk kommer over, som du haver forhvervet.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of thine arm they shall be as still as a stone; till thy people pass over, O LORD, till the people pass over, which thou hast purchased.
Frykt og angst skal komme over dem; ved størrelsen av din arm skal de bli stille som steiner, inntil ditt folk går over, O Herre, inntil folket du har kjøpt, går over.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of your arm they shall be as still as a stone; till your people pass over, O LORD, till the people pass over whom you have purchased.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of thine arm they shall be as still as a stone; till thy people pass over, O LORD, till the people pass over, which thou hast purchased.
Frykt og redsel falt over dem. Ved din arms storhet ble de tause som stein, til folket ditt gikk forbi, Herre, til folket du hadde kjøpt, gikk forbi.
Reddsel og frykt falt på dem; ved din arms storhet ble de stille som stein, til ditt folk går over, Jehova, til folket du har lovet går over.
Frykt og sorg kom over dem; ved styrken av din arm ble de stille som stein; inntil ditt folk gikk over, Herre, inntil folket du har gjort til ditt gikk over.
Let feare and dreade fall apon the thorow the greatnesse off thyne arme, and let them be as styll as a stone, while thy people passe thorow o Lorde while the people passe thorowe, which thou hast goten.
Let feare and drede fall vpon them thorow thy greate arme, that they maye be as styll as a stone, tyll thy people (O LORDE) be gone thorow, tyll yi people whom thou hast gotten, be gone thorow.
Feare and dread shall fall vpon them: because of the greatnesse of thine arme, they shalbe stil as a stone, till thy people passe, O Lord: til this people passe, which thou hast purchased.
Feare & dreade shal fall vpon them, in the greatnesse of thine arme they shalbe as styll as a stone, tyll thy people passe through, O Lorde, whyle this people passe through which thou hast gotten.
Fear and dread shall fall upon them; by the greatness of thine arm they shall be [as] still as a stone; till thy people pass over, O LORD, till the people pass over, which thou hast purchased.
Terror and dread falls on them. By the greatness of your arm they are as still as a stone; Until your people pass over, Yahweh, Until the people pass over who you have purchased.
Fall on them doth terror and dread; By the greatness of Thine arm They are still as a stone, Till Thy people pass over, O Jehovah; Till the people pass over Whom Thou hast purchased.
Terror and dread falleth upon them; By the greatness of thine arm they are as still as a stone; Till thy people pass over, O Jehovah, Till the people pass over that thou hast purchased.
Fear and grief came on them; by the strength of your arm they were turned to stone; till your people went over, O Lord, till the people went over whom you have made yours.
Terror and dread falls on them. By the greatness of your arm they are as still as a stone-- until your people pass over, Yahweh, until the people pass over who you have purchased.
Fear and dread will fall on them; by the greatness of your arm they will be as still as stone until your people pass by, O LORD, until the people whom you have bought pass by.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.
13I din kjærlighet har du ledet folket du har frikjøpt: du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
14Folkene har hørt, de skjelver: Skjelving har grepet innbyggerne i Filistland.
15Da ble Edoms høvdinger lammet av frykt; Moabs mektige menn, skjelving grep dem: Alle innbyggerne i Kanaan er tynget av frykt.
17Du vil føre dem inn, og plante dem på ditt arvs fjell, stedet, Herre, som du har gjort klart for å bo i, din helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt.
25Ingen skal kunne stå seg mot dere: Herren deres Gud skal legge frykt og redsel for dere over hele det landet dere trår på, slik som han har lovet dere.
13Men Moses sa til folket: «Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil utføre for dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se mer.»
14«Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
29Likevel er de ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og med din utstrakte arm.
5De store dyp dekket dem: De sank ned i dypet som en stein.
6Din høyre hånd, Herre, er strålende i makt, din høyre hånd, Herre, knuser fienden.
7Og i din storslåtte herlighet omstyrter du dem som reiser seg mot deg: Du sender ut din vrede, den fortærer dem som halm.
2Folkeslagene skal ta dem med og føre dem til deres sted, og Israels hus skal eie dem i Herrens land som tjenere og tjenestepiker. De skal fange dem som fanget dem, og de skal herske over sine undertrykkere.
3Og det skal skje den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg og fra din urolige tjeneste der du var gjort til slave,
15Du har med din arm forløst ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela.
16Vannet så deg, Gud, vannet så deg og ble redd: Dypene skalv også.
5Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
15Hvorfor er dine sterke blitt feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem.
21Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm, og med stor frykt.
10Du blåste med din vind, havet dekket dem: De sank som bly i de mektige vannene.
11Du delte havet foran dem, så de gikk gjennom sjøens midte på tørr grunn; og de som forfulgte dem kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.
53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet overveldet deres fiender.
18Da skal du ikke være redd for dem; husk godt hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt,
19de store prøvelsene som dine øyne så, og tegnene og underne og den sterke hånden og den utstrakte armen som Herren din Gud brukte for å føre deg ut: slik vil Herren din Gud gjøre med alle folkene du er redd for.
15Herren, hærskarenes Gud, skal beskytte dem; og de skal sluke, og tråkke ned slyngestenene; de skal drikke og bråke som av vin; de skal fylles som skåler, som hjørnene på alteret.
16Herren deres Gud skal redde dem den dagen som sin flokk; for de skal være som edelstener i en krone, hevet høyt over hans land.
4Og Herren vil gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med deres land, som han ødela.
5Og Herren vil gi dem over til dere, og dere skal gjøre med dem i henhold til alt det budet jeg har gitt dere.
35Alle øyboerne er forskrekket over deg, og deres konger er fulle av redsel; de er opprørte i ansiktet.
25I dag vil jeg begynne å legge frykt for deg og redsel for deg over folkene under hele himmelen, som skal høre om deg, og skal skjelve og være i angst på grunn av deg.
38Egypt gledet seg da de dro av sted; For frykt for dem hadde falt over dem.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.
36Men Herren, som førte dere opp fra Egyptens land med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, og for ham skal dere bøye dere, og til ham skal dere ofre.
15Herren skal fullstendig utslette tungen av det egyptiske hav; med sin brennende ånd skal han svinge sin hånd over elven, og slå den i syv strømmer, slik at folk kan gå over skoene tørre.
8Og Herren sa til Josva: «Frykt dem ikke, for jeg har gitt dem i din hånd; ingen av dem skal kunne stå imot deg.»
16Folkene skal se og skamme seg over all sin makt; de skal legge hånden på munnen; deres ører skal være døve.
17De skal slikke støv som en slange; som jordens kryp skal de komme skjelvende ut av sine lukkede steder; de skal komme med frykt til Herren vår Gud og være redde for deg.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
9Hans klippe skal gå bort på grunn av frykt, og hans fyrster skal bli forskrekket ved banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion, og hans ovn er i Jerusalem.
31Og da Israel så det store verket som Herren hadde gjort mot egypterne, fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
16Jeg hørte, og min kropp skalv, mine lepper dirret ved lyden; råttenhet trengte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto; for jeg må vente i stillhet på trengselens dag, for oppkomsten av folket som angriper oss.
9og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
5Hvorfor har jeg sett det? De er forvirret og har vendt seg tilbake; deres sterke menn er slått ned og har flyktet og ser ikke tilbake: redselen er overalt, sier Herren.
14Og jeg vil la dem gå med dine fiender inn i et land som du ikke kjenner; for en ild er opptent i min vrede, som skal brenne mot dere.
27Jeg vil sende min skrekk foran deg og vil skremme alle de folk som du kommer til, og jeg vil få alle dine fiender til å snu ryggen til deg.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren og frykt ikke folkene i landet, for de er som brød for oss. Deres beskyttelse er tatt bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.
10Og alle jordens folk skal se at du er kalt ved Herrens navn, og de skal frykte deg.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde og frykt ikke for dem.
10Fjellene så deg og ble redde; vannets storm gikk forbi; dypet hevet sin røst, og løftet sine hender mot himmelen.
11Og han vil gå gjennom nødens hav, og vil slå bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørke opp; Assyrias stolthet skal bli brakt ned, og Egypts herskers stav skal forsvinne.